Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 8,6 milliarder norske kroner i september, det var en nedgang på to prosent eller 150 millioner kroner, sammenlignet med samme måned i fjor.
Målt i euro falt eksportverdien med 10 prosent. Dermed kamuflerer kronesvekkelsen i stor grad nedgangen i eksportverdien, ikke bare i september, men også hittil i år.
Valuta
Mange norske livselskaper eier utenlandsk aktiva som aksjer og er utsatt for svingninger i både kronekursen og i aksjemarkedet. For å redusere den samlede risikoen, sikrer selskapene ofte valutarisikoen. Når de globale aksjemarkedene faller, har livselskapene for stor valutasikring, og for å justere det må de selge norske kroner.
Når aksjemarkedet faller, selger livselskapene norske kroner og motsatt, noe som forklarer den direkte «mekaniske» sammenhengen mellom norske kroner og utviklingen i aksjemarkedet. Kronesvekkelsen vi har sett den siste tiden, er i tråd med bevegelsene i aksjemarkedet. Framover vil kronekursen i stor grad påvirkes av utviklingen i aksjemarkedet og tilbudet av og etterspørselen etter olje.
Laks
Pandemien har vært en festbrems for atlantisk oppdrettslaks, hvor særlig transporten til oversjøiske markeder og prispremien for storfisken er hardt rammet. I august falt eksportverdien av laks med 15 prosent, delvis påvirket av en fredag mindre, tilsvarende samme måned året før. I september var det imidlertid like mange fredager som i september i fjor. Med hjelp av kronesvekkelsen ble det eksportert norsk laks for 6 milliarder kroner, nærmest identisk med samme måned i fjor.
Av de store markedene for fersk laks er det Polen som vokser mest og Kina som faller mest tilbake. Veksten til det polske markedet må sees i sammenheng med at det er et viktig foredlingsmarked for norsk laks. Tall fra Kontali viser at det særlig er eksporten av røykelaks og filetprodukter som øker fra Polen til andre europeiske markeder. Nedgangen til Kina må sees i sammenheng med færre flyruter og ikke minst nedstengingen i første kvartal som tilnærmet desimerte antall restaurantbesøk i folkerepublikken.
Tallene fra Sjømatrådet viser en kraftig vekst i eksporten av fersk laksefilet, til både europeiske og oversjøiske markeder. Målt i mengde er veksten i eksporten av fersk filet på 18 prosent. Veksten i fileteksporten ut av Europa må sees i sammenheng med færre flyruter og høyere fraktpriser, som gjør det relevant å frakte filet framfor hel fisk. Målt i mengde er det den samme prosentvise veksten for fryst som for fersk laksefilet hittil i år.
Torsk
Nordeas analyser viser at eksportverdien av torsk i stor grad påvirkes av temperaturen i verdensøkonomien og at nedturene ofte har kommet under finansielle eller økonomiske kriser, slik som under finans- og gjeldskrisen. Det forklarer hvorfor eksportverdien av torsk har falt under pandemien. I september falt eksportverdien av torsk med 10 prosent i norske kroner og 17 prosent i euro, sammenlignet med september i fjor.
Pandemien rammer de ulike produktkategoriene av torsk på ulike måter. Eksporten av fryst torsk hittil i år er omtrent identisk med i fjor målt i mengde, mens prisen i september var 9 prosent lavere enn i september i fjor. Likeledes ser vi at varestrømmen endres. Målt i mengde har eksporten til Kina falt med 17 prosent, mens EU har vokst med 18 prosent. I september var nedgangen i eksporten til Kina på 60 prosent sammenlignet med september i fjor.
Pelagisk
Pelagisk fisk klarer seg fortsatt bedre under pandemien enn andre arter fordi det er en økonomisk tilgjengelig proteinkilde, som selges i dagligvarehandelen og i formater med lang holdbarhet. Det var imidlertid en kraftig nedgang i eksporten av makrell i september i år sammenlignet med september i fjor. Det må sees i sammenheng med at årets fiske har kommet sent i gang, blant annet fordi makrellen har vært vanskelig tilgjengelig, været har vært varierende og innholdet av åte har vært høyt.
Kvoteøkningen har gitt et mer fragmentert eksportmønster og hittil i år har særlig eksporten til Nigeria, Egypt, Ukraina, Polen og Ghana økt. Asia er fortsatt det viktigste og best betalende markedet for norsk makrell, men eksporten til Kina, Sør-Korea, Japan, Vietnam og Thailand er omtrent identisk med i fjor. Målt i norske kroner falt førstehåndsprisen på makrell med 15 prosent den første uken i oktober, sammenlignet med samme periode i fjor.
Fryst sildefilet
For silda har det vært en nedgang i eksporten av hel sild, mens eksporten av filet øker. Denne trenden har blitt forsterket i september, hvor det var en økningen i eksporten av fryst sildefilet på 36 prosent og en nedgangen i eksporten på fryst rund sild på 57 prosent. Polen og Tyskland er de viktigste eksportmarkedene for fryst sildefilet.
En eksportorientert næring som norsk sjømat får kraftig drahjelp av kronen. Sammen med svært gode måneder i januar og februar, økt eksportvolum og noe mer bearbeiding, forklarer det hvorfor eksportverdien av norsk sjømat hittil i år er høyere enn i fjor, til tross for pandemien. Norsk sjømatnæring er tilpasningsdyktig i en ekstrem situasjon.
Les også:
Eksporten av norsk laks holder stillingen – til tross for koronapandemien
Rekordnotering for norsk sjømateksport: - Utrolig imponerende