Lakserømminger

IntraFish har summert tallene i Fiskeridirektoratets rømmingsstatistikk for de siste ti og et halvt årene. Se tabell nederst i artikkelen.

Oppsummeringen gjelder laks og ørret, ikke oppdrettet torsk, kveite eller rensefisk.

Nesten all den rømte fisken er atlantisk laks, nesten to millioner individer. Ørreten utgjør rundt 200.000 individer, grovt regnet.

I 2019 sto det i snitt 423 millioner lakseindivider i norske mærer, ifølge statistikk fra bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, også kalt Havbruksdata. Antallet rømlinger på 300.000 individer utgjorde dermed 0,7 promille av stående biomasse. Og da var 2019 det tredje verste rømmingsåret siden 2010. Fra januar 2010 til ut juli 2020 har det totalt rømt drøyt 2,1 millioner laks fra norske oppdrettsmærer.

Ny storm i anmarsj

Det har lenge vært relativt stille i media om lakserømminger. Men denne sommeren har det skjedd flere uhell der man ikke vet hvor fisken har rømt fra.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen liker ikke de siste nyhetsmeldingene, og har kalt oppdretterne inn på teppet for å forklare seg.

Invitasjonen ble sendt ut på formiddagen fredag. Bare minutter etterpå sendte direktoratet ut ny melding om to nye rømminger.

Odd Emil Ingebrigtsen. Foto: Bent-Are Jensen

– Rømt oppdrettslaks er et økonomisk tap for næringa. Og den utgjør en trussel på villaksen. Det er ingen som tjener på rømming, uttalte statsråden i meldingen.

Fem-gangen

Kritikere av næringa stiller spørsmål ved direktoratets offisielle tall, som baserer seg på antall innrapporterte rømminger fra oppdrettsselskapene.

- Havforskernes funn tyder på at det rømmer inntil fem ganger mer oppdrettslaks enn hva bransjen rapporterer. Og fisken som ikke registreres, er den som kan påvirke villaksen mest, meldte Bergens Tidende i 2014.

Omvendt: Denne mæra skulle inneholde bare laks. Men en del av fisken er hyse som er kommet seg inn i nota mens den var yngel. Foto: Per Gunnar Fjelldal/ Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet har ikke gjentatt estimatet på fem-gangen, men holder fast ved at de faktiske rømmingstallene er høyere enn direktoratets:

«De offisielle innrapporterte rømmingstallene for laks … viser at det siden 2001 årlig har rømt flere hundre tusen oppdrettslaks de fleste år … I 2017 var det kun rapportert 17.000 rømt fisk som er det laveste nivået i hele perioden. Det høyeste rapporterte tallet var i 2006 da 921.000 fisk rømte. Disse tallene er minimumsestimater og de faktiske rømmingstallene er sannsynligvis høyere enn det som rapporteres», heter det i et vedlegg til Havforskningsinstituttets Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019.

En halv million villaks

Miljøvernere, elveeiere og deler av opinionen er bekymret over tallene.

Pål Mugaas. Foto: Ayna Heilong/Norske Lakseelver

- Enhver rømming er én for mye. Tre firedeler av de norske villaksstammene er påvirket av rømming fra oppdrettsanlegg. Rømming er ikke gunstig for villaksstammenes overlevelse, sier kommunikasjonsansvarlig Pål Mugaas i næringsorganisasjonen Norske Lakseelver til IntraFish.

Han oppgir at på 1980-tallet vendte rundt én million villaks tilbake til norske elver fra storhavet. Siden da er antallet halvert.

- Antall offisielt rømte oppdrettslaks tilsvarer hvert år rundt to tredeler av Norges villaksstammer. Det er høye tall. Derfor ønsker vi at oppdrettsnæringa går over til lukkete produksjonssystemer, både for sin egen del og for villaksens, sier Mugaas.

Avlusing som årsak

I en e-post til IntraFish skriver han:

«Et fellestrekk for flere av rømmingene i år er at de har skjedd under, eller i forbindelse med, avlusning. Ifølge Fiskeridirektoratet var arbeidsoperasjoner dominerende for antall rømningshendelser i perioden 2014-2019. I 2019 økte andelen fisk som har rømte under arbeidsoperasjoner, betraktelig, og det ser ut til å fortsette slik i 2020. I denne anledning er det interessant å merke seg at fiskehelserapporten til Veterinærinstituttet viser kraftig økning i antallet mekaniske og termiske lusebehandlinger de siste årene.»

Arbeid på lakseanlegg. Foto: Bent-Are Jensen

Mugaas poengterer at ved denne typen behandling er det store arbeidsoperasjoner rundt mærene:

- Her er det lett å legge samme to og to og finne ut at økt båttrafikk (brønnbåter, red.anm.) og arbeidsaktivitet rundt mærene ikke overraskende fører til flenger og hull som fisken kommer seg ut gjennom. Dette er bekymringsfullt fordi trenden viser en økning i antall ikke-medikamentelle behandlinger, noe som innebærer arbeidsoperasjoner med stor aktivitet i og rundt mærene, påpeker han.

Vil ikke spekulere

Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram, vil ikke spekulere i om de reelle rømmingstallene er høyere enn de offisielle.

- Det viktigste er å ha dokumentasjon. Og jeg har ikke sett noen ny dokumentasjon på at påstandene fra 2014 om fem-gangen fortsatt skulle gjelde. Det ville i så fall vært snodig. Anlegg blir stadig sikrere. Stadig større mengder fisk blir flyttet på land for lengre perioder i produksjonssyklusen. Teknologien bedrer seg stadig, sier han til IntraFish.

Øyvind André Haram. Foto: Anders Furuset

Han presiserer at det ikke er bra at rømmingstallene igjen peker oppover, til tross var at statistikken for i fjor var noe spesiell.

- Men der fins ingen unnskyldning for rømming. Vi må bli bedre. Og det er grunnen til at vi har en null-visjon når det gjelder rømming, sier laksenæringas talsmann.

Tallene

Tabellen nedenfor viser Fiskeridirektoratets tall for rømming av laks og ørret fra januar 2010 til og ut juli 2020. Direktoratet oppgir antall rapporterte hendelser som har ført til rømming, antall rapporterte fiskeindivider og antall individer tatt i gjenfangst. I media blir sjelden gjenfangsten trukket fra brutto rømming. Statistikken oppgir ikke gjenfangst for årene 2010 til og med 2013.

Statistikken oppgir ikke snitt-størrelse på den rømte fisken. For eksempel i 2019 var rømmingstallene begredelige, med nesten 300.000 rømte individer. Man kan imidlertid ikke lese ut av statistikken at rundt 200.000 rømlinger var yngel på rundt tre gram i snitt, fra ett enkelt uhell. Mesteparten har sannsynligvis ikke overlevd i sjø.

Rømmingstallene reflekterer heller ikke alltid hvor mye oppdrettslaks som vil gå opp i elvene og kanskje blande seg med villaksen.

År Meldte episoder Antall rømt laks og ørret Gjenfangst
2020 tom. juli 22 31399 430
2019 46 290314 113093
2018 44 161730 2167
2017 37 20752 1858
2016 36 127876 16326
2015 35 156998 12401
2014 39 288120 7429
2013 21 198381
2012 12 170961
2011 22 369966
2010 42 312501
Sum 356 2128998 153704

Les også:

Fiskeridirektoratets rømmingsstatistikk finner du HER (se Excel-arkene helt nederst på nettsida)

Villaksforvalter mener lus og rømming er overkommunisert – og at andre trusler mot villaks er underkommunisert

Setter i gang stort villaksprosjekt på Sunnmøre

Følger myndighetene selv trafikkreglene?

Laksesalget stuper i Tyskland etter oppdrettskritisk TV-dokumentar

Villsmoltens dødelighet som følge av lakselus kan være større enn antatt