- Norsk oppdrettslaks graderes av bransjen selv, etter en felles bransjestandard (NBS 10-01) fra 1999.
- Klassene er superior, ordinær og produksjon. Det aller meste av fisken, typisk over 90 prosent, er superior. Andelen kan variere noe fra årstid til årstid, og landsdel til landsdel.
- Det er objektive krav til fisk i hver klasse, som blant annet går på farge, flekker, sår, fasthet, skader, blødninger og form.
- Beskrivelsen av superior er «et førsteklasses produkt med egenskaper som gjør det velegnet til alle formål. Produktet er uten betydelige feil, skader eller mangler og har et positivt helhetsinntrykk».
- Den dårligste fisken, produksjon, kan ikke eksporteres ut av Norge før den er feilrettet. Typiske tegn for denne kan være kjønnsmodning, sår, misdannelser eller «grove behandlingsfeil».
- Det er ingen offisiell eller uavhengig tredjepart som bedømmer fisken (foruten i spesielle tilfeller hvor Mattilsynet kan stoppe eksport av produksjonsfisk).
Kilder: NBS 10–01 samt ulike industriaktører.
Det er rederiet Hav Line som har saksøkt staten ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for å få omgjort vedtaket om at de ikke får ta med seg all fisk til Danmark, og sortere for produksjonsfisk der.
«Hav Line-metoden» går ut på at slaktebåten henter oppdrettsfisk fra merder i Norge, slakter dem i båten og går direkte til et mottaksanlegg i Hirtshals, Danmark. Eksport av produksjonsfisk (skadet laks) er ikke lov, men Hav Line hadde dispensasjon til å sortere i Danmark, og ta med eventuell produksjonsfisk tilbake.
Erstatning på 717 millioner kroner
Hav Lines primære ønske i rettssaken er å få tillatelse til å drive som de hadde planlagt. Dersom de ikke får medhold i det, ønsker de en erstatning på 717 millioner kroner.
«For det tilfelle at retten skulle konkludere med at Resolusjonen er gyldig, vil dette blant annet medføre at Hav Lines investeringer i Hav Line Metoden og Fartøyet på NOK 716 700 000 vil gå tapt. Hav Line vil på i så fall – atter subsidiært – kreve dom for at staten er erstatningsansvarlig ettersom staten på bakgrunn av de forhåndsgodkjennelser Mattilsynet hadde gitt, jf. Rt-1992-1235 ikke intervenerte før investeringene ble gjort», skriver Hav Lines advokater i Thommessen i sitt sluttinnlegg.
Hav Line og deres advokater mener at dersom kvalitetsforskriften skal tolkes som vedtaket i statsråd tilsier, er det grovt uaktsomt at departementet ikke grep inn i prosjektet da det startet tilbake i 2010, «eller i hvert fall ved prosjektet andre oppstart i 2016».
Midlertidig
I april 2019 ble forskriften som regulerer sortering av prodfisk endret. Det ble spesifisert at sorteringen måtte skje innenlands. I mai 2019 fikk Hav Line en dispensasjon fra dette kravet. Denne dispensasjonen er gyldig til 1. juli 2020.
– Jeg har bestemt at Hav Line får midlertidig dispensasjon fra forskriften. For at selskapet skal ha god tid til å innrette seg, gjelder dispensasjonen frem til 1. juli 2020. Jeg håper at dette vil bidra til at Hav Line finner gode løsninger, sa daværende fiskeriminister Harald T. Nesvik da.
– Politisk motivert inngrep
Bergen tingrett offentliggjorde de to partenes sluttinnlegg tirsdag. Hav Lines advokater i Thommessen skriver blant annet at de mener at saken er politisk motivert. Saken er tidligere blitt klaget inn for statsråd, som 21. juni 2019 valgte ikke å ta klagen til følge.
«Resolusjonen innebærer etter Hav Lines oppfatning et politisk motivert inngrep i Hav Lines lovlige virksomhet. Realiteten er at NFD etter at det var gitt godkjenning, etter Hav Lines innrettelse og særdeles store investeringer, etter levering og idriftsetting av Fartøyet og etter ferdigstillelse av toppmoderne mottaksanlegg i Hirtshals, effektivt stanset hele virksomheten til Hav Line-konsernet og i praksis la Fartøyet i opplag og stengte ned et spesialtilpasset mottaksanlegg», skriver Thommessen.
De mener at vedtakene inneholder en rekke rettslige feil, og mener blant annet at departementet har «fullstendig ignorert» de betydelige skadevirkningene vedtakene får for rederiet.
Rederiet og deres advokater mener også at departementet har avvikende argumentasjon, og at omdømmerisiko ikke er den reelle bekymringen deres.
«For Hav Line er det vanskelig å se det annerledes enn at disse hensynene ikke reflekterer den reelle begrunnelsen for vedtakene, og at NFD forsøker å underslå eller tilsløre den reelle grunnen til at NFD ikke ønsker å godkjenne Hav Line Metoden (proteksjonisme og vern av arbeidsplasser – herunder hos fiskeriministerens tidligere arbeidsgiver). Dette er i seg selv meget problematisk», skriver de.
Nesvik og Sølvtrans
Hav Line stiller igjen spørsmål om tidligere fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) sin habilitet. Før han ble statsråd var han samfunnskontakt i brønnbåtrederiet Sølvtrans, som Hav Line anser som en konkurrent.
«Realiteten er at Tom Harald Nesvik etter at han tiltrådte som ny fiskeriminister, og som både før og etter tiltredelse var ansatt i en av Hav Lines konkurrenter, fravek Mattilsynets faglig baserte og godt forankrede godkjenningsvedtak. At politisk ledelse av eget tiltak undergraver sitt eget fagorgan på denne måten er høyst uvanlig», skriver de.
Nesvik sier til IntraFish at han ikke ønsker å kommentere påstandene, men at han «naturligvis» vil møte i retten, hvor han er innkalt som vitne, og at han vil forklare seg der. Regjeringsadvokaten avviser at han var inhabil, se lenger ned i artikkelen.
Regjeringsadvokaten: Ingen feil er gjort
Departementet er representert av Regjeringsadvokaten, ved Torje Sunde. De står på sitt, og mener at det er ikke gjort noen feil i saken. Departementet går for full frifinnelse samt at Hav Line dekker deres saksomkostninger.
«Det er ingen feil i rettsanvendelsen knyttet til vurderingen etter fiskekvalitetsforskriften § 17», skriver de i sitt sluttinnlegg.
Regjeringsadvokatene mener at departementet har tilstrekkelig lovhjemmel for å kreve at sorteringen skjer innenlands.
«Kravet til at oppdrettet fisk må sorteres og feilrettes innenlands skal redusere risikoen for at fisk av dårlig kvalitet havner i markedet, for å opprettholde det gode omdømmet norsk fisk har i utlandet. Denne forskriftsreguleringen har hjemmel både i matloven §§ 9 og 12», skriver de.
– Det handler om kvalitet
Departementet avviser også at de bruker avvikende argumentasjon om kvalitet for å beskytte norske arbeidsplasser i foredlingsindustrien.
«Saksøker har anført at kravet om sortering og feilretting innenlands er ulovlig fordi det forfølger formålet om å sikre arbeidsplasser langs kysten. Staten bestrider at dette har vært det forfulgte formålet med forskriften. Om reguleringen av produksjonsfisk også har gunstige sidevirkninger for arbeidsplasser langs kysten, vil ikke det gjøre regelverket ugyldig», heter det.
– Nesvik ikke inhabil
Videre mener NFD og Regjeringsadvokaten at Nesvik ikke var inhabil i saken. Dette er det flere grunner til, blant annet at Sølvtrans kun er en av mange aktører og at forskriftens betydning for dem fremstår som «avledet, indirekte og usikker».
De skriver også at arbeidsforholdet til Sølvtrans var avsluttet da Nesvik ble statsråd, og at han ikke hadde eierskap eller andre økonomiske interesser til selskapet.
«Under enhver omstendighet har ikke Nesviks tidligere arbeidsforhold hatt betydning for forskriftspresiseringen. Kravet til innenlands sortering fulgte av tidligere regelverk. Kravet har også vært en villet politikk fra en samlet regjering, jf. Regjeringsplattformen (Granavolden), og er opprettholdt under senere fiskeriministre og regjeringskonstellasjoner. Det er også verdt å merke seg at den samlede regjeringen har forkastet anførselen om at Nesvik var inhabil i den kongelige resolusjonen», skriver de.
– Godt utredet
Regjeringsadvokaten mener også at det ikke er foretatt noen brudd på Grunnloven i saken.
«Saksøker har anført at det foreligger en rekke feil i faktum. Staten kan ikke se at det er sannsynliggjort at det foreligger feil i faktum. Tvert imot er saken meget godt utredet. Evt. feil som måtte finnes, har ingen betydning for vedtaket», skriver de.
Udokumenterte økonomiske følger
Departementet mener også at Hav Lines eventuelle krav om erstatning er udokumentert. Uansett vil de ikke ha krav på erstatning, mener de.
«Om saksøker har knyttet seg håp til å få dispensasjon fra § 17, er dette en risiko som saksøker selv må ta ansvar for. Hva slags økonomiske konsekvenser dette vil få for saksøker, er udokumentert – men har uansett ingen betydning. Staten vil for øvrig presisere at saksøker ikke eier eller leier skipet, og at det ikke kan legges vekt på et tap som andre datterselskap vil ha, jf. Rt. 2004 s. 1816 avsnitt 28», heter det i sluttinnlegget.
Les også:
