– Her er det ytterkantene som presser mot hverandre, med veldig tydelige skillelinjer, sier fagsjef hos Infact, Knut Weberg, til Fiskeribladet.

Infact har på oppdrag for Fiskeribladet spurt 1.005 personer om sitt syn på grunnrenteskattene regjeringen overraskende lanserte på en pressekonferanse for nær en måned siden, som gjelder oppdrett, vannkraft og vindkraft på land. Undersøkelsen ble gjort 21. oktober.

På spørsmålet om velgernes holdning til grunnrenteskatt, svarer hele 68 prosent av Senterparti-velgerne at de er positiv til forslaget fra regjeringens, mens 74,8 prosent av Arbeiderpartiets velgere er positiv. Dermed har både Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahr Støre velgerne med seg.

– De som har svart at de ville stemt Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet de Grønne og Sosialistisk Venstreparti står på den ene siden.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er mindre positive. Hos Venstre er det en overvekt som er positive til grunnrenteskatt, forklarer Weberg. Samtidig sier nær 40 prosent av Høyre sine velgere ja til grunnrenteskatt.

Målingen
  • Gjennomført av Infact for Fiskeribladet.
  • Norske innbyggere over 18 år er spurt.
  • Det er gjennomført 1.005 intervjuer gjennom automatiske telefonintervjuer 21. oktober.
  • Feilmarginen er maksimalt +/- 3,0 prosentpoeng.
Kilde: Infact

I undersøkelsen kommer det frem at fire av ti ikke kjenner til selve forslaget. Av de som har hørt om den, er majoriteten forgrunnrenteskatt. Målingen viser at regjeringen stort sett har sine egne velgere i ryggen: flertallet er for grunnrenteskatt. Særlig de yngre er for slik beskatning.

– De mest skeptiske finner vi i Midt-Norge, mens folk i Oslo peker seg ut som mest positiv. Temaet er åpenbart mindre «pop» i distriktene enn i hovedstaden, forteller fagsjefen.

– Riktig

I en e-post til Fiskeribladet påpeker finansminister Trygve Slagsvold Vedum at grunnrenteskatt for de største havbruksselskapene vil gi en omfordeling til lokalsamfunn og felleskapet på riktig vis.

– Jeg tror også at folk ser at dette er penger som vi kan bruke på forsvar, politi, skole og eldreomsorg i neste omgang, skriver han.

Sp-lederen står fast på at grunnrenteskatt for havbruksnæringen kommer, og gjentar at både næringen og kommunene kan gi sine innspill fremover.

– Regjeringen er tydelige på at innretningen må skje på en slik måte at de små aktørene i stor grad skjermes, og på en måte slik at kommunene og lokalsamfunnene over tid sitter igjen med den største delen av denne inntekten, forteller Vedum.

– Bred støtte

– Kun 55,7 prosent av respondentene har fått med seg grunnrenteskatten – er temaet godt nok kommunisert fra regjeringens side?

– Debatten om å innføre grunnrenteskatt på havbruk går tilbake i tid og det var åpenhet rundt utredningen som Havbruksskatteutvalget leverte i 2019. Regjeringen hadde en egen pressekonferanse om disse skatteendringene i forkant av statsbudsjettet hvor det ble gitt utfyllende informasjon. Vi er trygge på at forslaget er godt kommunisert til de som trenger å vite om det og som kan ha behov for å gi innspill til innretningen, svarer Vedum.

– Ifølge målingen er man mest skeptisk til grunnrenteskatt i Midt-Norge, det er mest «pop» i hovedstaden. Hva tenker du som leder av et distriktsparti om dette?

– Jeg tror at folk som bor langs kysten også ønsker at mer av overskuddet fra havbruksnæringen skal kunne komme lokalsamfunnet som setter arealer på kysten sin til rådighet. At kysten skal sitte igjen med noe av disse store inntektene er god distriktspolitikk og god Senterpartipolitikk, svarer Vedum.

Ikke overrasket

Styreleder i Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK), Ole Laurits Haugen, som også er Arbeiderpartiet-ordfører i Hitra kommune i Trøndelag, er ikke overrasket over at grunnrenteskatten er populær.

– For det første tror jeg de fleste skjønner at oppdrettsnæringen kan beskattes litt mer. Men jo lenger unna man bor er det vanskeligere å skjønne hvordan dette vil fungere i praksis, sier han.

Ole Haugen er ordfører på Hitra for Arbeiderpartiet. Foto: Nils Torsvik

Selv er han kritisk til forslaget.

– Men det er vanskelig å komme seg unna at man må ha høyere beskatning. Det tror jeg også næringen har tatt innover seg. Selv skal jeg bidra til å informere om litt mer presise og nyanserte syn på hvordan ordningen kan innrettes, sier Haugen.

Grunnrenteskatt
  • Under en pressekonferanse 28. september lanserte regjeringen sine planer om å økte grunnrenteskatten på vannkraft, samt innføre en slik skatt for landbasert vindkraft og havbruk.
  • Forslagene er nå sendt på høring.
  • For havbruksskatten argumenterer staten at grunnrenten i havbruk har steget markant de siste årene, og nå er på nivå med vannkraft. Myndighetene skriver at det er rimelig at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som skapes ved å utnytte disse ressursene.
  • Forslaget gjelder laks, ørret og regnbueørret, og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent i regjeringens forslag. Forslaget er utformet slik at de største aktørene betaler mest, og man får et bunnfradrag på mellom 4-5.000 tonn.
  • Provenyet anslås til 3,65 milliarder kroner eller 3,8 milliarder kroner i 2023, avhengig av nivået på bunnfradraget, for den foreslåtte havbruksskatten.
  • Også for forslagene på økt grunnrente på vannkraft og ny skatt på landbasert vindkraft venter regjeringen å hente inn store summer.
Kilde: Regjeringen.no

Fortsetter å kjempe

Salangen-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) er en av de største kritikerne av skatten for havbruksnæringen. Hun påpeker overfor Fiskeribladet at kampen ikke er over.

– Skattepakken som er lansert er nødt til å endres. I alle fall om historien om at de små skal skjermes skal være sann, og at vertskommunene skal komme bedre ut, sier hun.

Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) er ordfører i Salangen kommune. Foto: Privat

Sp-ordføreren mener likevel det er viktigere å få fjernet formueskatt på eldre oppdrettskonsesjoner, ettersom den rammer mindre oppdrettere som ikke er på børs.

– Er du skuffet over egen regjering i denne saken?

– Det kan jeg ikke være. Dette er en vanskelig jobb, både for oss og dem. Jeg bruker tiden min på konstruktive innspill til egen politisk ledelse. Jeg legger frem det som styrker min kommune, mitt parti og min region, sier hun.