I 2019 døde nesten 53 millioner lakseindivider i mærene, eller drøyt 16 prosent av beholdningen. Veterinærinstituttets statistikk sier ikke noe om størrelse på dødfisken eller hvor stor andel av biomassen den utgjorde.

Alle lakseprodusenter er pålagt å rapportere beholdning til myndighetene, samt svinn. Mer enn 90 prosent av svinnet er død fisk.

– Men selskapene er ikke pålagt å oppgi årsak til fiskedød. Det har vi forsøkt å finne ut av i mange år, men det har gått tregt. Vi liker ikke ordet «svinn». Vi vil erstatte det med begrepet «tap» for å få fram at dette er noe vi må gjøre noe med, sier seniorforsker Britt Bang Jensen ved Veterinærinstituttet til IntraFish.

Oversikt kommer om ett år

Veterinærinstituttet har som mål å gi ut en prosjektrapport innen utgangen av 2021 der dødfisk kvantifiseres etter dødsårsak. Derfor har Veterinærinstituttet tatt direkte kontakt med enkeltselskapene for å kartlegge årsakene til laksedød i mærene.

Seniorforsker Britt Bang Jensen. Foto: Veterinærinstituttet

– Hvert selskap registrerer hva fisken deres dør av. Nå vil vi forsøke å samle disse opplysningene for å få en nasjonal oversikt. Den kan gi grunnlag for å finne ut hvor mye hver enkelt sjukdom koster næringa. Og det kan igjen bli en motivasjon til å gjøre noe med problemene, sier Jensen.

Hun skal allerede i dag, tirsdag, møte representanter for selskaper som har bidratt med data til undersøkelsen.

Sensitiv informasjon

Ingen har ennå rangert alle laksesjukdommer etter økonomisk skadeomfang. En velinformert kilde som vil være anonym, sier til IntraFish at rangering av laksesjukdommer etter økonomiske kriterier er sensitiv informasjon. De angir driftskostnader i et selskap. God fiskehelse er et konkurransefortrinn.

Fiskehelse er børssensitivt. De børsnoterte selskapene opplyser om konkrete hendelser i børsmeldinger, pluss når de rapporterer resultater.

For eksempel oppgir Grieg Seafood i årsrapporten for 2019 tapene på grunn av sjukdom til nesten 192 millioner kroner, uten å rangere sjukdommene eksplisitt.

Andelen nedklasset fisk kan også leses ut av tabeller i Grieg-rapporten.

Fra en utstilling med forslag til Norges nye seddelserie: «Havet». Den blå åker er for lengst blitt en pengebinge. Foto: Nils S. Aasheim/ Norges Bank

Hva som driver kostnadene

Matforskningsinstituttet Nofima har i samarbeid med Kontali Analyse i fem år forsket på drivkreftene bak kostnadsutviklingen i norsk lakseoppdrett.

Fiskehelse er én driver.

I en rapport fra desember 2019 konkluderes det med at for næringa som helhet snakker vi om lusekostnader «nøkternt anslått til nær 5 milliarder kroner».

Anslaget inkluderer ikke inntektstap ved tapt tilvekst, «som av mange trekkes fram som voldsomt».

Priseffekt

– Den «tapte» produksjonen de siste årene er en viktig del av forklaringen på de høye prisene vi har sett, og en eventuell ekstra produksjon på 100.000 eller 200.000 tonn ekstra ville nok ha hatt en betydelig priseffekt, ikke bare på de siste 100.000 tonn, men på hele produksjonen. Vi velger derfor å holde fokus på kostnadene, og holder inntektstapet ved tapt tilvekst utenfor beregningene, heter det i rapporten, som altså kun beregner noen av de kostnadene som lakselus påfører næringa.

I tillegg til disse direkte kostnadene vil lusesituasjonen påvirke kostnadene indirekte, gjennom dårligere biologiske resultater, som for eksempel økt dødelighet og økt fôrfaktor.

Dyrere drift

Lakselus har ført til kostbare endringer i driftspraksis, blant annet omlegging til utsett av større smolt med høyere smoltkostnader som resultat.

Forsker Audun Iversen i Nofima. Foto: Kjersti Kvile

– Vi ser også at forebygging mot lus gjennom rensefisk, luseskjørt, laser, behandlingskapasitet og annet gir økte kostnader, både i form av høyere lønnskostnader, høyere andre kostnader og høyere kapitalkostnader, heter det i rapporten fra Nofima og Kontali.

Krevende øvelse

– Hvorfor har dere ikke rangert øvrige årsaker til tap etter økonomisk skadeomfang?

– Jo takk, det er en god prosjektidé, men det blir i så fall en krevende øvelse. Kan du sende forslaget til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering for oss? Mye fisk dør når den blir behandlet mot lakselus, men da er den gjerne svekket av annen sjukdom i utgangspunktet. Så det ene påvirker det andre, sier Nofima-forsker Audun Iversen til IntraFish.

Han er én av forfatterne bak nevnte sluttrapport fra desember, kalt «Kostnadsutvikling og forståelse av drivkrefter i norsk lakseoppdrett».

Rangering av problemer

Veterinærinstituttet har i Fiskehelserapporten for 2019 rangert de ti alvorligste problemene i norsk lakseproduksjon.

Undersøkelsen er basert på et spørreskjema som er sendt til fiskehelsepersonell som er ansatt hos lakseprodusenter, hos uavhengige fiskehelseaktører og til inspektører i Mattilsynet. 84 personer har svart, og de utgjør under halvparten av alle som har mottatt skjemaet.

Rangeringen tar ikke for seg økonomiske konsekvenser av svinn, men respondentene har krysset av på det de anser som de fem viktigste problemene av i alt 25 alternativer når det gjelder dødelighet, redusert fiskevelferd, dårlig tilvekst og økende forekomst. Resultatet er presentert i form av ti søylediagrammer.

Ingunn Sommerset er fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet. Foto: Eivind Senneset

Den suverent høyeste søylen er for mekanisk skade etter avlusing.

– Et stort problem er fortsatt kombinasjonen av høy dødelighet og redusert velferd etter håndteringskrevende ikke-medikamentell avlusing, sier fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset, til IntraFish.

CMS på første og andre plass

Fiskehelsepersonell rangerer sjukdommen CMS eller hjertesprekk (kardiomyopatisyndrom) som laksenæringas viktigste årsak til dødelighet fjor.

– Dette er et problem som også ser ut til å ha økt forekomst i 2019. Særlig er det stor og salgsmoden fisk som dør, men det har vært vanskelig å få eksakte opplysninger om omfanget av CMS. Det er ikke en sjukdom som er meldepliktig til myndighetene, sier Sommerset.

Nummer tre er gjellesjukdom (kompleks/multifaktoriell gjellesjukdom).

– Problemet er sammensatt og kategorien omfatter både bakterier, virus og parasitter. Fisk med gjellesjukdom tåler ikke i særlig grad behandling mot lakselus, sier hun.

Falt ut

Ved en teknisk glipp har hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) falt ut som svaralternativ for matfisk laks.

– Jeg vil anslå at HSBM ville rangert sånn cirka midt på tabellen, men det er vanskelig å si. Det er ikke mye fisk som dør direkte av denne sjukdommen, men når laksen er smittet, rammes den av overdødelighet under avlusning. Overdødelighet skyldes røff behandling, og det tåler HSMB-smittet fisk ikke, sier Brit Hjeltnes til IntraFish.

Brit Hjeltnes, tidligere fagdirektør for fiskehelse i Veterinærinstituttet. Foto: Ole Jacob Strønen Riise

Hun tidligere mangeårig fagdirektør ved Veterinærinstituttet. Nå jobber hun som frittstående konsulent. IntraFish har konferert med henne under utarbeidelsen av denne artikkelen, blant annet har vi bedt henne om å plassere HSMB i rangeringen.

Lus på femte plass

Lakselus rangeres på fjerde plass i søylediagrammet, eller på femte hvis HSMB settes på fjerde plass.

– Dette er en vanskelig kategori siden oppdrettslaks sjelden dør av lakselus aleine, men heller av behandling mot lus. Som dødsårsak er lus farligere for villaksen, og det er derfor oppdrettslaks behandles for å lette smittepresset på de ville bestandene, sier Sommerset.

PD ikke på topp

I søylediagrammet følger pankreassykdom (PD) etter lakselus. Når det gjelder PD, er landet delt på midten. I nord finnes ennå ikke sjukdommen, og Rogaland har vært PD-fri lenge inntil sjukdommen nå er tilbake.

– PD var særlig ille rundt 2006–2008. Nå er det ikke lenger så mye fisk som dør direkte av PD, men PD-svekket fisk viser overdødelighet under lusebehandling. I tillegg nedklasses den, så tap kan ikke avleses bare ved å telle død fisk, sier Hjeltnes.

I Veterinærinstituttets spørreundersøkelse rangeres PD på femte (eller sjette) plass, men det er én av de mest omtalte laksesjukdommene de siste årene.

Normal laks sammenlignet med PD-sjuk laks. Foto: Trygve Poppe/ Veterinærinstituttet

PD koster inntil 6 milliarder

IntraFish har tidligere intervjuet professor Bård Misund ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger om hvor mye laksesjukdommene påfører næringa av økonomiske tap.

Misund viste da til en masteroppgave fra 2017, skrevet av Henrik Vandvik Vedeler som da studerte finans ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

– For PD tyder forskningen på en totalkostnad på fra 1 til 6 milliarder kroner per år -– altså med store variasjoner fra år til år, sa Misund.

ILA ikke med

På grunnlag av spørreundersøkelsen rangerer Veterinærinstituttet videre fem sjukdommer (i følgende rekkefølge): Sår, tapersyndrom, tenicibac, nefrokalsinose og smoltifiseringsproblemer.

ILA er en sjukdom som har fått mye medieomtale fordi den har påført laksenæringa store tap over år, men ikke i fjor. Fiskehelsepersonell har derfor ikke rangert ILA på ti-på-topp-lista for 2019.

Men i år har Veterinærinstituttet gått ut og advart mot økt forekomst av ILA, samt av en ny sjukdom som heter pasteurellose.

I mai-juni i fjor tok en uventet algeoppblomstring liver av åtte millioner lakseindivider i Nord-Norge. Fiskehelsepersonellet rangerer heller ikke alger blant de ti største problemene i laksenæringa.