Forrige onsdag trykket Adresseavisen en kronikk av fagsjef Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL).
Særlig rettet kritikken seg mot Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Reppe poengterer at NINA ikke er en statlig institusjon som mange tror, men en uavhengig stiftelse som må dekke inn en stor del av sine inntekter fra private.
Reppe skriver at NINA i dag mottar nesten 11 millioner kroner årlig ”for å samarbeide med kraftindustrien” -- gjennom selskapet Senter for miljødesign av fornybar energi, CEDREN.
Reppe skisserer en tett sammenheng mellom NINA, Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning (VRL) og Miljødirektoratet. De tre organene har utpekt havbruksnæringen som den største trusselen mot norske villaks-bestander. Og det er blitt en sannhet som er opplest og vedtatt i opinionen.
Reppe argumenterer for at de samtidig underkommuniserer kraftbransjens skadelige påvirkning på villaksen.
Les Reppes kronikk på IntraFish her:
Forskeres svar på kronikken finner du her:
Du kan også lese NINAs svar HER:
Usaklige beskyldninger fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL)
Kraftbransjen tar til motæle
Kraftindustriens felles talerør er Energi Norge. Det er en kombinert arbeidsgiverforening og næringspolitisk organisasjon, tilsluttet NHO.
De 280 medlemsbedriftene står for 99 prosent av all kraftproduksjon i landet og omsetter hvert år for 70-75 milliarder kroner.
- Stemmer det, slik NSL antyder, at kraftindustrien står bak svartmaling av lakseoppdrett?
- Nei, vi samarbeider for eksempel godt med Sjømat Norge i NHO-fellesskapet. Vi har felles interesse med andre brukere av naturressursene om at forvaltning og rammebetingelser må baseres på kunnskap, sier Sigrid Hjørnegård til IntraFish.
Hun er direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge.
Ikke råkjør
- NSL påstår at ”Råkjøret mot Havbruksnæringen startet … i 2009, det samme året som Cedren ble etablert”. Hva er din kommentar til påstanden?
- Vi kjenner ikke til noe "råkjør". CEDREN startet i 2009 som følge av klimaforliket i Stortinget og satsingen på mer kunnskap om utvikling av miljøvennlig energi.
- Hvordan vil du karakterisere NSLs påstand om ”Tvilsomt samrøre i norsk lakseforskning. Kraftindustriens interesser står ikke bare mot Norges ansvar for den atlantiske laksen, men også mot lokale naturinteresser og turisme”?
- Kraftnæringen skal levere lys og varme hver dag -– året rundt. Vi gjør det på en svært klimavennlig måte, og bruker betydelige ressurser på å gjøre det skånsomt for økosystemer og landskap. Å opprettholde laksebestanden er blant de viktigste miljøkriteriene -- og forskning må ligge bak de gode løsningene.
Vil samarbeide
- Syns du at havbruksnæringen på linje med vannkraftindustrien burde søke et sterkere samarbeid med forskningsmiljøer som NINA for å løse problemene for villaksen?
- Mer kunnskap er en viktig del av vår strategi for å sikre bærekraftig utvikling av næringen vår og bidra til omlegging til et utslippsfritt samfunn, på en best mulig måte for naturen. Havbruksnæringen må finne sine beste kunnskapsbaserte løsninger, og vi samarbeider gjerne der det gir felles utbytte.
Jojo-kjøring
- Stemmer det, slik NSL hevder, at ”Kraftverkene skal … skrus på om natta eller ved vindstille, og av på dagen eller når det er tilstrekkelig vind”?
- Vannkraften er faktisk vår eneste energikilde som er både fornybar og fleksibel. Det er viktig fordi elektrisitet ikke kan lagres, men må produseres i samme øyeblikk den forbrukes. Økt behov ved lave temperaturer og tilgangen på kraft fra våre naboland vil typisk avgjøre hva som må produseres i Norge. Vannkraftverk med magasiner kan skrus av og på etter behov –- i motsetning til vindkraft og solkraft som bare leverer i det øyeblikket det blåser eller sola skinner.
- Driver dere ”jojo-kjøring av elvene”, slik NSL påstår?
- Jo mer sol- og vindkraft som kommer inn i kraftsystemet, dess større blir behovet for fleksibel vannkraft som kan skrus på når det ikke blåser og sola er borte. Der man har store vannmagasiner som forsyner kraftverk med utløp direkte til et annet stort magasin, eller til sjøen, vil ikke elvestrekninger bli berørt. Det er slike kraftverk som blir prioritert for den mest variable kraftproduksjonen. Også med utslipp i elv kan man redusere konsekvensene for fisk, noe det forskes mye på i CEDREN.
Minstevannstand
- Kan NSL ha rett i at minstevannstand i regulerte elver noen ganger blir for lav for hva som er bra for villaksen?
- Vannstand og vannføring er viktig for laksen, men det er ikke nødvendigvis beste løsning å bare slippe mer vann uten å ha vurdert når og hvordan vannet tjener laksen best. Vi søker mot en optimalisering av både kraftproduksjon og miljø, og det finnes nå også alternativer der forholdene for laks kan bedres uten slipp av mer vann. Da må man se på hele reguleringssystemet under ett og sørge for vannslipp i de fasene det er best for laksen -– og med minst mulig krafttap. Dette gjennomføres både som en del av konsesjonsbetingelsene og som frivillige tiltak.
- Vil EUs vanndirektiv føre til et mer miljøvennlig regime for villaksen i elvene?
- EUs vanndirektiv er en ramme for god forvaltning, og krever gode prosesser basert på best mulig kunnskap om de beste løsningene i et bredt samfunnsperspektiv. Villaksen inngår i høyeste grad i vurderingene, men vi skal finne de beste løsningene totalt sett. Da må også hensynet til sikker energiforsyning, klima og flomberedskap telle med.
Kontrollerer ikke
- Stemmer det at dere -- slik NSL hevder, gjennom støtte til CEDREN -- kontrollerer flertallet av medlemmene i VRL?
- Nei. Kraftbransjen har ingen medlemmer i VRL, og kontrollerer ingen forskere i CEDREN. Vi samarbeider med forskningsmiljøer og forvaltning om gode løsninger, og etter min mening finnes det ingen alternativer til god kunnskap på veien videre, sier Sigrid Hjørnegård til IntraFish.
