31. januar 2021 forlater Storbritannia EU etter 47 års medlemskap. Det fører til en rekke endringer, blant annet at Norge dermed må ha en handelsavtale med Storbritannia.

– Storbritannia er det femte viktigste eksportmarkedet for sjømat, og for sjømatnæringen er det viktig at vi finner en overgangsordning. Det å videreføre gjeldende regime er den enkleste måten å komme til enighet om en overgangsordning på. Jeg regner med at dette er et gjensidig ønske fra britisk side, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) via en epost til IntraFish.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. Foto: Bent-Are Jensen

Forrige uke meldte regjeringen at en overgangsavtale mellom Norge og Storbritannia er klar. Avtalen gjelder fra 1. januar til en ny frihandelsavtale trer i kraft, trolig noen måneder senere.

«Utgangspunktet for diskusjonene om en overgangsordning fra 1. januar 2021 er den midlertidige vareavtalen fra 2019, den såkalte no deal-avtalen. For sjømat skulle denne avtalen sikre videreføring av tollpreferansene Norge har gjennom EØS -avtalen og tollfrie importkvoter. Til sammen innebærer dette uendret markedsadgang for hvitfisk, reker, laks, og pelagisk fisk», skriver departementet i en melding til IntraFish.

Departementet har sendt følgende oversikt over de største varegruppene med sjømatprodukter som eksporteres fra Norge til Storbritannia.

Produkt

Eksportverdi til Storbritannia, 2019 (mill. kr)

Tollsats iht. EØS-avtalen

Fersk hel laks

3 630

2 %

Fiskemel

436

0 %

Fryst hel hyse

392

0 %

Fryst hel torsk

382

0 %

Fersk filet av laks

279

2 %

Fryst filet av torsk

239

0,9 %

Sildeoljer og andre fiskeoljer

214

0 %

Fryste, pillede reker

212

7,5 %

Fryst filet av hyse

113

0,9 %

Fersk hel makrell

104

20%*

*Tollfritt i perioden 1. februar-30. juni

Ystmark: Den endelige avtalen er langt viktigere

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, mener at det var helt som forventet at dagens tollregime videreføres i den midlertidige avtalen. Han er imidlertid langt mer opptatt av hvordan den endelige avtalen blir.

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Foto: Bent-Are Jensen

– At en ikke er kommet frem til en endelig avtale skyldes delvis at Storbritannia og EU ikke er i mål med sin avtale, men også at en ikke er kommet i mål når det gjelder gjenværende deler av forhandlinger av den norske avtalen, hvor landbruk og sjømat gjenstår, sier han til IntraFish.

Han håper at det blir gode løsninger for sjømat i den endelige avtalen, som skal gjelde mellom Norge og Storbritannia.

– Det er viktig å få til økt verdiskaping på sjømat i Norge, sier han.

Den nye handelsavtalen mellom Storbritannia og Norge skulle egentlig være på plass fra nyttår, men er blitt forsinket. Sjømat Norge har lenge lobbet for at god markedsadgang for sjømat må prioriteres. De mener at det er viktigere enn at norsk landbruk fortsatt beskyttes med sterkt importvern.

– Vi har vært for snille, for lenge, sa Kristin Alnes i Sjømat Norge til IntraFish tidligere i oktober.

Kristin Alnes, fagsjef samfunnskontakt og industri i Sjømat Norge Foto: Anders Furuset