– Vi ser frem til at Støre og Vedum benytter seg av den gylne muligheten de har til å rette opp i mistilliten og uforutsigbarheten

Det går frem av en melding fra regjeringen.

Det har vært stor spenning knyttet til hvordan det endelige lovforslaget på lakseskatten vil se ut, og tirsdag får en svaret.

– Tirsdag vil regjeringen fremme forslag om grunnrenteskatt på havbruk for Kongen i statsråd. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) inviterer til pressekonferanse der de vil redegjøre for forslaget, heter det i meldingen.

Intrafish meldte i slutten av februar at utkastet til lovforslaget trolig allerede var klart 9. februar. Det er kun 1 måned og fem dager etter at høringsfristen utløp 4. januar.

Sjømat Norge er blant aktørene som har vært bekymret for om høringssvarene i det hele tatt er blitt lest.

– Vi ser frem til at Støre og Vedum benytter seg av den gylne muligheten de har til å rette opp i mistilliten og uforutsigbarheten som prosessen frem mot skatteforslaget har skapt, sier administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, til Intrafish mandag kveld.

– Næringen har foreslått en løsning hvor stat og kommune får 3,8 mrd kroner, samtidig som veksten og jobbskaping fortsetter. Denne regner jeg med regjeringen viser til i morgen, legger Ystmark til og minner om tidligere utsagn fra statsministeren:

– Støre har sagt at proposisjonen vil vise at de har lyttet til næringen og kysten og det ser jeg frem til å få bevist i morgen, lyder den klare meldingen fra Ystmark.

SV krever 48 prosent

Fredag ble det kjent at SV ønsker en grunnrenteskatt på 48 prosent.

– Regjeringen har tatt utgangspunkt i en sats på 40 prosent, som også Havbruksskatteutvalget foreslo, med fordi det var det samme som vannkraft. Hvis den skal harmonere, snakker vi om 48 prosent. Det er det gode grunnlag for i næringen, sa SV-leder Kari Elisabeth Kaski til DN.

Høyre sier nei

I helgen ble det også kjent at Høyre sier nei til forslaget som regjeringen presenterte i høst. Det skjedde på partiets landsmøte i Oslo.

– Høyre ønsker brede skatteforlik, men ikke for enhver pris. Personlig mener jeg et bredt forlik burde omfatte mer enn bare beskatning av havbruksnæringen g ikke minst en fjerning av den særnorske straffeskatten på norsk eierskap, sa Høyre-politiker og tidligere fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen til Intrafish lørdag.

Høyre har sagt at de ønsker å utrede en ordning basert på den færøyske modellen, og at partiet vil lage et opplegg som tar inn rundt 3,8 milliarder kroner i ekstra skatt fra havbruksnæringen.

Hva blir satsen?

Spørsmålet om hva som faktisk blir satsen på grunnrenteskatten har vært gjenstand for spekulasjoner.

Det er blitt sagt fra regjeringens side at satsen på 40 prosent har vært det viktigste og samtidig at det er provenyet på 3,65 til 3,8 milliarder kroner som skal være utgangspunktet.

Men her går ikke matematikken opp.

Forslaget om en grunnrenteskatt på 40 prosent vil gi et skatteproveny på langt over summen på 3,65-3,8 milliarder kroner, gitt dagens inntjening i næringen.

Nøyaktig hvor mye avhenger av laksepris og produksjonskostnader, men flere har anslått det til over 10 milliarder kroner. Mowi har beregnet at en grunnrenteskatt på rundt 15 prosent kan være tilstrekkelig for å få inn ønskede proveny på knapt fire milliarder kroner.

Bjørnar Skjæran formidlet til Intrafish i januar at regjeringens utgangspunkt er at provenyet skal være i størrelsesorden 3,65-3,8 milliarder.

Bunnfradrag eller ikke?

I forslaget regjeringen la frem i september er det foreslått et bunnfradrag på 4.000 til 5.000 tonn. Et bunnfradrag var ikke anbefalt i utredningen fra Havbruksutvalget i 2019.

Torvik-utvalget som i desember leverte sin utredning om skattesystemet i Norge, mener bunnfradraget på grunnrenteskatten bør fjernes.

Utvalget peker på at et bunnfradrag vil gjøre at det er skattemessige motiver for å forbli liten. De mener det er feil, og til hindrer for en utvikling til større og mer effektive enheter.

– Bunnfradraget vil svekke den økonomiske effektiviteten av grunnrenteskatten og bør etter utvalgets mening ikke innføres. Dersom en ønsker at mer av grunnrenten skal bli værende i næringen, vil det være mer effektivt at skattesatsen reduseres fremfor å innføre et bunnfradrag, heter det i rapporten.

– Politisk viktig for Senterpartiet

Men tidligere AP-politiker Bjarne Håkon Hanssen har tidligere uttalt at selv om flere har påpekt juridiske utfordringer ved bruk av bunnfradrag i grunnrenteskatten, så tror han det vil bli innført.

– Jeg tror bunnfradraget er så politisk viktig for Senterpartiet, og for den del også for Arbeiderpartiet, men spesielt for Sp, at jeg tror at de kommer til å gjennomføre det omtrent som de har sagt i høringsnotatet.

Bjarne Håkon Hanssen er partner og seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen. Han hadde flere statsrådsposten under Jens Stoltenbergs regjeringer.

Forslaget som blir lagt frem fra mindretallsregjeringen vil behøve et flertall i Stortinget for å bli vedtatt. Det er fortsatt helt åpent om de vil se mot et bredt forlik, eller få minst mulig flertall.

– Vil antageligvis gå til finanskomiteen

Når proposisjonen er klar, vil den gå via Kongen i statsråd, til presidentskapet på Stortinget, som deretter legger proposisjonen frem for en komité for videre behandling.

– Siden proposisjonen kommer fra Finansdepartementet, vil den antagelig gå til finanskomiteen, men det er opp til presidenten å avklare, sa professor i statsrett Benedikte Høgberg til Intrafish i slutten av februar.

Det vil deretter bli satt interne frister i komiteen for behandlingen av saken, hvor det antageligvis settes en frist ut i mai for å komme med en innstilling fra komiteen, fortalte Høgberg.

– Deretter vil det endelige lovforslaget legges til votering i Stortinget enten i slutten av mai eller i juni. Men hva som vedtas vil gjerne være politisk avklart allerede med innstilling fra komiteen, sa professoren.