Risørfisk AS i Risør har prøvd i fem år. I fjor fikk de fram 1.500 yngel, som ble solgt for 60 kroner per fisk.

- Vi hadde trodd det skulle gå fortere da vi startet opp. Men nå har vi endelig et komplett anlegg, der vi kan styre alt fra gyting til salgsferdig yngel, sier daglig leder og marinbiolog Kjell Emil Naas til Fiskaren.

Krevende oppdrett Ett av problemene for oppdrett av marine arter er at de krever levende fôr i begynnelsen. I tillegg er de nyklekte kveitene ørsmå og lite utviklet. De spiser ingenting før de er 50 dager gamle.

- I naturen lever de på dypet beskyttet mot lys, temperatursvingninger og bakterier. Eneste grunn til å velge oppdrett av en så vanskelig yngel er den høye prisen på fisken.

Det er heller ikke enkelt å få tak i god stamfisk. For tre år siden fikk Risørfisk 35 kveiter fra en fisker ved Jomfruland. Han fikk 100 kroner kiloen for fisken, pluss 5.000 kroner i bonus om fisken fremdeles levde etter to uker. Neste runde med kveiter var spesielt utplukket stamfisk, innkjøpt for 22.000 kroner per fisk! - Det er de første stadiene etter klekking som er vanskeligst. Vi bruker en intensiv produksjonslinje som er utviklet ved Austevoll Havforskningsstasjon. All erfaring vi gjør deler vi med de andre 12 yngelanleggene i Norge, sier Naas.

Topp vannforhold I øyeblikket forskes det intenst på å utvikle et tørrfôr yngelen kan overleve på. Inntil det skjer brukes små krepsdyr fra Great Salt Lake i USA. De klekkes hos Risørfisk og fôres med selvdyrkede alger.

Bedriften bruker vann tatt fra 50 meters dyp i Østerfjorden. Både temperatur og saltholdighet er særlig velegnet for oppdrett av kveite. Prøver fra bunnen viser topp forhold.

- Vi desinfiserer alt vann vi bruker, for å unngå virus. Dette vannet holder seks grader hele året, og vi varmer det opp til passende temperatur for yngelen. I algelaboratoriet blir det levende fôret klekket ut. Det går da videre til startfôringshallen der yngel på forskjellige stadier befinner seg. Stamfiskhallen befinner seg i kjelleren, under havnivå, der lyset i de forskjellige karene regulerer gytingen til kveitene. På den måten vil anlegget kunne produsere ferdig yngel året rundt, og ikke bare i den normale gytetiden.

Kveiteyngel er flaskehalsen