Tapet på grunn av lakselus er dermed redusert fra 10 prosent i 2010-14, til 2 prosent for 2018. Det kommer frem i rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltningen nr. 12 som måler effekt av lakselus i innsiget til 168 bestander i 2018 og 169 bestander i 2010–14.
– Den store forskjellen fra perioden 2010–14 og i fjor, var de store effektene i Midt-Norge. Færre bestander var påvirket i 2018, og innsiget av laks til de store elvene i Trøndelag var ikke like påvirket av lus som tidligere. Reduksjonen i tapet der, slår mye inn i statistikken, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i Norsk institutt for naturforskning (NINA) til IntraFish.
Mer konsentrert problem
Men det er fortsatt områder der flere bestander har stor til moderat påvirkning av tap på grunn av lakselus.
– Det vi så i 2018 var at det var mer konsentrert utbredelse av problemet. Flere bestander på Sunnmøre og i Sognefjorden ble hardere påvirket. Også i Hardanger er det fortsatt bestander der lakselus har stor påvirkning. Samtidig er det bestander i disse områdene som er lite påvirket, sier Forseth.
I rapporten kommer det frem at lakseinnsiget de siste 12 årene har vært generelt lavt, inkludert i 2018. Mens det tidlig på 80-tallet var et årlig innsig på 1 million laks, er dette nå halvert til rundt en halv million årlig. Og variasjonene i de ulike områdene langs kysten er store.
Røde elver i Sognefjorden og Hardanger
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har delt Norge inn i fire regioner, Sør-Norge (fra Østfold til og med Rogaland), Vest-Norge (fra og med Hordaland til Stad i Sogn og Fjordane), Midt-Norge (fra Stad til Vesterålen) og Nord-Norge (fra Vesterålen til grensa mot Russland). Laks fra Tanavassdraget utgjør en stor del av laksen i Nord-Norge, og har hatt en annerledes bestandsutvikling. Innsiget til Tanavassdraget er derfor beregnet for seg.
– Vi har ikke sett på hvordan tapet fordeler seg på de ulike produksjonsområdene, men i Sognefjorden er det store bestander som har stor påvirkning fra lakselus. I Hardanger er det ikke store bestander, og tap på grunn av lakselus får dermed stor påvirkning. Det same gjelder for Sunnmøre der bestandene er små, forteller Forseth.
1,1 prosent tap i Sør-Norge
I Sør-Norge ble innsiget beregnet til 144.000 laks i 2018. Ifølge tall fra Forseth var tapet av innsiget i dette området på rundt 1.600 laks. Tapet på grunn av lakselus var dermed rundt 1,1 prosent.
I region Vest-Norge er estimert tap på grunn av lus på 5.100. Innsiget til denne regionen i 2018 var 31.000 og ville altså ha vært 36.100 om det ikke var for lus. Tapet var dermed på 16,5 prosent om er regner ut fra hvor mye innsiget faktisk var på eller 14,1 prosent om en tar utgangspunkt i hvor stort innsiget skulle ha vært uten tap.
Det totale innsiget til Midt-Norge var på rundt 185.000 laks, mens tapet var på 4.400. Tapet var dermed på 2,4 prosent med utgangspunkt i det faktiske innsiget, eller 2,3 prosent om en tar utgangspunkt i hva innsiget skulle vært.
Innsiget til elvene i Nord-Norge uten Tanavassdraget er beregnet til cirka 138.000 i 2018. For Tanavassdraget er innsiget beregnet til 72.000 laks. Tapet her var på 500. Tapet utgjorde dermed under 0,4 prosent om en holder Tanavassdraget utenfor.
– Problemet med tap på grunn av lakselus har krympet i utbredelse. Det har høy effekt i Vest-Norge, og det må vurderes grep for å kunne opprettholde fiske i vassdragene. Om det høstbare overskuddet vaker mellom 10 og 30 prosent, så er det vanskelig å vurdere og komme med anbefalinger. Vi kan fort bomme kraftig på anbefalingen av fiske med så små marginer. Nå skal rådet for beskatning av laks opp til revisjon både for elv og sjø. Det vil ta et par års tid. Fra 2021 vil det komme nye fiskeregler over hele landet, forteller Forseth.
