– Dessverre tror jeg oppsummeringen min er at denne grunnrenteskatten på havbruk, den kommer. Det har Pollestad vært helt klar på det. Når vi ser hva flere sentrale politikere i regjeringspartiene sier, og kanskje særlig Geir Pollestad (Sp), er det vanskelig å tolke de når de sier at de skal lytte til høringen, sier Bjarne Håkon Hanssen.
Uttalelsen kom fra scenen under Sjømatdagene på Hell nylig. Her ga Hanssen sin analyse av debattene om grunnrente som har foregått.
Den politiske veteranen viste til at både Pollestad og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har vært ute i media og avvist forslaget om den Færøyske modellen – som flere ønsker i stedet.
– Jeg tror derfor at det i praksis betyr at grunnrenteskatten kommer til å bli på 40 prosent, sier Hanssen.
Bjarne Håkon Hanssen er partner og seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen og tidligere Arbeiderparti-politiker. Han hadde flere statsrådsposten under Jens Stoltenbergs regjeringer
Bunnfradrag politisk viktig
Hanssen trekker frem at selv om det er flere om har påpekt juridiske utfordringer ved bruk av bunnfradrag i grunnrenteskatten, så vil det bli innført.
– Jeg tror bunnfradraget er så politisk viktig for Senterpartiet, og for den del også for Arbeiderpartiet, men spesielt for Sp, at jeg tror at de kommer til å gjennomføre det omtrent som de har sagt i høringsnotatet.
Han peker på at de to viktigste rammene for skatten da er på plass og at man kan diskutere hva man egentlig har igjen å justere gjennom høringen.
– Det er en del ting, med prising og normpris, som jeg tror de er veldig åpne for å se på. Men hovedrammene for denne grunnrenteskatten kommer til å bli sånn som regjeringen har foreslått i høringen, dessverre for veldig mange i salen, slår Hanssen fast.
Geir Pollestad var til stede under Sjømatdagene og måtte stå i flere debatter som representant for Senterpartiet.
– Enorme nedsider
Veronica Isabel Pedersen, som også jobber for Kruse Larsen, sier seg enige i denne analysen. Hun er tidligere statssekretær og politisk rådgiver i fiskeridepartementet og har hatt flere folkevalgte verv for Fremskrittspartiet på lokalt og regionalt nivå.
– Det er viktig at vi husker på at enhver politisk beslutning har noen oppsider og noen nedsider. En sak som grunnrenteskatt for havbruksnæringen har noen enorme nedsider for politikere å gå inn for. Men det betyr at når man har stått i stormen og kjørt det løpet man har gjort nå, har man inntatt en posisjon, hvor den politiske nedsiden av å snu kommer til å bli større, påpekte hun under konferansen.
Pedersen understreker at Geir Pollestad ikke er noen «hvem som helst» i denne saken.
– Pollestad var ganske høyt på banen når regjeringen Solberg foreslo grunnrenteskatt på havbruk i 2018, og dømte dette nord og ned. Nå sier han faktisk at «Erna klarte det ikke, men vi klarer det.» Han har snudd, han ser den politiske oppsiden ved å gjennomføre det. Det er den gjengse oppfatningen nå.
Pedersen trekker frem at man må huske på at det er ikke bare det å møte næringen som får innført denne skatten som er nedsiden, men at de også må møte sine egne, og viser blant annet til ordføreren i Salangen, Sigrun Prestbakmo (Sp) og Ole Haugen (Ap) fra Hitra som kjemper hardt mot skatten
– For Vedum og Skjæran er kanskje dette enda tøffere enn å møte næringen. De å få så mye kjeft fra sine egne.
Krevende budsjettkonferanser
Bjarne Håkon Hanssen mener at det er en ting man undervurderer i debatten, og det er hvor krevende det er å få budsjetter til å gå opp for politikerne og det å sitte i budsjettkonferanser.
– De vet at de skal lage budsjett for 2024 og 2025 også, og ser at det er ekstremt krevende å få budsjettet til å gå sammen. Det har sammenheng med en aldrende befolkning. Folketrygdens kostnader øker voldsomt.
– De ser at grunnrenteskatten i første omgang blir beregnet til nesten 4 milliarder kroner, og sannsynligvis blir det et mye høyere beløp. De ser fremover til budsjettkonferansen i 2024 og 2025, og tenker: Vel, det er tøft det vi står i nå, men hva blir situasjonen hvis ikke vi gjør det. Hvilke kutt skal vi gjennomføre da og hvilke andre type skatter skal vi øke?
Politikerne ligger nok to hakk lengre frem i resonnementet, mener Hansen.
– Nå har vi fått så «jævla» mye juling i dette forslaget, at vi må bare stå igjennom det. Fordi at på andre siden av det, ligger det kanskje i 2025-budsjettet 10 milliarder i skatteinntekter, noe som vil være forskjell på himmel og helvete i den budsjettkonferansen.
– Og 2025 blir det virkelig viktige valgåret, fortsetter han.
Hanssen legger til at han selv mener at det viktigste næringspolitiske og distriktspolitiske Norge har gjort, har vært at vi ikke har krevd inn en mulig grunnrente i havbruk som skatt.
– Det har ført til et fantastisk næringspolitisk eventyr. Faren nå er at dette næringspolitiske eventyret får seg en alvorlig knekk, og kostnadene knyttet til det vil være mye høyere enn inntektene man får fra grunnrenteskatten.
– Krevende å få fjernet
Kommunikasjonsrådgiver Pedersen sier at med en gang denne skatten bli innført, vil den være utrolig krevende å få fjernet.
– De pengene man har som kommer inn til kassen er det vanskeligere å se bort ifra, istedenfor å bestemme seg for å kreve innen ny skatt.
Pedersen peker på at man har lang tradisjon i Norge for at kommende regjeringer arver skattesystemet fra foregående regjeringer.
– Det er klart at når vi også ser på den retorikken Høyre har lagt seg på i denne saken, da står vi til slutt egentlig bare igjen med Frp som faktisk er prinsipielt imot skatten. Det vil være vanskelig å få skatten fjernet hvis det blir borgerlig regjering etter neste valg.
– Det er nok dessverre sånn at hvis skatten innføres, noe den kommer til å gjøre, er den kommet for å bli, slår Pedersen fast.
Undervurderer mangelen på penger
Tidligere Arbeiderparti-politiker Bjarne Håkon Hanssen legger til at hvis politikerne nå skulle trekke seg, tenker de nok at løpet er kjørt – og at de heller tenker at de bare må stå gjennom det med alt det bråket som har vært internt i de to regjeringspartiene.
– Hvis ikke kan man bare glemme grunnrenteskatt i havbruksnæringen i mange år. Det er ingen som tør å gå etter det da. I deres hodet betyr det å gi slipp på en mulig skatt på mye mer enn 4 milliarder kroner, sannsynligvis. Det vi undervurderer i denne debatten, er hvor kraftig mangelen på penger faktisk er i statsbudsjettsammenheng, sier Hansen.
Han legger til at ikke minst i en tid med inflasjon, hvor man kan ikke bruke virkemiddelet med å ta det fra Oljefondet, men innenfor en fornuftig oljepengebruk, da blir fokuset på skatt og kostnadskutt.
– Politikerne synes det er ille å stå i debatten, de trives ikke i det. «Men hva er den alternative debatten hvis vi ikke står i dette?» spør de seg nok, sier Hanssen.
– Er det grunnlag for være litt optimist? spør Wold underveis i debatten.
– Det vil jeg absolutt si. Man er enige om at næringen skal vokse og at verdiene skal legges igjen i lokalsamfunnet, sier Hansen.
– Jeg tror at når vi får et vedtak, og når dette roer seg, vil litt av troen komme tilbake. Det er ei næring som har ei stor fremtid foran seg. Fra scenen her i dag har vi også fått en analyse fra sjømatanalytiker i Sparebank 1 Markets, som sier at de tror 2023 vil ha høyere netto inntjening for næringen enn det var i 2019,2020 og i 2021 – selv etter innføring av grunnrenteskatt. Så økonomisk sett vil det gå bra, grunnrenteskatt eller ei. Og det må vi se positivt på, avslutter Pedersen.
Kruse Larsen har åpne kundelister, og man finner flere sjømatselskapet på listen, som Norway Royal Salmon, Sjømatbedriftene, Øyfisk, NTS og Frøy.
