Chilenerne er meget bøse for at styreleder Sivertsen i Norske Fiskeoppdretteres Forening brukte det norske ordet "snyltere" om dem. Han mener de nyter godt av norsk markedsføring uten å betale sin del av gildet. De har også nytt godt av restriksjoner på norsk lakseproduksjon og utnyttet den til sjøl å vokse eksplosivt.

Tida vil vise om Sivertsen blir tilgitt for sitt ordvalg. Latinere er et stolt folkeferd og husker gjerne en fornærmelse.

IntraFish har oversatt "snylter" med "parasitt" på engelsk. Og det er den vanligste måten å gjøre det på. Det er det eneste ordet du vil finne i de mest brukte norsk-engelske ordbøkene. IntraFish' oversetter Colleen Watkins har også konferert med sine oversetter-kolleger om hvordan ordet skulle oversettes til engelsk.

Også på spansk er en parasitt en parasitt. Sivertsen er blitt kjendis på førstesidene i chilenske aviser for å ha skjelt ut landets stolthet, lakseoppdretterne, som "parásitos irresponsables", altså for å være uansvarlige parasitter. Kilden for den uttalelsen var et konkurrerende nettsted. Men det er jo smør på flesk. Når hørte du sist om en ansvarlig parasitt?

Sivertsen har i et intervju med IntraFish beklaget ordvalget og mener at det kanskje er kommet i veien for budskapet, som jo er barskt nok fra før. Sivertsen er en mann som gjerne snakker i store bokstaver. Oppdrettere gjør gjerne det, både i Norge og Chile. Sivertsen nevner også at ordet kan ha en annen valør på engelsk og spansk.

Det er heller ikke særlig hyggelig å bli skjelt ut for å være gratis-passasjer, men det er bedre enn parasitt. Det er snakk om gradsforskjell.

Å oversette kraftuttrykk og bannskap fra ett språk til et annet er en risikabel affære. Nordmenn bruker gjerne bannskap med religiøst tilsnitt når de skal være grove, men det imponerer som regel ikke engelsktalende og latinere. Der går det helst på sex og kjødelig opphav.

Kulturforskjeller når det gjelder bannskap, skapte diplomatiske problemer mellom Norge og Storbritannia tidlig på 1990-tallet:

Daværende norske miljøvernminister, Thorbjørn Berntsen, var en mann av folket og snakket ikke som en diplomat. En gang han ble forbannet på den britiske miljøvernministeren, kalte han ham for en "drittsekk". Den konservative briten tillot forurensning som rammet det sosialdemokratiske Norge. "Drittsekk" kan bokstavelig oversettes med "shitbag" på engelsk, men ordene har fullstendig forskjellig valør på de to språk. En nordmann liker ikke å bli kalt for drittsekk, men det fins karakteristikker som oppfattes som mye verre. Britene har det gjerne motsatt.

Problemet kan ganske enkelt løses på denne måten: Du bruker ikke skjellsord når du omtaler noen du føler trang til å kritisere.

På den andre sida: Vi journalister har ikke noe mot at samfunnstopper hisser seg opp. Artiklene våre blir mer lest da. Og kanskje skjellsord er en ærligere måte å kommunisere på enn diplomatiske fraser. Baksida av medaljen er det i verste fall kan forårsake internasjonale forviklingar.

Hva er en snylter?