FHL går inn for å utvide området ut til 25 nautiske mil og til å omfatte hele Porsangerfjorden slik Fiskeridirektoratet har foreslått.

De fire fiskekjøperne, som hevder de står for over halvparten av det norske kongekrabbekjøpet, mener dette ikke bare kan bli fatalt for dem, men for hele økosystemet i Finnmark.

De mener det frie fisket i Porsangerfjorden og utenfor 12-mila er selve suksessfaktoren i forhold til å stoppe krabbens utbredelse vestover. Uten dette fisket, mener de slaget kan være tapt.

Buffersone
«Vest for Magerøya endres kystlinja ved at det finnes fjorder, øyer og grunner som gjør det vanskelig å fange krabben. Derfor ønsker vi å etablere en buffersone som skal bestå av hele Porsangerområdet som et friområde. På denne måten kan vi ved hjelp av eksisterende sjarkflåte og uten nye investeringer, klare å begrense krabben videre vestover slik at den ikke gjør samme skade som vi blant annet har sett i Varangerfjorden», heter det i høringsuttalelsen fra de fire.

Flertallet
Anleggene det handler om er Storbukt Fiskeindustri i Honningsvåg, Berlevåg Kongekrabbe, Artic Catch i Vardø og Nordkynn Seafood i Mehamn. Talsmann Bjørn Ronald Olsen på Storbukt Fiskeindustri er svært skuffet over at FHL ikke tar hensyn til de som representerer flertallet i organisasjonen på dette området, i hvert fall når det gjelder produsert kvantum.

Han mener ei samlet investering på 800 millioner kroner i produksjonsutstyr og redskaper de siste årene i denne industrien nå settes i fare dersom grensene for det kvotebelagte fisket utvides.

Fri vandring
– Men en ting er økonomien i selskapene våre. Det er likevel ikke det avgjørende for oss. For vår del utgjør tross alt kongekrabben bare en relativt beskjeden del av omsetningen sammenlignet med torsken. Det desidert viktigste her er at en utvidelse av kvoteområdet i verste fall vil kunne føre til fri vandring av krabbe vestover. Det kan bli fatalt for både Tanafjorden, Laksefjorden og Porsangerfjorden, mener Olsen.

Han refererer i den sammenheng til en fram til nå ikke offentliggjort rapport fra flere forskere, blant dem kongekrabbeforsker Jan Sundet, om bunnforholdene i Varangerfjorden før og etter kongekrabbens innmarsj. Det er skremmende lesning.

Ødeleggende
Sundet presenterte noen av konklusjonene i et foredrag til kongekrabbeprodusentene i Trondheim tidligere i vinter.

Der konkluderes det med at kongekrabben har hatt en betydelig og dramatisk effekt på bunnfaunaen i fjorden. Det har blitt mindre bunnfauna, og antallet arter i økosystemet i fjorden er kraftig redusert. Før var det betydelige forekomster av muslinger, sjøstjerner, haneskjell og kråkeboller. I dag er alt dette omtrent borte.

Oversett
– FHL har gitt en høringsuttalelse hvor de over hodet ikke har med seg dette miljøaspektet som vi anser for å være det aller viktigste i forhold til hvordan vi bør forvalte kongekrabben i årene framover, sier Olsen på Storbukt Fiskeindustri.

– Kongekrabben utgjør 150 millioner kroner i omsetningsverdi. Torsken milliarder. Derfor må det være hensynet til øvrig arts- og faunaforhold som må vektlegges tyngst i en framtidig forvaltningsmodell, mener Olsen. Og de tre andre fiskekjøperne.

terje.jensen@fbfi.no
Telefon: 77 05 90 21

Nyheter

Kongekrabbe-opprør i Finnmark