Både administrerende direktør i Råfisklaget Trygve Myrvang og professor Terje Vassdal ved Norges Fiskerihøgskole, er positiv til ideen om en råvarbørs for fisk, men begge peker på at det ligger betydelige utfordringer i å få tilstrekkelige volumer på plass i et vanntettsystem med terminhandel.

Myrvang peker på at Råfisklaget allerede har en del omsetningskanaler med langsiktige avtaler, men lagsiktighet er krevende. – Hvitfisk er ikke tømmer eller for den saks skyld oppdrettslaks. Både antallet arter, fangsmønster og forskjeller i kvalitet er stor, sier han.

Regulering av fiske vil også slå inn i forhold til å kunne oppfylle ternminkontrakter.

Myrvang trekker også frem spennvidden i flåten og den naturlige avhengigheten og tradisjonelle samhandelen mellom store deler av kystflåten og de lokalene mottakene. Store volumer er allerede bundet opp der. Den havgående flåten opererer også i store trekk som en integrert del av konsern med fabrikkanlegg på land.

- Likevel er det ingen tvil om at mer langsiktighet og forutsigbarhet mellom fikser og industri blir viktigere, påpeker han.

Gammel ide En råvarebørs med terminhandel skal nettopp tilby forutsigbarhet. Professor Terje Vassdal ved Norges Fiskerihøgskole synes det er interessant at noen igjen legger frem en skisse til en råvarebørs.

- Men dette er ikke noe nytt. Ideen har vært fremme før, sier Vassdal som har brukt mye tid på å analysere nettopp et slikt verktøy for laksenæringen og fiskerinæringen.

- For ti år siden ble det forsøkt med laks, men vi kom da frem til at markedet var for lite, sier Vassdal. I dag er det mer laks i omløp, men fortsatt ikke mye i forhold til andre råvarebørser. For Vassdal er det store spørsmålstegnet om man vil klare å definere produktene godt nok. All erfaring viser at uten at produktene er homogene vil ikke børsen fungere. Fisken skal kunne kjøpes og selges uten at verken kjøper eller selger ser den. Et system med reklamasjonsrett i etterkant har han liten tro på.

Levende kveg - Alle må til en hver tid vite hva riktig pris er, sier Vassdal med adresse til børsen for levende kveg i USA. Prissettingen er voldsomt komplisert med et gjennomsnitt av flere store byer for å unngå manipulering. Selv kaffebørsen har opplevd sammenbrudd flere ganger. Råvarebørsen med reker i Minnesota er heller ingen suksess. Verdensmarkedet for reker er større enn laks, men brukerne av børsen er for få. Bacon er et annet eksempel på et veldefinert produkt som er på bør. Andre deler av grisen som for eksempel skinke er ikke på børs. Kornprodukter er kanskje mest kjent. - Veldefinert og lett og lagre, kommenterer Vassdal.

- Utfordringene står med andre ord i kø? - Det er riktig, men ideen om en råvarebørs for fisk er like fullt god selv om det er svært mange forhold som må tenkes nøye gjennom, svarer Vassdal.

Ikke fiktive varer Et av de viktigste spørsmålene initiativtagerne må ta stilling til er om varene som trades skal lagres eller ikke. - I et terminmarked må det skje en fysisk levering hvis kontrakten oppfylles. Har du ikke varen på det tidspunktet du skal levere må du kunne kjøpe den et sted, understreker professoren.

Et annet krav er at det skal være mulig å komme seg ut av en kontrakt. Da må det være et marked der andre kan overta. Uten reelle kontrakter finnes det ingen pris man kan stole på er den rette til en hver tid., poengterer Vassdal.

Frysebørs er mulig En mulighet ligger i strengt standardiserte fryste produkter. Torskeblokk er et eksempel. Rundfryst sild og makrell et annet. Internasjonalt kan man også tenke seg langt større produkter som for eksempel alaska pollock. Det ville i alle fall gitt større volumer. Andre hvitfiskarter kunne også vært håndtert over samme børs under forutsetning at produktene var standardiserte og hadde en fast posisjon i forhold til hverandre.

Et lager kan også være i sjøen i form av tilgjengelig oppdrettsfisk. Men igjen må det være standardisert. Et annet eksempel på viktigheten av at varen er der er tullipanbørsen i Nederland. Der kan alle kjøperne se tullipanene og by deretter. En slik type auksjon der kjøper ser hvem selger er og hva han selger skiller seg fra terminhandelen der man opererer bare på nettet.

For mange store? Strukturen i næringen påvirker også mulighetene til å ha en troverdig pris. Den vertikale integreringen og kysseierskapet både i hvitfisk og pelagisk skaper også problemer – selv en prismanipulering på 50 øre per kilo vil skremme brukerne av børsen. Manipuleringen trenger ikke en gang være utført. Innenfor både fiskeri, pelagisk og oppdrett er det selskap som er så store at de vil kunne bli mistenkt for å drive med prismanipulering.

En av grunnene til at man i det hele tatt gikk i gang var at enkeltstående kjøpere og selger ikke hadde større markedsandeler enn tre prosent. Det er langt, langt under hva norske foretak kontrollerer gjennom eierskap eller handel av den norske fisken.

- Tross alle ankepunkter er du ikke negativ? - Nei. Det kan være mulig å få til. Det vi vet er at en slik børs vil virke prisstabiliserende noe som er positivt. Spørsmålet er om man klarer å få det til i praksis.

Fryst fisk nærmest råvarebørs