Normann har gitt ut et månedsmagasin rettet mot ledere i norsk fiskeindustri. Det faktum at har gir ut et månedsmagasin gjør at han kan bruke tid til å planlegge gode lederteamaer som drøfter helt sentrale problemstillinger.

Det er nettopp dette han har klart; å skrive om de viktige temaene. Å lese boka er som å få norsk fiskeri- og oppdrettshisstorien de siste årene servert på et fat. Mens en blar seg gjennom boka ser en hvor komplisert og motsetningsfylt, men også hvor spennende, næringen er.

Mange av lederne har fortsatt gyldighet i dag.

Normann er en tydelig skribent som ikke pakker inn sine synspunkt. Han har en frisk skrivestil, og det friske preges forsterkes ved at hans ledere er illustrert av forsidene til magasinet. Disse illustrasjonene er utformet av reklamebyrået Reibo & Cetera i Tromsø, og reklamemakerne klarer med få unntak å tilføre artiklene en ekstra dimensjon.

Forsidene er så gode at en ikke finner maken i den norske magasinfloraen.

Normann viser i sine ledere at han tør å gå mot strømmen og refse flertallet. Han var tidlig ute med å gi sin støtte til Røkkes kjøp av Melbu-konsernet, og han var tidlig ute med å sette søkelyset på konsekvensene av omsetningen av fartøys- og oppdrettskvoter. Og selv om hans målgruppe har vært fiskeindustriledere, har han presentert meninger som sikkert har skapt irritasjon.

Det å lage et fagblad der målgruppen er definert, og helst skulle sett at en kunne redigere produktet, er ganske spesielt, og en fagbladsredaktør bør kjenne pressens rettigheter og tåle å være ute i hardt vær. Kontakten mellom tidsskrift og leser er svært tett, noe som gjør redaktøren til en balansekunstner der egne meninger skal brynes mot industrilederens.

Harald Normann har skrevet ledere som viser stor selvstendighet. Hans temavalg og synspunkter har nok vært et nyttig korrektiv til næringens gjengse mening. Normann har rett og slett drevet kompetanseheving.

Som kollega av Normann er det artig å kunne se at Normanns bokprosjekt fungerer så bra som det gjør. Det skal mot til å publisere sine egne ledere i en bok. Det er vel bare Trygve Hegnar som har gjort det til nå.

Harald Normann har samlet sine ledere mellom to permer