Det store jubileet går av stabelen i september og Nova Sea setter da alle kluter til. Men Meland og Lovundlaks varmer allerede opp. På lørdag samlet gründeren 60 mennesker til jubileumsfest på lakseøya Lovund ytterst i havgapet på Helgeland.

(Teksten fortsetter under bildet:)

<p>Familiebedriften Lovundlaksfeirer 40 år. Sønnen Jacob Meland (t.v.) skal overta; her flankert av mor Gerd,far Hans Petter og søster Anne-Katrine. (Foto: Bent-Are Jensen)</p>

Familiebedriften Lovundlaks feirer 40 år. Sønnen Jacob Meland (t.v.) skal overta; her flankert av mor Gerd, far Hans Petter og søster Anne-Katrine.

Studenter
Lakseeventyret startet høsten 1971 da student Meland i Trondheim ringte barndomsvenn og student Steinar Olaisen i Oslo. Meland hadde lest i Adresseavisen om forsøk med laksefarming i Sør-Trøndelag.

For disse to Lovund-karene var det ikke langt mellom tanke og handling.

I begynnelsen av juni 1972 landet et lite sjøfly med laksesmolt på heimplassen deres, den fraflyttingstruede øya på Helgeland. Ingen husker lenger eksakt dato.

De to studentene hadde fått med seg Steinars far, Vigner, som drev fiskemottak, og en annen student, Bjørn Johansen, som sleeping partner. Det første selskapet het Lovund Sjøprodukter.

Steinar gikk bort i fjor sommer -– plutselig og alt for tidlig.

(Teksten fortsetter under bildet:)

<p>Et historisk bilde: I juni1972 landet dette flyet på Lovund. Det hadde med seg den første lakseyngelen iplastposer. Her settes den ut i en heimelagd notpose. Fra venstre: Piloten,Steinar Olaisen og Hans Petter Meland. (Foto: Mona Lindal)</p>

Et historisk bilde: I juni 1972 landet dette flyet på Lovund. Det hadde med seg den første lakseyngelen i plastposer. Her settes den ut i en heimelagd notpose. Fra venstre: Piloten, Steinar Olaisen og Hans Petter Meland. (Foto: Mona Lindal)

En prikk i horisonten
Lovund Sjøprodukter fikk kjøpe yngel fra Sunndalsøra, der Staten hadde bygd et klekkeri for utsett av vill yngel i elver og innsjøer.

Den dagen i juni 1972 ventet Meland lenge utålmodig på et utsiktspunkt på øya. Til slutt fikk han øye på sjøflyet som en prikk i horisonten. Kameraten Steinar hadde med seg lakseyngel i isoporkasser, i plastposer med vann og isbiter.

- Vi hadde betalt for 1.200 yngel, men jeg tror vi fikk overmål, kanskje nærmere 2.000. De som solgte, skjønte kanskje at fisken ikke var helt klar for utsett i annet enn ferskvann. Jeg tror yngelen var 15 gram i snitt. Den hadde lite i havet å gjøre, sier Meland til IntraFish.

Neste dag var det kvitt i bunnen av nota.

- Vi samlet den døde fisken i ei bøtte og talte 900 stykker. Bøtta var ikke engang full. Vi trøstet oss med at det var naturlig seleksjon. Neste problem var sjøfugl. Den forsynte seg grådig inntil vi fikk spikret et lokk over mæra.

- Det hevdes at bare fire lakser overlevde -- én mindre enn Jesus brukte til å mette de 5.000. Stemmer det?

- Nei, det er ei skrøne som har festet seg. Fisken sto nesten i tre år. Vi slaktet 174 stykker med ei snittvekt på drøyt fire kilo. Villaks vokser ikke så fort. Og fôret den gang var betydelig magrere enn nå.

(Teksten fortsetter under bildet:)

<p>Oppfôring er startet.Steinar Olaisen (i blå dongeridress) mater fisken fra en brødpose medpelletsfôr som han holder i handa. Bildet er hentet fra Lovundlaks’ nyeste presentasjonsbrosjyre.Det er sannsynligvis tatt av Olaisens daværende kone, Mona Lindal. Hundokumenterte begynnelsen på lakseeventyret med sitt kamera.</p>

Oppfôring er startet. Steinar Olaisen (i blå kjeledress) mater fisken fra en brødpose med pelletsfôr som han holder i handa. Bildet er hentet fra Lovundlaks’ nyeste presentasjonsbrosjyre. Det er sannsynligvis tatt av Olaisens daværende kone, Mona Lindal. Hun dokumenterte begynnelsen på lakseeventyret med sitt kamera.

Religiøs patriotisme
På lørdag vanket der mange godord i talene til jubilanten. Odd Strøm som leder Nova Sea -- den andre oppdretteren på Lovund -– kalte Meland den viktigste personen bak det nordnorske oppdrettseventyret.

I en samtale med IntraFish dagen etter takker Meland for komplementet.

- Men det er ikke riktig. Vi var flere, men jeg var én av dem. Du må kalle artikkelen din ”oppdrett og samfunn”. Vi tenkte helhet. Ideen var ikke at vi skulle bli rike. Det var alt for fjernt. Det tok mange år før vi turte å ta ut overskudd fra bedriftene. Vår fremste motivasjon var å sikre bygdesamfunnet mot avfolkning. Vi var på utkikk etter alternative leveveier. Dessuten oppdaget vi at oppdrett var skøy, det ble nesten en sport, sier Meland.

Han kaller prosjektet for ”patriotisme”.

- Steinar og jeg og de andre kjempet for at bygda skulle overleve. Vi var idealister. Det gikk over grensen til religiøsitet. Og i dag er det med en god følelse jeg kan konstatere at vi har vært med å skape et trygt bygdesamfunn. Det er en immateriell verdi. Derfor kaller jeg det religiøst, sier han.

(Teksten fortsetter under bildet:)

<p>Flagget vaier over lakseøyaytterst i ut mot storhavet. (Foto: Bent-Are Jensen)</p>

 

Flagget vaier over lakseøya ytterst i ut mot storhavet.

Utvandring
Først på 70-tallet hadde folketallet på Lovund gått ned gjennom en rekke år. Fiskeriene var i tilbakegang, med svak rekruttering til et stadig mer forgubbet fiskeryrke. Ungdommen reiste vekk.

Meland begynte som lærer i 1961, etter fire år på Nesna på Helgeland, der den nærmeste lærerskolen fremdeles ligger.

Etter noen år i småskolen tok han videreutdanning, på Statens lærerskole i forming, og to mellomfag i pedagogikk (han er tålmodig med journalister) og politisk historie/ sosiologi.

På tidlig 70-tall sveipte en politisk bølge over landet. Den var ikke bare rød, men også grønn: Visesangerne idylliserte støa der heime og livet i utkantbygder og fiskevær.

På Lovund hadde folketallet sunket til 235 og svært mange var i fra voksen til meget voksen alder.

Men studentene, lærerne og laksepionerene på Lovund nøyde seg ikke med å drømme.

(Teksten fortsetter under bildet:)

<p>Én av hedersgjestene underfeiringen på Lovund er veteran Inge Kristoffersen som driver i Bø i Vesterålen.Han lærte lakseoppdrett på Lovund på 70-tallet, og det var ”flaks”, sier hannå, fordi han hadde egentlig tenkt å starte med kråkeboller. Anne-KatrineMeland er arkeolog. (Foto: Bent-Are Jensen)</p> Foto: ( Bent-Are Jensen)

Én av hedersgjestene under feiringen på Lovund er veteran Inge Kristoffersen som driver i Bø i Vesterålen. Han lærte lakseoppdrett på Lovund på 70-tallet, og det var ”flaks”, sier han nå, fordi han hadde egentlig tenkt å starte med kråkeboller. Anne-Katrine Meland er arkeolog.

Rekord i verdiskaping
I dag har øya dobbelt så mange innbyggere, minst -- fordi mange pendler, og de fleste er unge. Førskolen og barneskolen er sprengt. Antallet nasjoner representert, svinger, men et estimat er 16.

Verdiskapning for hver av de rundt 450 fastboende er 1,5 millioner kroner eller tre ganger landsgjennomsnittet.

- Vi er blant dem her i landet med høyest verdiskaping per innbygger. Det er ikke mange steder som skaper like store verdier som oss her i den ytterste utkant, på denne øya langt ute i havet. Det har vært en evig kamp med og mot myndighetene. Men jeg skal si deg at det er artig å være med å bygge samfunn. Blårussen mener det er ugunstig med fiskevær som dette. Men jeg minner dem på at vi legger mye penger igjen også i nabokommuner som Dønna og Herøy.

(Teksten fortsetter under bildet:)

<p>På lørdag viste Hans PetterMeland spesielt innbudte gjester rundt i sitt rike. De fleste av dem tilhøreren gruppe som spøkefullt blir kalt Sisomar-kameratene. Sisomar er et smoltselskapsom mange oppdrettere i Nordland opprinnelig eide i lag. Etter hvert var de sjuigjen og de solgte for en god penge for drøyt ti år siden, men noen av dem angretetterpå. Smolt har vist seg å være et knapphetsgode. Den harde kjerne på fem herrer,akkompagnert av sine fruer, feiret Meland både lørdag og søndag til ende. Haddedet vært på 70- og 80-tallet ville feiringen pågått helt til onsdag. (Foto:Bent-Are Jensen) </p>

På lørdag viste Meland spesielt innbudte gjester rundt i sitt rike. De fleste av dem tilhører en gruppe som spøkefullt blir kalt Sisomar-kameratene. Sisomar er et smoltselskap som mange oppdrettere i Nordland opprinnelig eide i lag. Etter hvert var de sju igjen og de solgte for en god penge for drøyt ti år siden, men noen av dem angret etterpå. Smolt har vist seg å være et knapphetsgode. Den harde kjerne på fem herrer, akkompagnert av sine fruer, feiret Meland både lørdag og søndag til ende. Hadde det vært på 70- og 80-tallet, ville feiringen pågått helt til onsdag.

Politisk lærer
Meland var lærer i til sammen 13 år, fram til 1981, etter å ha avansert til rektor. Også Steinar Olaisen var lenge lærer.

- Vi trengte en sikker inntekt og på den tida var lærerlønningene solide. Jeg dreiv som lærer i seks år etter at jeg begynte med laks. Vi leide inn folk til å jobbe på anleggene, men jeg skal innrømme at frikvarterene gikk med til å selge laks på telefon. Heldigvis var foreldrene forståelsesfulle. Folk her forsto at det var viktig det vi drev på med. Man var grepet av en felles ånd. Det var stort.

Meland mener at deltaking i politikken var et nødvendig bidrag til lakseeventyret. Han satt i 16 år i kommunestyret i Lurøy og 24 år i fylkestinget i Nordland -- der han var gruppeleder i Senterpartiet. Pluss at han var ivrig i bransjeorganisasjonene.

- Vi fikk skikkelig havn på Lovund, med moloer og kaier -- til og med småbåthavn. Det er ikke minst viktig for den utvikling som skal komme, sier han.

(Teksten fortsetter under bildet:)

<p>Lovund har et eget kunstgallerisom er bygd av laksepenger. Der henger blant andre maleriet ”Seifiskere påÅsværfjorden” fra 1901. En kjent silhuett troner i bakgrunnen. Det er malt av ThorolfHolmboe (1868-1935). (Foto: Bent-Are Jensen)</p>

Meland viste rundt på Kystkultursenteret. Og han fortalte om den gang han og kameraten -- de var begge 13 år gamle -- oppdaget at de hadde makt. Alle mannfolkene var vekke på fiske og fiskekjøperen trengte sårt arbeidskraft. Guttene gikk til streik, og etter lange harde forhandlinger med trussel om lock out, fikk de hevet lønna med 50 øre til 3,50. Meland havnet ikke i LO eller Arbeiderpartiet, men i Senterpartiet, og for enkelte politiske motstandere er det enda verre.

Plastmærene

Han tenker framover. Men et jubileum betyr også tilbakeblikk.

Lovundfolket tar æren for at mærene i verdens oppdrettsmærer etter hvert ble runde og av plast, det vil si elastiske og sterke.

- Vi erfarte at tre-mærene ikke holdt i mange år. Det gikk maur og makk i materielene. Så vi diskuterte hva vi skulle gjøre. Det første vi prøvde, var ei åttekantet mær av aluminium. Det forsøket kom aldri lenger enn til rutebåtkaia. Vi sendt fenomenet i retur. Så tenkte vi plast. Jeg har jo gått på tegnelærerskolen og var flink til å tegne. Vi tok kontakt med Helgeland Plast -- som drev med produksjon av plastrør i Mo i Rana som er nærmeste by. De tente umiddelbart på ideen -- i motsetning til de første plastprodusentene vi kontaktet, forteller Meland.

Snart begynte PolarCirkel-mærene sin seiersgang over hele verden. Til og med oppdretterne på Ny Zealand forelsket seg i dem. Lovund-folket hadde imidlertid ikke tatt patent, men de fikk kjøpe plastringer til produksjonskost i mange år.

Og så har tid gått, og tidvis stormet av sted.

På festmiddagen på lørdag ble det holdt mange snille taler, som det seg hør og bør. Men Meland tok replikk på mange av dem. I en av replikkene konstaterte han syrlig at ”vi har hatt et par uhell” fram gjennom årene. Det var en underdrivelse som forsamlingen svarte på med rå og rungende latter.

(Teksten fortsetter under bildet:)

<p>Det er mange til dels dyremalerier på Kystkultursenteret. Motivene er helst lokale, av hav og fiske. (Foto:Bent-Are Jensen)</p>

Det er mange til dels dyre malerier på Kystkultursenteret. Motivene er helst lokale, av hav og fiske.

Knoppskyting
Lovund Sjøprodukter skjøt knopper. Gründerne ville spre risiko. Olaisenlaks og Lovundlaks så dagens lys i 1976. I 1981 foretok gründerne et makebytte, slik at Olaisene tok over selskapene som etter hvert ble Nova Sea og Meland satt igjen med alle aksjene i Lovundlaks.

På 80-tallet kom Gerd inn i bildet. Hun ble Melands kone og tok over halvparten av aksjene i familiebedriften.

I 2010 ble barna Hans Marius, Jacob og Anne-Katrine medeiere. Nå går det mot et generasjonsskifte, der Jacob er pålagt å føre oppdrettsarven videre.

(Teksten fortsetter under bildet:)

<p>Lovund har et eget kunstgallerisom er bygd av laksepenger. Der henger blant andre maleriet ”Seifiskere påÅsværfjorden” fra 1901. En kjent silhuett troner i bakgrunnen. Det er malt av ThorolfHolmboe (1868-1935). (Foto: Bent-Are Jensen)</p>

Lovund har et eget kunstgalleri som er bygd av laksepenger. Der henger blant andre maleriet ”Seifiskere på Åsværfjorden” fra 1901. En kjent silhuett troner i bakgrunnen. Det er malt av Thorolf Holmboe (1868-1935).

Mange under
Lovundlaks er spesiell fordi selskapet har overlevd alle finansielle og meteorologiske stormer -- uten å refinansiere driften.

Og selskapet har forblitt lite, med bare fire konsesjoner og 12 fast ansatte.

På det meste var omsetningen 170 millioner kroner med flere titalls millioner i overskudd. I fjor gikk det skeis, men bedriften er nå i ferd med å reise seg igjen. Slik er tilværelsen i oppdrett. Den swinger.

Nova Sea har gått en annen vei gjennom oppkjøp og er i dag ett av Nord-Norges to største lokalt kontrollerte konserner.

- Du har holdt fast på at smått er godt?

- Jeg er ikke blind for stordriftsfordeler. Men de kan oppnås i samarbeid med andre, uten at man gir fra seg kontrollen, sier Meland.

Han legger til at verken han eller Steinar ønsket ”fjerneierskap der aksjonærene farer langt av sted med pengene”.

På Lovund har laksepenger bygd idrettsplass, squash-hall, svømmehall, kystkultursenter, kino, museum og mye mer. Og enda mer er i stadig emning.

- En av de største triumfene i mitt liv er at en bedrift nå får lov til å gi gaver til lokalsamfunnet uten at eierne må skatte av det privat, sier Meland.

Men det kostet ham søvnløse netter og en klage til kongen i statsråd før han vant.

Og vunnet det har han hele veien, i storm og i stille. Mange slag er riktignok tapt, men krigen er vunnet…

(Teksten fortsetter under bildet:)

<p>Utsikt fra festlokalet entime før midnatt: Øyriket Træna sett fra øyriket Lovund. Det er ikke midnattssolfordi Lurøy kommune ligger rett sør for polarsirkelen. I stedet trøster de segmed laksepenger og laks til frokost, lønsj, middag og kvelds (kanskje). (Foto:Bent-Are Jensen)</p>

Utsikt fra festlokalet en time før midnatt: Øyriket Træna sett fra øyriket Lovund. Det er ikke midnattssol fordi Lurøy kommune ligger rett sør for polarsirkelen. I stedet trøster de seg med laksepenger og laks til frokost, lønsj, middag og kvelds (kanskje).