Tykk røyk fra den heftige brannen drev inn over husene, og innbyggerne fikk beskjed om å lukke dører og vinduer. Sot og glør skadet biler og båter i nærheten.
– Jeg har jobbet med dette i snart 20 år, og dette er den heftigste brannen jeg har opplevd.
Danske Loen Østergaard Nielsen er operativ sjef i MidtVest Brand og Redning. Sammen med 70 andre brannfolk kjempet han gjennom natten da det i midten av september brøt ut en voldsom brann på Atlantic Sapphires 250 meter lange oppdrettsanlegg på land nær den vesle fiskelandsbyen Hvide Sande på den danske vestkysten.
Lakseanlegget ble fullstendig ødelagt, og slukkingen tok mange dager. Ingen menneskeliv gikk tapt, men mange tusen laks ble kvalt etter at brannvesenet koblet fra oksygentankene for å unngå at tankene skulle eksplodere.
Alternativet var at fisken skulle bli kokt levende.
- Selskap som produserer laks på land i Florida. Hadde inntil 15. september også produksjon i Danmark.
- Ble startet av Johan Emil Andreassen og hans tremenning Bjørn-Vegard Løvik. Andreassen er styreleder, største eier og administrerende direktør for virksomheten i Florida.
- Børsnotert i Oslo, hvor det prises til drøyt tre milliarder kroner etter kraftig aksjekursfall det seneste året.
- Er det første selskapet i verden som produserer laks på land i stor skala.
- Har ambisjoner om å produsere 220.000 tonn laks per år når alle faser av anlegget er ferdig. Så langt er fase 1 (cirka 10.000 tonn) ferdig, mens fase 2 er under bygging.
- Største eiere er Andreassen og Løvik, mens fondet Skagen Kon-Tiki, eiendomsinvestor Runar Vatne og Norgesgruppen-eier Joh Johannson er blant de andre store eierne.
Fisk på land
Anlegget sydvest på Jylland i Danmark var testen som skulle vise at det er mulig å revolusjonere oppdrettsnæringen.
Det vil gründer og romsdaling Johan Emil Andreassen gjøre ved å bokstavelig ta fisken på land – der laksen kan vokse seg stor i digre tanker, fri for lus og andre sykdommer som spres i fjord og sjø, og uten å risikere å hisse på seg laksefiskere og miljøvernere etter utslipp og rømt fisk. Da kan man ha mer stabil og tryggere drift, og kortere vei til middagsbord og sushirestauranter.
Atlantic Sapphire er pioneren – det første selskapet til å forsøke dette i stor skala.
De grandiose planene ble møtt med skepsis fra deler av bransjen, men hyllet i finansmarkedene, og i flere omganger har selskapet fått inn mer enn fire milliarder kroner i kapital til satsingen. Noen av Norges største og mest kjente investorer kom inn på eiersiden, blant dem Orkla-eier og milliardær Stein Erik Hagen og den kjente eks-megleren, nå investoren Runar Vatne.
På det meste var selskapet verdsatt til rundt 12 milliarder kroner på Oslo Børs.
Romsdalingens revolusjon
Den heftige brannen har gått sterkt inn på gründer og storeier Johan E. Andreasen.
– Det knytter seg mye følelser både fra meg og resten av menneskene i selskapet til at dette anlegget nå er borte, sier han.
Andreassen stammer fra Vikebukt i Møre og Romsdal og har en hånd på rattet på det meste i laksebedriften.
Så sentral er han i det daglige at oppdrettsselskapet rapporterer en egenutviklet Johan E. Andreassen-indeks (JEA), som viser hvor raskt laksen vokser. Jo raskere veksten er, jo kortere tid tar det å få smolten stor og sendt til fiskedisken, og jo større blir overskuddet for selskapet og eierne.
Allerede som ungdom begynte Andreassen med fisk, og sammen med kompis og tremenning Bjørn-Vegard Løvik bygget han seg opp på leppefisk, fisk som kan leve av blant annet lakselus, en stadig plage for de tradisjonelle oppdretterne – og for oppdrettslaksen selv.
Knapt ferdig med videregående, fisket Andreassen og Løvik leppefisk, og solgte den fra Agder i sør til Finnmark i nord. Her ble den sluppet i oppdretternes merder for å redde laksen og oppdretterne fra plagsomme lus. På denne tiden var det ingen som tenkte på hvordan de små leppefiskene egentlig hadde det i de gigantiske merdene. Det begynte først å bekymre forskerne siden.
Etter hvert ble de unge leppefisk-fiskerne utkonkurrert av effektive legemidler mot lakselus, og de to tremenningene bestemte seg for å satse på lakseoppdrett i stedet. Også denne gang valgte de et nybrottsprosjekt: Lakseoppdrett i Øst-Finnmark.
Romsdaling Andreassen husker «steike godt» hvordan de store laksefamiliene ikke trodde det var mulig å drive lønnsomt i havet langt mot nord, men Løvik og Andreassen kjøpte likevel det de kunne av konsesjoner, i det som nå er et av de mest lønnsomme områdene for norsk oppdrettsnæring.
Etter å ha bygget opp selskapet Villa Organic, solgte de seg ut av selskapet i 2010 med stor gevinst.
Pengene skulle komme godt med.
Smolt og sitroner
Det er langt fra Finnmark til Florida, men 44 år gamle Andreassen har byttet ut norske fjorder med sol, sitroner og sørstatsidyll i USA.
Midt mellom storbyen Miami, alligatorene i nasjonalparken Everglades, og øystrengen Florida Keys – omgitt av åkre med sitrusfrukter – åpenbarer det seg en gigantisk anleggsplass. Her er norske Johan Andreassen og Atlantic Sapphire i ferd med å bygge verdens største anlegg for oppdrett av laks – på land.
Det er dette som er selskapets største og viktigste virksomhet.
Foreløpig er bare første byggetrinn på 35.000 kvadratmeter fullført i Florida. Går alt som planlagt, blir anlegget mer enn dobbelt så stort som terminalbygget på Gardermoen-flyplassen utenfor Oslo. Det skal da kunne produsere 220.000 tonn laks hvert eneste år innen 2031. Det tilsvarer én milliard laksemiddager, og mengden mat vil være mer enn Norge produserer av svin og storfe i året.
– Da vi startet i 2010, var det absolutt ingen som snakket om landbasert. I den første perioden syntes folk det var komisk at du skulle lage laks på land. En del profilerte folk i bransjen sa det var like naturlig å produsere laks på land som gris i sjø, sier Johan Andreassen, som er både styreleder og sjef for selskapets amerikanske virksomhet.
En del profilerte folk i bransjen sa det var like naturlig å produsere laks på land som gris i sjø
Johan Andreassen – oppdrettsgründer
I de gigantiske karene på anlegget svømmer nå millioner av fisk i ulike størrelser, fra nyklekket lakseyngel til slakteklar femkilos laks.
Her inne i det store anlegget arbeider Andreassen i det daglige, fra et lite og beskjedent kontor der han sitter sammen med finansdirektør Karl Øystein Øyehaug.
I tillegg til å være på land, er også anlegget midt i Atlantic Sapphires viktigste marked: USA, med sine mange kjøpesentre og butikker. Et av de største fortrinnene med å drive lakseoppdrett på land, er nemlig at det kan gjøres nær markedene, og at fersk laks kan nå forbrukerne kjapt – uten at man må betale masse for flyfrakt. I fremtiden kan det bli en sterk konkurrent til laks oppdrettet i norske fjorder, som er avhengig av rask eller dyr flytransport til de feteste forbrukermarkedene.
Mens solen stråler i varmen utenfor, er det sent på kveld hjemme i Norge. Andreassen og Øyehaug er optimister. Selv etter et halvår preget av trøbbel og uhell.
Den katastrofale brannen i Danmark var nemlig ikke det første som skar seg for Atlantic Sapphire.
- Vokste opp på Vestnes utenfor Molde. Startet sammen med sin kompis og tremenning Bjørn-Vegard Løvik med fiske av leppefisk i sommerferiene på videregående skole
- Startet etter hvert med lakseoppdrett, gjennom selskapet Villa Organic. Det kjøpte virksomhet i Finnmark, og ble notert i gråmarkedet i Oslo.
- Villa Organic ble solgt, og senere kjøpt opp av Salmar og Lerøy. Etter salget drev Andreassen blant annet med lakseeksport fra Norge til USA, før han grunnla Atlantic Sapphire.
Fisk til bunns
23. mars i år begynner fisken i noen av tankene på anlegget i Florida å oppføre seg merkelig. De samler seg i bunnen av tanken. Tilførselen av friskt vann hadde stanset opp, og fisken døde. Totalt går 500 tonn laks tapt, i størrelse tilsvarende omtrent 770 store, norske kyr.
Ifølge Atlantic Sapphire førte problemer med filtrene at kvaliteten på vannet ble ødelagt. Selskapet sier at en designfeil var årsaken, mens leverandøren som designet løsningen svarer at analysen er foreløpig, at de har tilbudt seg å bistå, men ikke fått de nødvendige dataene. Andreassen fastholder at leverandørene har fått all relevant informasjon, og har vært til stede på anlegget.
Da landoppdrettspioneren meldte fra om hendelsen stupte aksjekursen med 12 prosent.
Dette var imidlertid bare starten på problemene.
Bare noen uker senere la selskapet frem sin årsrapport og en oppdatering til investorer og aksjonærer. Budskapet fra selskapet skuffet stort, og aksjekursen raste mer enn 20 prosent.
Omtrent samtidig ble tre ansatte hos en underleverandører kjørt til sykehuset etter å ha falt ned i en av selskapets tanker, ifølge nyhetstjenesten IntraFish.
Deretter fulgte den ene krisen etter den andre.
I juli dør 400 tonn laks i Danmark. En menneskelig svikt gjør vannet så dårlig at fisken går tapt. Aksjekursen? Tosifret fall dagen derpå.
Halvannen måned senere kommer kollapsen.
Atlantic Sapphire-aksjen stuper mer enn 30 prosent etter at selskapet varsler om nye, store underskudd. Oksygenmangel har igjen tatt kverken på en del av fisken, og 100.000 laks slaktes før den har nådd optimal fiskedisk-størrelse.
Oksygenmangelen skyldes blant annet at amerikanske sykehus blir prioritert, for å kunne behandle de stadig flere koronavirus-pasientene. Viruset rammet også byggearbeidene på anlegget i Florida.
Laksedøden og driftsproblemene var ikke de eneste utfordringene for Atlantic Sapphire.
Aksje til bunns
Mens Atlantic Sapphire lenge var en yndling blant investorer og aksjeanalytikere, hadde rekken av dårlige nyheter nå nådd et metningspunkt.
Forståsegpåerne ble svekket i troen på den fremadstormende oppdrettsutfordreren, og analytikerne kuttet i sine anslag.
Etter å ha nådd toppen i begynnelsen av februar, sendte strømmen av dårlige nyheter aksjen utfor stupet. I dag er mer enn 75 prosent av børsverdien fra toppen nå blåst bort.
Selskapet har aldri vært mindre verdt på Børsen enn i dag, knappe 3,2 milliarder kroner. Flere av investorene har kastet kortene, mens dem som er blitt værende har hatt stort verdifall på sine aksjer det siste året.
– Det er ikke til å stikke under stol at året i år har vært komplisert. Vi har hatt mange setbacks og mange ting har gått feil vei, og det er beklagelig. Det er ikke gøy, sier Andreassen.
Gründeren er preget etter et problemår, og den ødeleggende brannen i Danmark. Han er fullstendig klar over at investorene ikke er overbevist.
– Vi ser at vi er nødt til å bruke mye tid på å snakke med aksjonærer for å vinne tilbake tilliten som vil gjenspeile seg i en aksjekurs.
– Føler du at tilliten er svekket?
– Ja, det er åpenbart at den er det. I hvert fall oppfatter markedet det sånn, hvis ikke hadde ikke aksjekursen vært der den har vært, sier han.
Pareto-aksjeanalytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen tror ikke Atlantic Sapphire lykkes med ambisjonen om å produsere 220.000 tonn laks innen 2031. DNB Markets-sjømatanalytiker Alexander Aukner mener årets kraftige kursfall representerer tapt tillit til selskapet og ledelsen, og deres kommunikasjon til markedet.
– Det er åpenbart at aksjekursfallet er et uttrykk for at tilliten til selskapet og oppfatningen av risikobildet generelt. Den direkte finansielle konsekvensen av denne hendelsen, og de andre uheldige hendelsene vi har hatt i år, står ikke i stil til selskapets markedsverdi, svarer Andreassen.
Oppdrettssjefen og gründeren sier han har tenkt gjennom uhellene selskapet har opplevd.
– Det er klart at en skal være sterk for å stå støtt i skuta når en seiler gjennom så røffe farvann som vi har gjort i år, og jeg må innrømme at jeg enkelte dager har spurt meg selv om det er mulig å være så uheldige som vi har vært. Jeg tror jeg har en viktig egenskap i at jeg klarer å riste av meg skuffelsene og gå tilbake til oppgaven med full dedikasjon.
Det er klart at en skal være sterk for å stå støtt i skuta når en seiler gjennom så røffe farvann som vi har gjort i år
Johan Andreassen – oppdrettsgründer
Andreassen er selv største eier i Atlantic Sapphire sammen med tremenning Bjørn-Vegard Løvik. Gjennom sitt investeringsselskap eier de litt mer enn en tiendedel av aksjene. Løvik er nå driftsdirektør i Atlantic Sapphire.
De samlede underskuddene for selskapet summerer seg samtidig til mer enn en milliard kroner siden 2018.
– Fortell meg én «disruptive» industri som ikke har hatt «bundles in a row», sier den språkforvirrede laksegründeren etter ni år i USA.
– Du må huske på at vi gjør noe som aldri har vært gjort før i den skalaen vi gjør. De fleste må forvente at ting ikke alltid går 100 prosent etter planen.
Men han bremser ikke opp, snarere tvert imot.
– Akkurat nå er det mange som tror at vi ikke vil få dette til, men der gleder jeg meg til å motbevise alle skeptikerne. Jeg er oppvokst i de værharde områdene på Mørekysten og har vært ute en vinternatt før. Nå er jeg i kjeledress og støvler hver dag, og vil være det inntil vi har levert varene. Vent og se.
Halv milliard borte
Mens Atlantic Sapphire var en gullgruve for de tidlige aksjonærene, og flere solgte seg ut med store gevinster etter at aksjekursen hadde steget og steget, er mye nå visket ut.
På eierlisten står blant annet eks-megler, nå investor og racerbilfører Runar Vatne, Norgesgruppen-arving Johan Johannson og tidligere Block Watne-sjef Lars Nilsen. Alle kom tidlig inn i selskapet, og satt med en enorm avkastning på toppen, men har måttet se verdiene krympe i voldsom fart siden.
Siden siste topp i midten av februar har Vatne, som er styremedlem og selskapets største privataksjonær utenom gründerne, lidd et papirtap på mer enn en halv milliard kroner gjennom sitt investeringsselskap.
I samme periode har dagligvareeier Johan Johannson og familien hatt papirtap på godt over 100 millioner kroner gjennom Joh Johannson Eiendom.
Hverken Vatne eller Johansson har besvart DNs henvendelser om Sapphire-investeringene.
– Jeg kjøper og selger aksjer hele tiden, men kommenterer aldri, sier aksjonær, investor og tidligere Block Watne-eier Lars Nilsen. De siste ukene har han dumpet store deler av aksjene sine i Atlantic Sapphire.
– Kjører litt hardt
En som letter på sløret er Bjørn Wicklund. Den tidligere fondsforvalteren investerer nå sine egne penger, og har vært aksjonær i Atlantic Sapphire siden 2015.
– Han er åpenbart en utålmodig og risikovillig person, så det kan hende han av og til kjører litt hardt, men jeg er fortsatt imponert, sier han om oppdrettsgründeren Andreassen.
Han er åpenbart en utålmodig og risikovillig person, så det kan hende han av og til kjører litt hardt
Bjørn Wicklund – aksjonær i Atlantic Sapphire
Wicklund sitter i dag med aksjer for rundt 16 millioner kroner. For et halvt år siden var de samme aksjene verdt mer enn 50 millioner kroner.
– Tilliten til selskapet er lav i investormiljøet nå. Det er klart jeg er skuffet over det som har skjedd i det siste, men mye av det tilskriver jeg ting som har vært utenfor selskapets kontroll, sier Wicklund.
Han har fortsatt tro på at Atlantic Sapphire blir «veldig lønnsomt» med tiden.
En av Andreassens gamle kolleger i Villa-systemet, Per Gunnar «Pelle» Kvenseth, omtaler laksegründeren som en uredd visjonær. Han er mektig imponert over USA-prosjektet.
– Han gikk løs på et prosjekt som var nesten som å utvinne olje i Nordsjøen alene.
Bjørn Myrseth er tidligere direktør i ulike private og børsnoterte oppdrettsselskaper, og var en av de første som investerte i Atlantic Sapphire, i 2015. Han har også sittet i selskapets styre noen år. Han er ikke i tvil om at Atlantic Sapphire kommer til å lykkes.
– Men det har tatt lengre tid enn ventet, og det er grenser for hvor mange ganger en kan prøve og feile.
– Mener du at selskapet er godt drevet i dag?
– Det er ingen tvil om at det kunne gått bedre, men hva årsakene til problemene er, er vanskelig å si for meg nå.
Brannpengene
Pareto-analytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen tror Atlantic Sapphire vil slite med å nå målene det har satt seg.
– Å drive lakseoppdrett på land er veldig vanskelig. Sannsynligheten for at det kommer til å skje flere hendelser med høy dødelighet og utfordringer med tilvekst fremover er ganske høy, sier han.
Johannessen tror det vil ta tid å bevise lønnsomheten i teknologien, og at selskapet trenger mer penger for å drive videre. Han er likevel overbevist om at selskapet vil lykkes.
Pengene kan komme fra et litt overraskende sted.
I flere dager etter storbrannen i Hvide Sande, måtte brannvesenet fortsatt kjøre forbi den rykende tomten for å slukke etter hvert som det blusset litt opp igjen.
– På tidspunktet brannen oppsto, gikk produksjonen av laks på skinner, i tillegg hadde vi ørret i anlegget som gikk som en kule, sier Andreassen.
– Nå er alt borte.
Årsaken til den ødeleggende brannen på det danske pionéranlegget er foreløpig ikke kjent, og dansk politi sier det nå rutinemessig etterforsker brannen.
Sjokkbrannen kan imidlertid gi Atlantic Sapphire et lite pusterom.
Anlegget var nemlig forsikret for 33 millioner dollar, eller nesten 290 millioner kroner.
Natten etter brannen, skrev finansdirektør Karl Øystein Øyehaug en epost fra Florida til analytikere og aksjonærer for å oppdatere dem om situasjonen. I den eposten heter det at selskapet ikke må bruke forsikringsoppgjøret til å bygge opp igjen pionéranlegget i Danmark. De kan i stedet gå til for eksempel Miami-satsingen.
Johan Emil Andreassen har fortsatt troen:
– Verden trenger mer bærekraftig produsert laks, mer enn noen gang. Jeg mener Atlantic Sapphires forsprang til konkurrentene aldri har vært større.
