Hærføreren fra Frøya: – Vi er alle rimelig irriterte over at man fremstiller næringen som full av laksebaroner

Natt til torsdag 24. november setter Hans Stølan, hovedtillitsvalgt i Salmar, seg i en buss fra Frøya i Trøndelag. I den og tre andre busser har han med seg «hæren» sin fra oppdrettsnæringen. Folk på gulvet i Salmar og andre oppdrettsselskap - som skal til Stortinget for å demonstrere mot lakseskatten. De føler ikke at politikerne forstår konsekvensene skatten vil gi.

– Dette er vanlige folk i industriarbeidsplasser som vil protestere. Vi er alle rimelig irriterte over at man fremstiller næringen som en full av laksebaroner og lakselobby. Det blir gjentatt til det kjedsommelige, sier Hans Stølan til Intrafish

Derfor skal det protesteres i Oslo. Etterpå bærer det inn i bussene igjen. Ti timer tilbake til Trøndelag igjen - og tilbake på jobb.

– Blir jaget ut av landet

Frøya huser noen av de rikeste menneskene i landet. Eller laksebaroner og laksemilliardærene som de også kalles. Om noen av de blir med på bussen til Oslo er uklart, men Stølan har sett seg lei av den negative «stemplingen» de har fått i forbindelse med grunnrenteskatten.

– De blir jaget ut av landet, mener Stølan.

Han viser til sin egen nabo. Eller ex-nabo i dette tilfelle. Anders Måsøval, som nylig flyttet til Sveits.

– Det føles veldig nære når disse blir angrepet. Nå hadde vi min egen nabo som flyttet til Sveits nylig. Jeg forstår at mange i næringslivet vil flytte for unngå enorm skatteregning. For meg viser det bare at dette er et lokalsamfunn der alle kjenner alle, sier han og kommer med en spådom:

– Den siste frøyværingen har nok ikke flyttet til Sveits.

Han retter en pekefinger mot politikerne som kritiserer eierne.

– Dere ser laksebaroner, vi ser samfunnsbyggere.

Han viser til Salmar-eier Gustav Witzøe, som har gitt 57 millioner kroner til bygging av videregående skole i kommunen.

– Lokalt næringsliv har vært med på å få opp infrastruktur. Fotballhall, veier, og mye annet som ikke ville vært realisert uten dem. Dette er det vi kaller patriotkapital, sier Stølan.

20 år med Salmar

Hans Stølan er stolt frøyværing selv. Og stolt Salmar-ansatt. I 20 år han jobbet i bedriften. Det vil si, han hadde fire år i permisjon for å være ordfører, men ellers har det vært Salmar fra 2002. I 2021 ble han hovedtillitsvalgt i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) hos Salmar. Som nylig gikk ut med permitteringsvarsel for 851 medarbeidere.

– Det er nok å gjøre nå?

– Du kan vel si at det har vært litt ekstra i det siste. For å si det forsiktig.

Den politiske ballasten han har tror han har vært nyttig som tillitsvalgt. Det var en strukturdebatt på Frøya som utløste engasjementet og fikk han valgt som Ap-ordfører i perioden 2007–2011. Men han valgte å trekke seg gjenvalg etter en økonomisk konflikt. Da bar det tilbake til fabrikken til Salmar.

– Du blir vant til å debattere og diskutere. Slike erfaring kommer godt med som tillitsvalgt, mener han.

Intrafish har tidligere skrevet om «Anne» som opplevde trakassering på jobb i Salmar. Stølan var ikke tillitsvalgt da den saken pågikk, men han har i etterkant vært klar på at selskapet har forbedringspotensial. Han skal snakke de ansattes sak opp mot ledelsen. I løpet av en vanlig arbeidsdag kan han ha vært innom, arbeidstidsbestemmelser, skiftordninger og lønnsvilkår.

– Blir det noen harde kamper?

– Det blir det. Innimellom kan det gå en kule varmt, men heldigvis har vi høy takhøyde i Salmar. Det skal være en kultur for å si ifra.

Brettspill som integrering

– Jeg har en stor hobby … brettspill, sier han, med et smil som kan høres gjennom telefonen.

Med sin hobby har Stølan blitt en slags uoffisiell integreringsminister hos Salmar. En bedrift som i tillegg til å sørge for jobb til lokale også har mange internasjonale ansatte.

Hver onsdag samler han arbeidskollegaer hjemme hos seg til brettspillkveld, eller onsdagsklubben, som det kalles.

– Der prøver vi å snakke så mye norsk som mulig. For det er så mange forskjellige nasjonaliteter i Salmar at det er blitt en integreringsarena. En ting er jo at det en artig hobby, men jeg er genuint opptatt av mennesker. Alle de menneskene, mangfoldet og kulturene du møter i Salmar er noe av det beste med å jobbe på fabrikken.

De typiske hyttetur-spillene ryker raskt ut vinduet hjemme hos ham. Ludo blir for lett. Monopol for lett å ryke ut av. Risk passer kanskje for en hærfører?

– Nei, nei, sånne spill har feil spenningskurve. Det må være avanserte strategispill. Spill der man ikke ryker ut sånn at man slipper å sitte å se på at andre spiller, forteller han.

Frøya-patriot

Stølan er født og oppvokst på Frøya. Han kjenner på en stolthet i det som har skjedd der i lokalsamfunnet etter at oppdrettsnæringen kom.

– Det har vært litt av en reise, slår Stølan fast.

Han kom inn i næringen i 1993. Med jobb på fraktebåt langs kysten. I 2002 begynte han på fabrikken til Salmar. Han må nesten riste på hodet over den utviklingen han har sett i lokalsamfunnet siden den gang.

– Å bo i hjemkommunen hadde ikke vært mulig uten oppdrettsbransjen. Jeg håper både mine barn og barnebarn kan få samme mulighet, sier han.

Han har to voksne barn som begge jobber på Frøya i Åkerblå. Et selskap som leverer kunnskap innen bærekraft for næringen.

– Hvordan var det før?

– Ingen forespeilet den utviklingen næringen og lokalsamfunnet har hatt. Egentlig flyttet de fleste ungdom ut og kom aldri tilbake. Man hadde ikke troen på en fremtid her. Nå har man mange arbeidsplasser. Salmar er lokomotivet, men det er mange betydelige bedrifter.

Spøkelset fra 2003

Mens Stølan er stolt over utviklingen i lokalsamfunnet, frykter han nå altså at grunnrenteskatten skal stoppe opp alt dette. Spesielt når man ser permitteringsvarsler i bearbeidingsdelen og vegring i kontraktsmarkedet. Bearbeiding av egen fisk har vært noe Salmar har satset på.

– Vi trenger bare å se til 2003. Frøya har smertelig erfart dette tidligere, sier Stølan.

Han drar oss tilbake til da Hydro Seafood var etablert på Frøya. De solgte det videre til utenlandske eiere som etablerte Marine Harvest Norway. 1. august 2003 la de ned fabrikken på Frøya og flyttet produksjonen til Polen.

– Dette er det store spøkelset for oss nå. Det sies at de ikke kan flytte merden ut av landet, men det er ingen automatikk i at videreforedlingen skal ligge i Norge. Jeg er bekymret for mine medlemmer, ansatte og lokalsamfunnet, erkjenner Stølan.

________________________________________________________________________________________________________________

Har du lyst til å lese flere saker fra sjømatnæringa? Prøv et abonnement på IntraFish - kun kr. 1 første måned - registrer deg her!