Lakseselskapene permitterer langt færre enn varslet

Den nye grunnrenteskatten i laksenæringen ble brukt som hovedforklaring da en rekke lakseselskaper tidligere i høst varslet omfattende permitteringer fra årsskiftet.

De to selskapene som varslet flest permitteringer var Salmar og Lerøy Seafood Group, med henholdsvis 851 ansatte og 339 ansatte.

– For å bearbeide laksen må vi ha langtidskontrakter, og dette markedet er nesten helt borte etter regjeringens forslag om tredobling av skatten og modellen de bruker. Hvis vi ikke har kunder til våre bearbeidede produkter, kan vi heller ikke produsere dem, sa Lerøy-sjef Henning Beltestad i en melding 9. november.

Et par uker senere tok flere hundre lakseansatte turen til Oslo, hvor de demonstrerte mot den nye skatten foran Stortinget. De fryktet for arbeidsplassene sine.

Samtidig var det flere som spekulerte i om permitteringsvarslene var reelle, noe selskapene selv gjentatte ganger har sagt at de var.

Kun delvis permitteringer

Gustav Witzøe-dominerte Salmar varslet permitteringer av totalt 851 ansatte fra nyttår. Rundt 150 skyldtes normale sesongvariasjoner, mens resten var som følge av bortfall av kontrakter. Ved fabrikken i Senja ble alle 103 ansatte varslet om mulig permittering.

Fasiten nå viser at det ikke blir noen som blir tatt ut i nord.

– Vi har nok slaktefisk i Nord-Norge, slik at ingen ved slakteriet på Senja blir berørt. I tillegg har vi nok egne ordre og leieproduksjon til at ingen ved foredlingsdelen av anlegget blir permittert, sier Salmar-sjef Frode Arntsen til DN fredag.

Ved anlegget på Frøya skal alle de 748 ansatte bli delvis permittert fra nyttår.

– Der blir det en aktivitet på 30–40 prosent ved slakteriet, og 40–50 prosent ved bearbeidingen. Vi unngår heldigvis full permittering, men har heller ikke nok ordrer til full drift, sier Arntsen.

– Hvor mye av permitteringene er sesongmessig?

– Noe av det er sesongmessig, men det er også manglende kontrakter. Vi jobber for å få til mer.

Salmar-sjefen sier at et mye omtalt brev som finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sendte til Stortinget, hvor det opplyses at en får 2023 skal legge reelle priser til grunn for beregning av grunnrenteskatten, ikke har endret kontraktsmarkedet.

– Vi har fått på plass noen mindre kontrakter for bearbeiding, som baserer seg på ukesprisene fra Nasdaq. I tillegg er det noen årsavtaler som videreføres inn i 2023.

Arntsen sier at det er vanskelig å anslå når det kan bli normal drift igjen på Frøya, men sier at han håper det skjer i løpet av første kvartal.

– Litt trykket stemning

Konserntillitsvalgt i Salmar Hans Stølan er glad for at det blir full aktivitet på fabrikken på Senja, men sier at stemningen ikke er like god på Frøya.

– Det er litt trykket stemning. Det er en stund siden det begynte å gå opp for folk at det faktisk blir mer permitteringer nå enn det pleier å være på denne tiden av året, sier Stølan.

Han sier at Nav-regler gjør at en maksimalt kan være 40 prosent permittert om en mottar dagpenger.

– Om en jobber tre dager i uken, og er to dager permittert, ender en opp med rundt 80 prosent av opprinnelig lønn.

– Føler du at Salmar krisemaksimerte i høst?

– Nei. Situasjonen var ganske usikker, og det er den fortsatt. Heldigvis er det ikke blitt like ille som en kunne forestille seg til å begynne med, men vi går inn i jula med en stor usikkerhet, sier Stølan.

Under halvparten

Lerøy Seafood Group var det første lakseselskapet som varslet mulige permitteringer, da det 9. november varslet om 339 permitteringer ved fire ulike anlegg i Norge. Selskapet opplyste da i en pressemelding at det hadde «jobbet intenst i over en måned» for å få på plass kontrakter, uten å lykkes.

I meldingen opplyste også selskapet fordeling på hvor mange som hadde fått permitteringsvarsel ved de ulike anleggene sine.

«Permitteringene er en helt uunngåelig konsekvens av den kaotiske situasjonen regjeringen har påført industrien», het det i meldingen.

Konsernsjef Henning Beltestad sier nå at det «fortsatt er en krevende situasjon, og at det blir noe permitteringer».

– Men ikke i det omfanget som det så ut til å bli for en tid tilbake, sier Beltestad.

Kommunikasjonsleder Aina Valland i Lerøy sier at det sannsynligvis blir under halvparten av de varslede 339 som faktisk blir permittert, men understreker at det gjelder for starten av januar.

Beltestad vil ikke si noe om hvordan de ulike anleggene blir berørt.

– Vi har løpende diskusjon med de ansatte. Det er noe bedre ordresituasjon inn i januar, men fra februar og utover er det fortsatt stor usikkerhet, sier han.

– Dere var da veldig konkrete i pressemeldingen i høst? Du kan vel gi noen tall nå også?

– Vi tar kommunikasjonen med de ansatte.

– Blir det mer permitteringer enn normale sesongvariasjoner?

– Det blir noe mer enn vanlig, sier Beltestad.

Konserntillitsvalgt Bjarne Kristiansen sier at det for tiden pågår drøftelser lokalt i de ulike Lerøy-selskapene.

– Vi er ikke helt sikre på hvordan det blir ennå, men vet at selskapet jobber med å få kontrakter, sier han.

– Tok Lerøy hardt i, da det ble varslet 339 permitteringer?

– Nei, og det er fortsatt veldig usikkert på bakgrunn av det som går på normpris, sier Kristiansen.

Minst tre uker utsatt

Lerøy og Salmar er begge medeiere i Romsdal Processing, en lakseforedler i Misund i Møre og Romsdal. Denne bedriften varslet i høst 91 ansatte om mulig permittering fra 1. januar. Nå er det utsatt med minst tre uker.

– Vi kommer til å ha normal produksjon i alle fall de tre første ukene fra nyttår, men etter det er det litt mer usikkert, sier daglig leder Hugo-Vegar Heggdal.

Han håper på en nærmere avklaring i løpet av første halvdel av januar.

– Men det blir litt fra uke til uke regner jeg med.