Senteret har ennå ikke tatt knekken på lakselusen, men arbeidet har ikke vært forgjeves. Forskningen har klart å identifisere flere svakheter hos lakselusen. Underveis ble forskerne overrasket over hvor vanskelig det er å kvitte seg med parasitten.

Ved Lakselussenterets avsluttende samling denne uken presenterte både forskere og partnerne tilknyttet oppdrettsnæringen deres funn.

Hva er et SFI?

SFI står for «Senter for forskningsdrevet innovasjon».

«Et forskningssenter er en konsentrert og langsiktig satsing for å styrke og videreutvikle fremragende og nyskapende forsknings- og innovasjonsmiljøer eller for å bygge opp forskningsmiljøer på strategisk viktige områder, heter det på Forskningsrådets nettsider.

Det overordnede målet for ordningen er å bidra til styrket innovasjonsevne og verdiskaping innen norsk næringsliv ved hjelp av langsiktig forskning.

  • Forskningssenter får støtte i mellom 60 og 96 måneder.
  • Støttegrensene for sentrene ligger på mellom 50 millioner- og 96 millioner kroner.
  • De antatte tilgjengelige midlene for et forskningssenter er 960 millioner kroner.

Kan forvirre lakselus med lukt

Rune Male ved UiB er en av dem som har vært med i Lakselussenteret. Ved avslutningen holdt han et kort foredrag med tittelen «Biologisk innsikt vil åpne for nye behandlingsmetoder».

– Målet i senteret er å samle mest mulig informasjon om lakselus. Slik kan vi utvikle nye metoder og strategier for å bekjempe lus.

Male forteller at Lakselussenteret har funnet ut at lakselusen gjenkjenner laksen spesifikt ved hjelp av lukt- og smaksreseptorer.

– Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle feller for lakselusen. Sammen med andre strategier kan dette være en måte å forvirre lakselus. Dette er bare en av mange muligheter vi har sett på.

Han sier at forskningen peker mot flere muligheter for bekjempelse av lakselus, men ingenting er konkret enda.

Skinnskader på laks. Foto: Mattilsynet

Vil forme immunforsvaret til laksen

Øystein Evensen i Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har forsket på hvordan lakselus påvirker immunresponsen hos oppdrettslaks.

– Det vi har studert er immunomodelering – modulering vil være det samme som å forme noe. For å si det enkelt, har vi forsket på å forme laksens immunrespons.

– Parasitter som lakselus prøver alltid å forme reaksjonen fra verten den infiserer på en slik måte at situasjonen blir fordelaktig for lus.

Det kommer til å koste

– Vi har forsket på resistente individer og mottagelige individer hos laks. Motstandsdyktige individer har en kraftig immunrespons på lakselus, mens mottagelige individer har en svak immunrespons.

Evensen forteller at motstandsdyktige laks vil ha gjennomgående lavere lusetall, men immunresponsen til laksen vil gå på bekostning av laksens eget vev. Og responsen er også ressurskrevende.

– Vi er interessert i immunomodulering fordi det hjelper oss med å forstå hva slags målkriterier vi skal måle for å få frem mest mulig motstandsdyktige individer. Når vi forstår de underliggende «avtalene» mellom parasitt og vert, finner vi nøkkelen til resistente laks.

Samtidig forteller Evensen at lakselusbekjempelsen vil ha en kostnad.

– Det kan for eksempel være at vi må ta til takke med laks som pådrar seg skade på blant annet skinnet. Skal du greie å bekjempe lakselus må du igangsette kraftige forsvarsverk. Du må bestemme deg for hvilke slag du skal kjempe for å vinne krigen, sier han.

Fant en solid flaskehals

Næringspartneren til Lakselussenteret Patogen har utviklet det kommersielle produktet Liceadvisor for oppdrettsnæringen. Det fungerer ved at flere analyser tas i betraktning før lusebehandling. Deretter kan utstyret si noe om resistensstatus i lakselus og resistensen til lusene etter behandling, både på regions- og landsnivå.

– Det gir bedre kontroll på det rette behandlingsalternativet, sier direktør for forretningsutvikling i Patogen, Vidar Aspehaug til IntraFish.

Forskerne i senteret fant genene som forårsaket resistens i lakselus. Denne informasjonen brukte Patogen til å lage analysene sine.

Vidar Aspehaug i Patogen forteller at kunnskapen fra Lusesenteret har ført til nye analyseprodukter. (Foto: Kristin Stoylen)

Evolusjon gir resistent lakselus

Aspehaug forklarer IntraFish at oppdrettsnæringen lenge har trodd at mutasjoner blant lakselus skjer ofte. Men det som faktisk er tilfellet er at et lite utvalg av lakselus allerede var resistent mot behandlingene som brukes. Det er med andre ord ikke en utviklende resistens det er snakk om, det er evolusjon.

– Når vi dreper all lakselusene utenom noen få, sitter vi igjen med nesten bare resistente lakselus, sier han. Hver behandling selekterer altså for økt resistens.

– Så, når oppdrettere i et område i tillegg synkroniserer behandlingen med samme stoff, blir denne seleksjonen enda mer effektiv. På bakgrunn av denne kunnskapen vet vi at det er stor risiko for at lakselus også vil utvikle toleranse for andre behandlingsmetoder dersom de brukes for ensidig eller for mye.

Så lenge noen av dem overlever, selekterer vi for de sterkeste.

Aspehaug forteller at dette kom tydelig frem da Patogen validerte analysene sine.

– At vi skulle finne en så kraftig flaskehals på lakselus' overlevelse under behandling, var det ikke så mange som trodde.

Stjeler jern fra laksen

Forsker ved Universitetet i Bergen (UiB), Michael Dondrup har vært del av Lakselussenteret gjennom UiB. Han forsket på anvendelsen av «big data» og genbanker i forbindelse med prosjektet Licebase.

– Licebase er hovedsakelig en genbank som inneholder hele lakselusgenomet, som vi har gjort forskjellige eksperimenter med.

Et av de største gjennombruddene arbeidspakken hadde, var funnet av en såkalt hem-reseptor i lakselusen. Hem er et lite molekyl som binder seg med jern, i lakselusens tarm.

Lakselus kan ikke produsere hem på egen hånd.

– Hva betyr oppdagelsen av en hem-reseptor i lakselusen for fremtidig forskning? Er dette et gjennombrudd som kan lede til innovasjon?

– Ja visst er det. Hem og jern er svært viktige og essensielle næringsstoffer til nesten alt liv på jordkloden, fra bakterier til mennesker.

– Kunnskap om hvordan viktige næringsstoffer tas opp, lagres og omsettes i en parasitt danner grunnlag til å på lang sikt utvikle nye behandlingsmetoder, medisiner og avl av resistent laks, skriver Dondrup i en epost til IntraFish.

Dondrup forteller at det spekuleres i om resistent laks muligens kan begrense tilgang til jern eller hem for lakselusen.

– Vi som forsker i Lakselussenteret har også påvist at redusert opptak av jern og hem kan redusere antall egg og avkom i lakselus betydelig. Det var avgjørende å først finne ut at lakselus ikke kunne produsere hem selv. Derfor er den helt avhengig av å få det fra jern i laksens blod, skriver han.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.