For rundt ti år siden tok laksesjukdommen ILA nesten knekken på næringa i landet.

Denne gang dreier det seg om lokaliteten Caucacura som tilhører selskapet Granja Marina Tornagaleones. Anlegget ligger på østsida av landets nest største øy, Chiloé, i kommunen Quellón, i produksjonsområde 12A.

Mistanken ble meldt til fiskeridirektoratet (Sernapesca) forrige fredag 16. oktober, og anlegget ble umiddelbart satt under overvåking.

– Vi ønsket at der umiddelbart skulle tas prøver av fisk i alle mærer i anlegget, men det lot seg ikke gjøre på grunn av stygt vær i helga, sier underdirektør Marcela Lara i Sernapesca til lokalavisen La Estrella de Chiloé.

Ut fra hva lokalavisene skriver, skal fisken ikke vist tegn til sjukdom.

Fagfolk fra Sernapesca gjennomførte en kontroll av anlegget mandag 19. oktober.

Sernapesca melder på sin nettside at flere prøver av fisken er sendt til godkjente laboratorier for nærmere undersøkelser.

I torsdagsutgaven melder lokalavisen La Estrella at den har prøvd å innhente kommentar fra selskapet, men uten å lykkes.

To varianter

Fiskehelseekspert Brit Hjeltnes har fulgt utviklingen i Chile gjennom flere tiår.

– Hvorfor slakter ikke chilenerne ut anlegget umiddelbart?

Brit Hjeltnes.

– For å stille en presis diagnose kreves det i Norge at viruset sekvenseres. Jeg vil tro at det samme gjelder i Chile også. Dette er for å slå fast at en har med den aggressive, alvorlige formen av ILA-viruset (HPR deletert) og for å utelukke den ufarlige varianten (HPR0).

Hjeltnes er tidligere mangeårig fagdirektør ved Veterinærinstituttet.

– Chilenerne snakket for en del år tilbake om også å utrydde den ufarlige varianten (HPR0), men de er gått bort fra det. Problemet med HPR0 er at den kan mutere til den farlige varianten, HPR-deletert. Dette er det brei enighet om blant forskerne, men detaljene rundt hvordan dette skjer, mangler vi fremdeles kunnskap om, sier hun.

Skremmer vannet av aktørene

ILA er tre bokstaver som skremmer vannet av næringsaktører og finansinstitusjoner i alle land som oppdretter laks.

Næringene i Chile og på Færøyene har siden årtusenskiftet nesten blitt utslettet på grunn av ILA. I Chile var det en varslet katastrofe siden anleggene lå for tett. Smitten spredte seg raskt etter et utbrudd ble påvist i juli 2007.

For perioden 2009 til 2011 ble produksjonen i Chile redusert med minst 700.000 tonn atlantisk laks, noe som reduserte verdien med over 2 milliarder dollar, ifølge en vitenskapelig artikkel fra 2010, skrevet av professorene Frank Asche, Håvard Hansen og Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger.

Omfanget av ILA-krisen i Chile ble sannsynligvis større, siden det tok flere år før produksjonen kom opp på 2007-nivå igjen.

Ingen har regnet på hvor mye ILA-krisen den gang kostet selskapene og landet som helhet, men daværende leder José Ramón Gutierrez i bransjeorganisasjonen SalmonChile uttalte i 2011: Det måtte dreie seg om mellom 3 og 5 milliarder dollar for perioden 2007 til 2009.

Med dagens kurs tilsvarer summen mellom nesten 28 og 46 milliarder kroner.

Med påvist ILA: lokaliteten Caucacura på Chiloé. Kart: Sernapesca

Les også:

De tre bokstavene skremmer vannet av næringsaktører og finansinstitusjoner i alle land som oppdretter laks

Chile-gjeld på 19 milliarder

Ber oppdretterne være på vakt: Ekspert frykter nytt skrekkscenario med ILA

Nytt ILA-utbrudd i Chile

Ny ILA-påvisning på lokalitet i Chile

Ny ILA-mistanke i Chile

Mistanke om ILA i Chile