Daglig leder i det mellomstore oppdrettsselskapet Egil Kristoffersen og Sønner, Eva Kristoffersen sier til IntraFish at hun kjenner seg igjen i trenden Manolin-rapporten presenterer:
– Ja, jeg er helt klart enig [i funnene]. Jeg tror det har med å gjøre at rammebetingelsene er såpass tøff at det kommer innskrenkninger på driften vår. Jeg tror spesielt lusebehandling og luseproblemer bidrar til dette, fordi fisken ofte må slaktes mindre, sier Kristoffersen.
De ti største selskapene opprettholder produksjonseffektiviteten
Manolin konkluderer i sin nye markedsrapport med at lakseselskapenes produksjonseffektivitet har sunket de siste fem årene. Produksjonseffektiviteten er blitt kalkulert basert på hvor mye hver lokalitet kan produsere, med sin gitte MTB.
Data fra undersøkelsen viser at det gjennomsnittlige norske oppdrettsselskapet er blitt mindre effektive. Funnene i rapporten tyder også på at det er de små oppdrettsselskapene som sliter med produksjonseffektiviteten, mens de ti største selskapene klarer å opprettholde den.
– Hvor godt et selskap konverterer en tillatelse til biomasse, er en god indikator for effektiviteten i industrien. Denne typen trender bestemmer hvordan industrien vokser, sier administrerende direktør i Manolin, Tony Chen til IntraFish. Leverandørselskapet ble etablert av amerikanske Chen og John Costantino for to år siden, og har kontorer både i Bergen og Denver, USA.
Chen legger til at han ikke er kjent med hvordan norske myndigheter legger frem regelverk basert på forskningsfunn:
– Men den minkende effektiviteten i sektoren er det veldig viktig å huske på når myndighetene skal innføre regelverk. Oppdrettere klarer ikke produsere så mye laks som de pleide, sier den amerikanske gründeren.
De små oppdrettsselskapene sliter med produktiviteten
Chen sier til IntraFish at det i størst grad er de små oppdretterne som sliter med ineffektivitet.
– Vi ser definitivt en trend, uten å nødvendigvis kunne fatte noen antagelser eller konklusjoner basert på dette. Men det har vært en nedgang i produktivitet i industrien og spesielt blant mindre selskaper over de siste par årene.
– Hvordan ser utsiktene ut for produktivitetstallene i 2020?
– Så vidt vi kan se så langt i 2020, vil norske oppdrettere faktisk øke sin produktivitet. Industrien har gjort flere forbedringer på enkelte punkter ansvarlig for denne endringen, men vi kommer også til å se konsekvenser av ILA-problemer i år. Vi kommer til å vite mer når de endelige tallene for året er inne, men akkurat nå ser det ut som at det blir en mild økning i 2020.
Synkende effektivitet i næringen
Ifølge industridataen til Manolin, har produksjonen til norske oppdrettere minket i de siste fem årene. Tallene Manolin viser til i rapporten er kalkulert basert på hvor mye hvert oppdrettsanlegg kan produsere med sin tildelte biomasse. Dataen viser at den gjennomsnittlige oppdretteren blir mindre effektiv.
Desto høyere tallet er, desto mer effektiv er et oppdrettsselskaps produksjon. Her de gjennomsnittlige produksjonsratene til norske oppdrettsselskaper de siden 2015:
2015: 1.70
2016: 1.62
2017: 1.58
2018: 1.56
2019: 1.51
Her er også Manolins oversikt over produktiviteten til de 10 største oppdrettsselskapene i Norge:
2015: 1.56
2016: 1.76
2017: 1.71
2018: 1.77
2019: 1.77
Manolin legger til at denne informasjonen tyder på at nedgangen i produksjonseffektivitet er drevet av de mindre oppdrettsselskapene som kanskje har færre ressurser tilgjengelig for å motvirke økte produksjonskostnader og håndtering av risiko knyttet til sykdom.
Tror det vil bli enklere fremover
Nye metoder for miljøoppfølging og belastninger på lokaliteter har også blitt viktigere de senere årene, ifølge Eva Kristoffersen.
– Tror du dette kommer til å fortsette å være en utfordring for mellomstore og små oppdrettsselskaper?
– Nei, jeg tror egentlig det kommer til å bli enklere fremover. Folk trenger litt tid på å tilpasse seg nye regler. Problemet er kanskje at når reglene oppdateres hele tiden, tror man at man er i mål, for å så innse at målstreken har flyttet seg, sier hun og ler.
– Hvorfor tror du det er slik at produktiviteten til de største oppdretterne holder seg stabil?
– Det tror jeg er fordi de har løsninger som interregionalt biomassetak og mer spillerom mellom lokaliteter. Om en liten oppdretter blir truffet av en algeoppblomstring kan de ikke kompensere for det, men det kan en stor oppdretter med flere lokaliteter. Det samme gjelder sykdom, for når du ikke har tilgjengelige lokaliteter å flytte fisken til, gjør det at vi får dårligere rammebetingelser enn de store selskapene.
Kristoffersen forteller at dette har vært en diskusjon i Sjømat Norge, hvor det er blitt presentert motargumenter som baserer på at de små oppdrettsselskapene nå har samme produksjonskostnader som de store selskapene.
– Men dårligere rammebetingelsene gjør at vi taper litt av denne effektiviteten for hvert år.
