– Den økonomiske situasjonen i Norge knyttet til koronakrisen, lavere oljepris og meget høy arbeidsledighet tilsier en ekstra fokus på moderasjon i selskaper med statlig eierandel, heter det i brevet som IntraFish har fått innsyn i. Brevet er gått til styrelederne i Norges sjømatråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og forskningsetaten Nofima‎.

Økning

De statlige toppleder-lønningen økte med 4,8 prosent i fjor, mens den vanlige lønnsveksten steg med 3,6 prosent, ifølge Dagens Perspektiv. Det førte til at Senterpartiet i vinter stilte forslag om å begrense topplønningene i staten. De ville fryse dagens lederlønninger, og tilby nye ledere maks i staten opp til 1,5 millioner kroner. Forslaget fikk ikke flertall, men Stortinger påla regjeringen å sikre at lønningene ikke overskred det som er gjennomsnitt lønnsutvikling i samfunnet.

Det er dette som har fått Ingebrigtsen til å sende ut brevet til de statlige etatene. I brevet skriver Ingebrigtsen at han minner om at lønnen i selskap hvor staten er en betydelig eier skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende.

Har sendt brev: Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen Foto: Anders Furuset

– Dette brevet er bare full av fine ord, og jeg tror ikke det får noen betydning for lønnsfastsettelsen for statlige ledere. Brevet fremstår mest som et pliktløp, sier Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i finanskomiteen til IntraFish/Fiskeirbladet. Det var han som i vinter fremmet forslaget om lønnsfrys for statlige ledere.

Kan gå til det private

Han får støtte av Torgier Knag-Fylkesnes (SV), som mener staten ikke trenger ledere som tjener det enkelte leder i statlige sjømatselskap tjener.

– Ingen bør tjene mer enn statsministeren, men jeg har ikke tro på at dette brevet vil gjøre noen forskjell. Vi har sett haugevis av slike brev, uten at det har endret på noe. Vi har statlig lønnsfest, noe som ikke hører noen steder hjemme, sier han til IntraFish/Fiskeirbladet.

Fylkesnes mener at ledere som krever så høye lønninger ikke er de riktige folkene til å jobbe i staten. – De kan gå til det private, sier han.

God vekst

Ifølge årsrapportene fra de tre selskapene, fikk øverste leder følgende samlede godtgjørelse som vist under. Samlet godtgjørelse er hovedsakelig lønn, men inkluderer også frynsegoder som verdi av eventuell firmabilavtale, verdi av pensjonsavtale og lignende.

Bedrift Leder Godtgjørelse 2018 Godtgjørelse 2019
Norges sjømatråd Renate Larsen 2,57 mill. 2,70 mill.
FHF Geir Andreassen 1,90 mill. 1,95 mill.
Nofima Øyvind Fylling-Jensen 2,57 mill. 2,64 mill.

Ifølge Dagens Perspektiv har lederlønningene i staten i snitt de siste fem årene økt med 3,9 prosent per år, mens gjennomsnittet for alle arbeidstagere i Norge har ligget på 2,7 prosent.

– Vi må forholde oss til at lønningene skal være konkurransedyktige, men vi må samtidig vise moderasjon, sier Janne Grethe Strand Aasnæs, styreleder i FHF til IntraFish/Fiskeribladet.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup har det overordnede arbeidsgiveransvaret i staten. Han bekrefter at det er et mål at ikke lederlønningene i staten skal vokse mer enn befolkningen for øvrig.

– Jeg følger nøye med på utviklingen av lederlønninger i staten. Jeg er opptatt av at lederlønnsutviklingen over tid holder seg innen frontfagsnormen, ut

– Vil forholde med til henstillingen

Marianne E. Johnsen er styreleder i Norges sjømatråd. Hun kommenterer saken via en tekstmelding.

– Jeg registrerer at det har kommet en generell henstilling for fiskeri- og sjømatministeren vedrørende moderasjon i godtgjørelse til ledende ansatte. Jeg har forhold meg til tidligere henstillinger og vil selvfølgelig også forholde meg til denne, skriver Johnsen.

Styrelederen skriver at «Norges sjømatråd tilbyr konkurransedyktige betingelser og er ikke lønnsledende».

– Får ledelsen lønnsøkning i år?

– Det er ikke gjennomført lønnsoppgjør for noen ansatte. Vi avventer alle til høsten, svarer Johnsen.

Tar signalene

Styreleder Janne Grethe Strand Aasnæs i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (‎FHF) forteller at de har god kontakt med departementet om lønnsutviklingen forledelsen i FHF, og at det ikke kom noen merknader rundt lønnen i årsrapporten,

– Vi har lønnsregulering for toppleder først over jul, men vi tar selvsagt signalene fra statsråden på alvor. Han ber om oss om moderasjon, og det vil vi forholde oss til, sier hun og påpeker at det ikke er noe nytt at regjeringen har kommet med slike henstillinger.

– Hva tenker du om forslaget til SV og Sp om lønnsfrys og lønnstak?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere. Vi forholder oss til nivået på andre statlige lederlønninger og er klar over at det er konkurranse om dyktige medarbeidere. Vi skal ikke være lønnsledende, sier hun.

Vil anmode til moderasjon

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier at brevet ble sendt for å anmode styrene om å vise måtehold i lederlønningene.

– Vi er i en situasjon hvor det er veldig, veldig mange arbeidsledige. Da synes vi at det er viktig å gå foran med et godt eksempel. Det ligger også an til et nulloppgjør for Stortinget og regjeringen, sier han.

– Mener du at også lederne i de tre selskapene også bør ha nulloppgjør?

– Jeg kan ikke gjøre styrets oppgave, men som eier har jeg via det brevet gjort styrene oppmerksom på at de må være ekstra oppmerksomme på det med moderat lønnsoppgjør for lederne.

– I FHF med 18 ansatte, har lederen høyere lønn enn statsråden? I Sjømatrådet og Nofima har de enda høyere enn FHF. Er det riktig?

– Det har jeg ikke noe formening om. Det er ofte en forhistorie, og folk kan ha en lønn der de kommer fra. Det er styrene som håndterer.

– Er det andre statsråder som har gjort tilsvarende for selskap de har ansvar for?

– Nei, ikke meg bekjent.

– Gjør dere selv noen offer? Dropper dere for eksempel sommerfesten?

– Den er avlyst grunnet korona, men uansett er det svært måteholdne sommerfester i departementet.

Renate Larsen i Sjømatrådet ønsker ikke å kommentere saken og henviser til sin styreleder. Heller ikke Geir Andreassen i FHF ønsker å kommentere saken.

Dette gjør de

  • Norges sjømatråd (ofte kalt Sjømatrådet) har hovedkontor i Tromsø, og fiskeriutsendinger i 13 markeder. Jobber med markedsføring av norsk sjømat, samt markedsovervåkning og analyser. Hadde i 2019 et totalbudsjett på rundt 400 millioner kroner. Inntektene kommer fra en lovpålagt eksportavgift for sjømat.
  • Nofima er en forskningsinstitusjon med kontorer blant annet i Tromsø og på Ås. Virksomheten er delt inn i tre divisjoner, Mat, Sjømat og Akvakultur. Selskapet driver mye oppdragsfinansiert forskning. I 2019 hadde de 388 ansatte. Nærings- og fiskeridepartementet eier 56,8 prosent.
  • FHF er fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Det er et aksjeselskap heleid av Nærings- og fiskeridepartementet. Organisasjonen kjøper næringsrettet forskning og utvikling relatert til fiskeri og havbruk. FHF får i likhet med Sjømatrådet finansiering via en lovpålagt eksportavgift. Budsjettet i 2019 var rundt 320 millioner kroner. FHF har knapt 20 ansatte, og hovedkontor i Oslo.