Risikovurderingen som nå er blitt presentert av Hafrannsóknastofnun, også kjent som MFRI, viser at lakseoppdrett utgjør mindre fare enn først antatt. Denne risikovurderingen er inkludert i Islands lover for oppdrett.

«Prosedyren er at MFRI reviderer sine anbefalinger minst en gang hvert tredje år. De resulterende anbefalingene blir presentert til et rådgivende utvalg med medlemmer fra Islands Fiskerinæring, Føderasjonen av Islands Elveeiere, Miljø- og naturressursdepartementet, Islands lokalmyndigheter og Industri- og innovasjonsdepartementet», skriver avdelingssjef for akvakultur i MFRI, Ragnar Jóhannsson, til IntraFish.

Denne komiteen vurderer anbefalingene fra MFRI og sender inn kommentarer til forskningsinstituttet. MFRI tar så stilling til kommentarene, før de sender anbefalingen videre til Industri- og innovasjonsdepartementet i Island.

Departementsministeren vurderer anbefalingen, og beslutter om den skal innføres eller avvises. Om anbefalingen avvises, forblir det tidligere regelverket.

MFRI foreslår en 20 prosents økning i MTB

Jóhannsson bekrefter overfor IntraFish at forskningsinstituttet har foreslått en økning på 20 prosent MTB for laks, i årets risikovurdering.

«Dette gjelder for oppdrett i regionene i vest- og østfjordene i Island», skriver Jóhannsson.

Ifølge Jóhannsson vil utvalget bruke en måned på vurderingen, før den sendes videre til ministeren. Hele prosessen tar omtrent 1–2 måneder.

IntraFish har ikke lykkes med å komme i kontakt med Industri- og innovasjonsdepartementet i Island i forbindelse med denne saken.

Oversikten: Så mye kommer produksjonstillatelsen til å øke

MFRI har i revisjonen av risikovurderingen for oppdrett på Island foreslått å øke MTB-grensen i landet. Det nåværende regimet tillater for en total produksjon på 71.000 tonn laks årlig i sjø.

Den nye anbefalingen fra MFRI foreslår produksjonstillatelse til 106.500 tonn årlig i Island, en økning på 20 prosent.

Den foreslåtte MTB-økningen vil i hovedsak skje i tre områder:

  • Isafjardjup, på nordvestkysten – 12.000 tonn årlig
  • Faskrudsfjørdur, på østkysten – 12.000 tonn årlig.
  • Seydisfjørdur, på østkysten – 6.500 tonn årlig.

Spesialrådgiver i konsulentselskapet INAQ, Fridrik Sigurdsson. Fridrik Sigurdsson. Foto: INAQ AS

Norsk konsulentselskap var rådgiver i prosessen

Spesialrådgiver i konsulentselskapet INAQ, Fridrik Sigurdsson forteller at selskapet reviderte den første anbefaling fra MFRI.

– For tre år siden bestemte Islands regjering at oppdrettsnæringen i landet skulle baseres på et førevar-prinsipp med hensyn til ville laksestammer i Island. Landet ble den første lakseproduserende nasjonen i verden som innførte en slik tilnærming sier Sigurdsson til IntraFish.

Han forteller at anbefalingen som kom for tre år siden satt veldig konservative regler, sett fra oppdrettsnæringens perspektiv.

– Det var mye gammel metodikk som ble brukt i anbefalingen. INAQ ble bedt om å gi en second opinion på anbefalingen. Vi fant at det ble brukt for mye utdatert informasjon om villaksens vandringsmønster og oppdrettslaksens sannsynlighet for å gyte i islandske elver.

Sigurdsson mener at MFRI oversolgte konklusjonene sine imot oppdrettsnæringens interesser. Siden har forskningen og regjeringen i Island erkjent noen av feilene i anbefalingens tilnærminger, forteller han.

20 prosent økning i MTB i Island

– Risikovurderingen er revurdert heldigvis, og det må vi gi MFRI skryt for. De har sett på nye publikasjoner og tall fra Norge og Skottland og modellen Havforskningsinstituttet bruker.

Modellen viser sannsynligheten for at en oppdrettslaks vil emigrere til en elv i nærheten om den slipper ut av merden. Dette er måten Island ønsker å forvalte oppdrettsnæringen og villaksens interesser, sier han.

Ifølge Sigurdsson har MFRI sett på nyere publikasjoner i denne anbefalingen, og er mer pragmatiske enn tidligere. Dette fører til den betydelige MTB-økningen foreslått på 20 prosent.

– Dette et betydelig og har en klar interesse for norske selskaper, som sitter med de største eiendelene i islandsk oppdrett som Salmar, Norway Royal Salmon (NRS), Måsøval og Midt-Norsk Havbruk.

Manglende kapasitet i settefiskanleggene setter bremser på veksten

Sigurdsson mener dette er gode nyheter for islandsk og norsk oppdrettsnæring. Samtidig legger han til at dette ikke er noe som blir innført over natten. Dette er av politiske og forvaltningsmessige årsaker, men også grunnet laksens biologi og livssyklus på tre år. Søknader om tillatelser til miljø og plan og bygningsmyndigheter kan 2 – 3 år.

– Det ble produsert 27.000 tonn laks i Island i fjor og 6.300 tonn med røye. Det er 90 prosent av all røye på verdensbasis. Det er det interesse for selv om tonnasjen er liten, sier han.

Men Island har store utfordringer. Ifølge Sigurdsson er flaskehalsen i Island kapasiteten i settefiskanleggene.

– Produksjonskapasiteten her er for liten for den maksimalt tillate biomassen. Det er behov for betydelig investering for å nyttegjøre den nye maksimalt tillate biomassen, og Island må tredoble settefiskproduksjonen for å benytte seg av den. Så alt er ikke like rosenrødt, sier han.

– Vi må tenke edruelig her. Det er flott å produsere fisk i sjøen, men uten settefisk er det vanskelig. I tillegg kommer Island aldri til å tillatte å motta settefisk fra andre land, under noen omstendigheter. Alt må produseres i Island. Island tillater ikke import av rogn, men det er mulig å importere melke.

Samtidig forteller Sigurdsson at Island har det foretrukne grunnlaget for produksjonen, med rikelig med energi og god tilgang på ferskvann. Enda er det ingen aktører som har gått ut og sagt de vil bygge flere settefiskanlegg i landet, men Arctic Fish eid av NRS har nylig investert et meget stort nytt RAS-anlegg for settefiskproduksjon.

LES OGSÅ: