I år har det vært påvist eller mistanke om ILA-virus på fem anlegg i Norge som driver med stamfisk. Når slikt oppstår går ofte telefonen fra oppdrettsselskapene til en annen aktør for å høre om de kan levere rogn i stedet. Benchmark Genetics har fått mange slike telefoner i år.
– Vi har måttet si nei til noen aktører fordi vi er utsolgt på Island og i Norge. Det er ikke utømmelige mengder med rogn, forteller Birgitte Sørheim, markedsdirektør for laks i Benchmark, til Intrafish.
Sist ut med ILA var på et Aquagen-anlegg i Steigen kommune. Det er Benchmark og Aquagen som er størst leverandør av rogn i Norge. Der ble det påvist ILA-virus fra én stamfisk.
– I år trodde vi det skulle gå mot 70 millioner rogn importert fra Island. Med siste ukers hendelser tipper vi at det tallet klatrer opp mot 80 millioner. Altså er over 15 prosent av den norske produksjonen importert. Det burde heller vært omvendt at Norge kom i en posisjon til å eksportere rogn, men da må regelverket endres.
Debatt fra tidligere
Forsyningssikkerheten av rogn var en debatt i sommer også. Da var det administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, som sparket det hele i gang. Norge var ikke lenger selvforsynt med rogn slo han fast, og kritisere myndighetene for å ikke fått på plass nye regler.
Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran svarte på sin side at det er mer enn nok rogn i Norge.
Problemet som både Eriksson og Benchmark tok opp den gang var kapasiteten utenfor sesong. Den delen av året der tradisjonell rognproduksjon ikke kan levere. Bestilling av rogn i denne perioden øker for Benchmark. Spesielt når det dukker opp ILA-utbrudd som har vært tilfelle nå.
– Vi merker en ekstrem etterspørsel. I 2018 var 20 prosent av bestillingen utenfor sesong. I 2021 var det over 50 prosent.
Sesongen varer fra november til april. Men med en endring i smoltproduksjon har etterspørselen utenfor sesong økt. I tillegg til at uforutsette hendelser som sykdom kan påvirke antallet som bestilles.
Salmar har også tatt denne problemstillingen med i sitt innspill til havbruksutvalget.
Sjømatbedriftene: – Kjempe bekymret
Det var altså Robert Eriksson og Sjømatbedriftene som sparket i gang debatten i sommer om dårlig tilgang på rogn. Den bekymringen har ikke blitt noe mindre siden den gang.
– Vi deler den bekymringen som Benchmark har fullt og helt. Vi har jo vært klart på at dagens stamfisketillatelser har gått ut på dato og tilhører en tid som er forbi. Så på toppen av det hele får du problematikken uavhengig av dette med flere ILA-utbrudd. De utbruddene vi har sett i år har ikke bare forsterket situasjonen, men det har gjort det ekstra dramatisk når man ser enkelte er tom for rognkorn, sier Eriksson til Intrafish.
– Har det blitt noe bedre fra dere først tok dette opp i media i sommer?
– Snarere tvert imot på grunn av disse ILA-utbruddene.
Det er planlagt en gjennomgang av tillatelsene. Men Eriksson mener man ikke kan vente på at et tillatelsesutvalg skal komme med fremtidens anbefalinger.
– Jeg har respekt for utvalget og forstår at statsråden ønsker at det skal være grundig arbeid i dette. Dette kan hjelpe langsiktig, men man må gjøre endringer på kort sikt også. Vi kan ikke stoppe helt opp i påvente av dette.
I år har 15 prosent av all rogn blitt importert inn fra Island. Eriksson sier næringen skal være svært takknemlig for at det har vært en mulighet.
– Men det er en veldig høy andel. Her må vi få opp øynene og se at dette er kjempeviktig å få ordnet nå. Myndighetene og næringen må sammen finne noen strakstiltak før utvalget kommer med sin anbefaling.
– Har dere noen forslag?
– Man bør innvilge søknadene som går på produksjon på land. Der ble det sagt i sommer at det er fritt frem å starte opp, men vi ser jo på tilbakemeldingen næringen får. Fiskeridirektoratet sier nei og avslår søknader om lisenser.
Årsak er at dette vil de behovsprøves på samme måte som om produksjonen skjer i sjø. Benchmark er et selskap som har fått avslag med det som grunnlag.
– Akkurat på dette området er det et enkelt strakstiltak å lempe på kriteriene. Da kan man faktisk få tillatelsene til å komme i gang med landbasert produksjon, sier Eriksson.
«Jeg har et offentlig utvalg i arbeid, som jobber med en nødvendig gjennomgang av næringens rammebetingelser for å se om det er behov for å gjøre større endringer. Stamfisktillatelsene er en del av denne gjennomgangen. Dagens tillatelsessystem for stamfisk trådte i kraft 1. januar 2008. Til tross for at næringen har utviklet seg voldsomt gjennom de snart 15 årene, er det kun gjort små endringer siden den gang. Det vil jeg gjøre noe med.» skrev statsråd Bjørnar Skjæran i et innlegg i Intrafish i sommer.
Kommer med råd til departementet
Sjømat Norge har også sagt seg enig i at reglene for rognproduksjon ikke er tilpasset dagens drift hos oppdretterne. Da varslet de samtidig at de har satt sammen et utvalg som kommer med konkrete forslag til forbedringer i systemet.
– Vi har et møte til så vi nærmer oss ferdig. Etter det møtet forventer vi å lande en innstilling som går til departementet, forklarer direktør for havbruk, Jon Are Grøttum i Sjømat Norge, til Intrafish.
Planen var å levere noe i løpet av høsten, nå ligger det an til å komme før jul. Underveis har de hatt med seg havbruksselskapene og rognprodusentene i arbeidet. Konkret hva de kommer til å anbefale ønsker de å vente med til innstillingen er klar.
– Men det har vært en god og konstruktiv prosess. Jeg regner med at vi etter siste møte om to ukers tid vil komme til enighet om innspill.
