Mandag arrangerte Nærings- og fiskeridepartementet sitt lenge omtalte «oppvaskmøte» om rømminger i laksenæringen. Tross tema, var stemningen relativt god.

- Vi merker oss at været i Trondheim er så godt at Sjømatbedriftene har åpnet verandadøren, sa fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen til Robert Eriksson og Ketil Hestad som var med på videolink.

Må betale

Tidligere på dagen hadde Ingebrigtsen sendt ut en pressemelding om at oppdrettsnæringen må betale mer når fisk rømmer. Det skjer ved at Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (Ouro) automatisk må dekke kostnader Fiskeridirektoratet har med å fiske ut oppdrettslaks av elver.

IntraFish meldte 8. september at det er rømt drøyt 2,1 millioner laks fra norske merder de siste ti årene. Det er et høyt tall, men likevel under 1 promille av all laksen. Dette er rapporterte rømminger – det reelle tallet er trolig langt høyere. En stor del av hendelsene er knyttet til arbeidsoperasjoner som avlusning.

- Enhver rømming er uønsket, og rømming skal ikke finne sted. Bakgrunnen for rømming er hovedsakelig arbeidsoperasjoner, sa Eriksson, som leder bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene.

- Bedring over tid

Geir Ove Ystmark, som leder bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, mener statusen for rømt laks ikke er så mørk som mange kanskje tror.

- Om vi ser på de store tallene, har det vært en positiv utvikling over tid, sa han.

Men alt er ikke bra, erkjenner også Ystmark.

- Vi er særlig urolig for rømmingene med ukjent opphav. De er vi veldig enige om at de ikke skal finne sted, sa Ystmark.

Samtidig gjøres det mye arbeid for å forebygge rømming, sa han, og viste til ny såkalt Nytek-forskrift (krav til utstyr), kurs i rømmingssikkerhet med mer.

Flere men mindre

Petter Arnesen i Norsk Industri, hvor Mowi i praksis er eneste lakseselskap som er medlem, sier at det er mange små rømmingshendelser.

- De fleste rømmingshendelser er svært små. Mowi rapporterer alle hendelser, også mistanker hvor det nødvendigvis ikke er noen rømminger, sa han.

Arnesen sa også at Mowi jobber med å teste ut et nytt sensorsystem som skal oppdage hull i merdene, og dermed kunne komme med tidlige advarsler.

Må få kunnskapsgrunnlag

Linn Therese Skår Hosteland i Kystrederiene mener at en må kartlegge kunnskap om rømming.

- Vi har ingen faktabasert kunnskap om forebygging av rømming. Når vi skal jobbe sammen, er det mange punkter vi kan jobbe med. Men vi må vite hvor kunnskapsnivået ligger, og hvor det er mangler, sa hun.

Hosteland er opptatt av å få til bedre kommunikasjon mellom mannskap på båter og ansatte på merdkanten.

- Det er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket, sa hun,

Rørende enighet

Statsråd Ingebrigtsen var tydelig på at det er «oppdretternes ansvar å holde fisken i merdene».

- Så er det godt å høre at det er rørende enighet om det her rundt bordet, og i den digitale verden, sa han.

- Næringen står samlet, og er enige om at vi må jobbe videre med dette, la han til.

Dilemma: Miljø mot velferd

Dagens møte var egentlig to møter – med omtrent de samme deltakerne. Del to gikk på fiskevelferd, og ble innledet av Nova Sea-eier Aino Olaisen.

- Største utfordringen for laksens velferd er lakselus. Lus i seg selv er krevende, men det er ofte dilemma for miljøhensyn som settes opp mot fiskevelferd, sa hun.

Olaisen fortalte at hun hadde fått masse henvendelser både på epost, telefon og Teams etter en kronikk hun publiserte på IntraFish 4. september. I kronikken skrev hun at «vi ikke kan leve med at 20 prosent av fisken vår dør i løpet av produksjonen».

Også det er det enighet om i bransjen.

- Jeg er glad for at det er en rørende enighet om dette, sa hun.

Ingebrigtsen mener at det kanskje bør opprettes «ei god, gammeldags arbeidsgruppe» om temaet.

- Så må en se om en får definert et spist nok mandat for det.

Han mener også at samarbeid og dialog skaper gode resultater.

- Og skal en få gjort noe med et problem, må en i alle fall først erkjenne at det er et problem, sa han.