Stadig flere legemiddel- og kostholdsprodusenter ser mot havmiljøet, og særlig har man klart å utnytte ressursene som hentes fra laksen.

Unntaket har vært lakseblodet, men nå ser det ut til at man er i ferd med å finne gode anvendelsesområder også for det. Da vil i så fall hundre prosent av laksen bli utnyttet.

Interesse fra Belgia

Mandag var fiskeri- og sjømatminister Odd-Emil Ingebrigtsen (H) på besøk hos Nofima i Tromsø. Der fikk han presentert – og ikke minst smakt på – tørket lakseblod som kan brukes som jerntilskudd til mennesker.

Forsker Runar Gjerp Solstad har jobbet med lakseblodet i fire år. Nå har han og hans forskerkolleger tatt et stort steg i retning full utnyttelse av laksen, dersom man finner anvendelsesområdet for blodet.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen presenteres for lakseblod i pulverform av Nofima-forsker Runar Gjerp Solstad. Foto: Emil Bremnes, Nofima

Et kostholdsfirma i Belgia har meldt stor interesse for blodet som kan bli en viktig kilde for dem som lider av jernmangel.

– Anslagsvis syv prosent av verdens befolkning lider av anemi (jernmangel). Og de mengder laks som slaktes i Norge inneholder til sammen cirka 40.000 tonn blod. Så det er en enormt stor ressurs vi nå er nær å finne en kommersiell utnyttelse av, sier forskeren som hos Nofima omtales som både Baron Blod og Iron Man.

Tørket lakseblod i pulverform skal bli det neste store på kostholdsproduktmarkedet. Foto: Jørn Mikael Hagen

Bacon crisp

Fiskeriministeren smaker ei skje med det tørkede blodet, og beskriver det som en umiddelbar smak av bacon crisp.

– Bacon crips?!

– Ja, faktisk, flirer han.

– Men også en mild smak av tran, som etterhvert går over til klassisk jernsmak. Men det var veldig tørt og satte seg fast i ganen. Så jeg antar det skal inntas i en annen form enn pulver, fortsetter han.

Solstad vet ikke hvordan den belgiske kostholdsprodusenten tenker å presentere produktet, men antar det blir i pilleform.

– Pilleform er nok det mest naturlige, ja. Men det kan også tilsettes i mat. Vi har jo både blodpølser, blodpudding og flere andre matprodukter som inneholder blod. Så det å innta i blod gjennom mat er jo ikke noe nytt. Men blod som et kostholdsprodukt er det ikke noe kommersielt marked for, sier han.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen presenteres for lakseblod i pulverform av Nofima-forsker Runar Gjerp Solstad og forskningssjef i Marin Bioteknologi, Ragnhild Dragøy. Foto: Emil Bremnes, Nofima

Alt fiskeblod kan brukes

Blodet som Solstad bruker i forskningen, får han gjennom en samarbeidsavtale med Lerøys slakteri på Skjervøy i Troms.

– Men blod fra all fisk kan selvsagt brukes, så ressursen er nærmest utømmelig. Men vi har brukt blodet fra laks i forskningen siden det er lett tilgjengelig fra slakteriene, sier han.

Fiskeriministeren synes prosjektet er svært spennende.

– Det er jo en grunn til at vi bevilger penger til Nofima og Havforskningsinstituttet. Bærekraftig forvaltning av havressursene er noe hele verden følger med på, og der vi har et svært dyktig forskningsmiljø hjemme i Norge som allerede har gode samarbeidsavtaler med havbruks- og fiskerimiljøene, sier han.

Lakseblod blir til pulverform hos Nofima. Foto: Jørn Mikael Hagen

Kunnskapsrik næring

Temaet er noe av det han drøfter mest på sine møter med sjømatmiljøene i landet og der han har inntrykk av at alle følger med med stor nysgjerrighet og fascinasjon.

– Fremdeles er det lite av havressursene som utnyttes, men næringa innehar god kunnskap og vilje til å innhente enda mer viten om de enorme potensialene som ligger i fisken de drar opp av havet. Det er svært oppløftende å se hvordan fiske og forskning går hånd i hånd, sier han engasjert.

– Og blod i pilleform. Tror du det ligger et stort marked der?

– Den største hemskoen er kanskje ordet «blod». Men kostholdsprodukter og medisiner er markedet svært opptatt av. Så jeg tror definitivt at lakseblodet har sitt marked, ja, avslutter han.

Les flere saker fra Fiskeribladet: