Daglig leder Alexander Solstad Ringheim er ute i produksjonen i industrilokalene på Voss når Tekfisk ringer. Sist vi snakket med ham i slutten av mars hadde han akkurat rukket å sette ring rundt mulige koronatiltakspakker.
Det skulle imidlertid vise seg at gründerne falt utenfor de statlige støtteordningene.
– Det var ingen krisepakker som kom oss til gode, forteller Ringheim.
Et år frem til full start
Frem til Invertapro kan levere fôr for fullt, gjenstår siste del av et utviklingsløp. Det innebærer blant annet sensoriske tester og måling av helseeffekt på fiskefôret. Produksjonen til fôr er i dag på «noen tonn her og der», og daglig leder tror det ennå er et stykke frem til oppskalering.
– Det kan fort gå et år før vi kan gå over i en leveransemodell.
Frem til det står det imidlertid ikke stille i lokalene. Tiden brukes til å legge til rette for enda mer automatisering.
Litt tregere
Invertapro har satset stort på blant annet proteinproduksjon fra melbiller, og har siktet seg inn på den lukrative havbruksnæringen. Fôret de produserer skal være både sunt og bærekraftig. Som oppstartsbedrift er det kanskje ikke godt å si hvordan fremdriften skulle vært i 2020, men «girene har nok gått litt tregere», medgir Ringheim. Krisen har gründerne brukt til å tilpasse seg, i tillegg til å legge strategier for å komme seg gjennom det hele. Det har tilsynelatende betalt seg.
– Overordnet har det gått bra, og vi har fått nyttig lærdom ut av det, oppsummerer han.
Såpass bra har det gått, at Invertapro i løpet av kriseåret 2020 har valgt å ansette to nye medarbeidere. Også medarbeiderne gjennom den lokale tiltakspakken Kveik er tilbake, noe som gir en total arbeidsstyrke på 10 personer.
Et lagerhus med bokser
– Hvordan foregår egentlig oppdrett av larver?
– Du må tenke på det som et lagerhus, der larvene alltid befinner seg i bokser.
Det betyr at boksene – flere tusen i tallet – skal flyttes fra a til b og til c i løpet av produksjonssyklusen. Boksene står stablet, to meter i høyden, på paller.
Arbeidet er for lengst automatisert.
– Vi har egne avlsmaskiner, som må skille mellom larvenes fire livsstadier, egg, larve, puppe og bille, sier Ringheim.
Ikke bare skal larvene tørr- og våtmates, de skal fremavles og sorteres. Og noen tusen bokser skal vaskes. Roboter gjør flyttejobben, og maskinene velger forhåndsdefinerte programmer alt etter hvor i utviklingsstadiet larvene befinner seg.
Ved innhøsting blir larver skilt fra avføring og skall, og varsomt sortert etter størrelse og fotografert. Døde individ blir skutt bort ved hjelp av luft.
– Dette er som sagt forhåndsdefinerte programmer, men det ligger i kortene at maskinlæring kommer senere, sier Ringheim.
Brød og husdyr
«Senere» er når bedriften har nok kapital til å videreutvikle allerede komplekse prosesser.
Inntektene har til nå kommet fra en satsing på ulike produkter med insekter som basis.
Ringheim nevner både brød og snacks av insekter. Men også avføring – frass – til plantegjødsel, i tillegg til konsulentoppdrag fra andre insektselskap i oppstartsfasen bidrar til bunnlinjen.
– Ulempen er at dette er marked med store terskler for volum, og med utfordrende utviklingsløp.
Sårbar fase
Han har forståelse for at bedrifter i full produksjon med mye å tape blir prioritert i støtteordningene for koronarammede. Like fullt mener han at Norge risikerer å miste en hel generasjon av oppstartsbedrifter som befinner seg i mellomfasen etter etablering.
– Det er jo den mest sårbare fasen, rett før de skal over i industriell oppskalering og rett før det kan komme inntekter.
Nå har likevel Invertapro klart seg kanskje overraskende bra gjennom første del av koronakrisen.
– Korona har helt klart påvirket oss, og vi kan vel trygt si at vi har vært i stormen, sier daglig leder.
Ringheim ønsker «rett marked til rett tid», og har tro på at det til slutt vil dreie seg om fôrbransjen. Sist røpet han at de hadde tre større intensjonskontrakter «på gang», en av dem med Skretting Nutreco. Kontraktene står fremdeles ved lag.
– Ingen av kontraktene er stanset, nei.
Uberørt av menneskehender
Alt skal være uberørt av menneskehender. Daglig leder forteller at de har en kontinuerlig utvikling, som akkurat nå dreier seg om digitale plattformer for å samkjøre robotene.
Invertapro er blitt det av et EU-prosjekt med en ramme på hele 91 millioner kroner. Det innebærer et samarbeid med 19 andre aktører fra hele Europa som jobber med nettopp robotisering og insekter.
– Noen har vi kjennskap til fra før gjennom andre prosjekter.
Ringheim forteller at det ikke mangler på invitasjoner til ulike prosjekt. Det er en fjær i hatten, selv om han ikke er så opptatt av selvskryt.
– Vi kan kanskje klappe oss selv på ryggen, vi har i alle fall levert så langt!
