– Vi kjøpte produksjonskapasitet fordi vi fortsatt har tro på næringen, og har lyst til å være med. For oss som står utenfor ga uvissheten og uklarheten rundt skatten mulighet til å kjøpe til priser som er interessante, skriver Helge Gåsø i en tekstmelding.
Helge Gåsø har tjent seg søkkrik på laksenæringen, men det har hovedsakelig skjedd gjennom investeringer i servicebåter og brønnbåter som leverer tjenester til lakseoppdretterne. Han er storeier i NTS, men har mistet kontrollen over dette selskapet, som er i ferd med å bli slukt av Gustav Witzøes Salmar.
Han har nylig etablert Frøy Kapital, et investeringsselskap med mål om å ha rundt 10 milliarder kroner i kapital.
– Vi kommer til å starte et eget oppdrettsselskap, gjerne i tett samarbeid med noen, opplyser Gåsø nå, uten å være mer konkret.
Resultatet fra auksjonen viser at Frøy Kapital torsdag kjøpte 2.265 tonn produksjonskapasitet til 377 millioner kroner (166.572 kroner per tonn), og dermed var blant de største kjøperne i auksjonen.
– Pengene vi hadde igjen
Den enkeltaktøren som kjøpte mest i auksjonen var det familieeide lakseselskapet Bjørøya i Flatanger i Trøndelag. Selskapet kjøpte 3.800 tonn MTB (maksimalt tillat biomasse) for 597,7 millioner kroner.
Daglig leder Ole Martin Løfsnæs er godt fornøyd med handelen.
– Vi har de siste åra avstått fra dyr vekst i og med at vi har hatt et velfungerende produksjonssamarbeid i samdrift og rett og slett ikke vært avhengig av det. Siden vi gikk over til en mer selvstendig produksjon har det vært svært viktig for oss å øke konsesjonsvolum for å bruke mer av produksjonskapasiteten i Bjørøya for å være konkurransedyktig, skrev Løfsnæs i en tekstmelding til IntraFish torsdag kveld.
Lakseoppdretteren er fornøyd med kjøpet.
– Pengene vi hadde igjen etter at staten var på tokt langs kysten for noen uker siden har vi derfor valgt å bruke til å gi oss forutsetning for en fortsatt langvarig satsing på namdalskysten, skriver han.
Mowi avsto
Ingen av de store børsnoterte aktørene som Mowi, Salmar, Grieg Seafood eller Lerøy Seafood Group kjøpte kapasitet. Det gjorde heller ikke store privateide selskaper som Nordlaks eller Cermaq.
– Mowi var påmeldt i auksjonen, men avsto fra å kjøpe da vi ikke lenger kan forsvare slike investeringer med den skattemodellen som ligger i bordet. Vi registrerer også at langt fra alle konsesjonene ble solgt, og at en stor del av de konsesjonene som ble solgt faller utenfor grunnrentemodellen, skriver Mowi-sjef Ivan Vindheim i en melding til DN.
Den foreslåtte grunnrenteskatten på 40 prosent legger opp til et bunnfradrag på 4.000 eller 5.000 tonn, milevis under hva de store har i kapasitet.
– Dette viser nok en gang at den foreslåtte modellen hverken er investeringsnøytral eller tilrettelegger for å ta ut det fremtidige potensialet til norsk havbruksindustri, og de titusenvis av arbeidsplassene vi skulle skape i lag langs kysten, skriver Vindheim i Mowi.
- Hvert andre år selger Nærings- og fiskeridepartementet produksjonstillatelser for laks- og regnbueørret på auksjon gjennom det såkalte trafikklyssystemet
- Kysten er delt inn i 13 ulike områder, som får status rød, gul eller grønn avhengig av hvor stor dødelighet lakselus forårsaker på villaks. Det er kun i grønne områder det selges kapasitet, på rundt 6 prosent av eksisterende kapasitet
- I årets auksjon ble det solgt kapasitet i åtte områder for totalt rundt 3,8 milliarder kroner
- Kapasiteten i selges i tonn tillatt biomasse (MTB), som tilsier hvor mye fisk som kan stå i sjøen til en hver tid. De årlige slaktevolumene er typisk rundt 1,5 ganger så høyt som MTB-grensen, da fisk vokser og tas ut over tid - men dette kan variere mellom landsdeler og selskapet.
Lavere priser enn ventet
Prisene i auksjonen varierte fra 100.000 kroner til 185.222 kroner per tonn, avhengig av hvor i landet det var. Høyest priser var det i det såkalte Produksjonsområde 8, som går fra Helgeland til Bodø.
Familieselskapet Salaks i Salangen i Troms ligger i Produksjonsområde 10 og betalte 135.000 kroner per tonn, totalt 304,8 millioner kroner for 2.258 tonn. Fra før hadde selskapet rundt 5.800 tonn kapasitet.
– Vi hadde lenge tenkt å være med på auksjonen i år. Så kom meldingen om skatteskjerpelser, men vi har fortsatt tro på næringen og ønske om å holde på med dette. Derfor valgte vi å følge planen vi hadde lagt på forhånden, og vi håper at rammevilkårene blir slik at det er liv laga både for oss og andre i næringen, sier prosjektleder Karl Erik Bekkeli til DN. Det er hans far Odd Geir Bekkeli som startet og eier Salaks.
Bekkeli sier at prisen på 135.000 kroner per tonn er ganske mye lavere enn hva de ventet å betale før forslaget om grunnrenteskatt kom.
– En slik investering vi nå tar innebærer naturligvis en viss risiko, sier han.
En del av kapasiteten var opprinnelig solgt til fastpris på 200.000 kroner per tonn før forslaget om grunnrenteskatt kom. Disse aktørene fikk mulighet til å kansellere kjøpet, noe trolig alle gjorde. Mowi, Salmar og Norway Royal Salmon (NRS) er blant aktørene som gjorde nettopp dette.
