– Vi har nå rundt 60 prosent av de som fikk permitteringsvarsel i arbeid. Det er gjennom en kombinasjon av produksjon, fremskyndet kursvirksomhet, vedlikehold og forefallende arbeidsoppgaver, sier kommunikasjonsdirektør Aina Valland i Lerøy Seafood Group.
Også hos det Gustav Witzøe-dominerte selskapet Salmar er situasjonen bedre enn fryktet.
– Ingen av våre ansatte på Senja er permitterte, mens på Frøya er alle på fabrikken rundt 50 prosent permitterte, sier konsernsjef Frode Arntsen.
Varslet over 1000 ansatte
I høst varslet en rekke lakseselskaper at de ville permittere en ansatte fra nyttår. Hovedgrunnen var et bortfall av kontraktsmakredet som følge av forslaget om grunnrenteskatt, opplyste de.
9. november meldte Lerøy at 339 ansatte hadde fått varsel om permitteringer, mens Salmar noen dager etter meldte at 851 ansatte fikk varsel om permitteringer.
Flere, som Rødt-politiker Geir Jørgensen, spekulerte da i om varslene var reelle, eller noe som ble brukt i en politisk kamp. Selskapene selv har hele tiden vært tydelige på at varslene har vært reelle.
Muligens en lysning
Salmar-sjef Frode Arntsen sier at selskapet ser en mulig lysning på aktiviteten for filetering.
– Vi håper på økt aktivitet gjennom første kvartal.
Han opplyser også at 29 ansatte nylig har valgt å si opp jobbene sine grunnet lav aktivitet.
– Det er vel ikke uvanlig?
– Nei da, og jeg sier ikke at det er dramatisk. Det er ikke uvanlig med en viss turnover.
– Overdramatiserte dere i høst, da dere varslet massive permitteringer?
– Nå har vi fortsatt 748 personer som er delvis permitterte, så det kan jeg ikke si at vi gjorde. Det er fortsatt reelt at kontraktsandelen på bearbeiding er lavere enn normalt. Så er situasjonen i ferd med å bli bedre siden politikeren flere og flere ganger har bekreftet at det er reelle priser som vil gjelde i fastsettelsen av grunnrenteskatten.
– Kan dagens høye laksepriser ha bidratt til det ikke er inngått så mange kontrakter?
– Det er vanskelig å si. I fjor vinter var lakseprisen tidvis enda høyere, og da hadde vi greit med kontrakter.
Stor usikkerhet
Kommunikasjonssjef Aina Valland i Lerøy mener at grunnrenteskatten har påført norsk bearbeidingsindustri skader.
– Bakgrunnen for disse permitteringsvarslene var den varslede grunnrenteskatten som nå er iverksatt og som har skapt en vedvarende usikkerhet i markedene for bearbeidede produkter.
Ifølge henne er situasjonen fra februar og fremover usikker for Lerøy.
– Vi arbeider nå mer ordrebasert og har dermed ikke den langsiktige tryggheten for aktiviteten i våre bearbeidingsanlegg. Situasjonen endrer seg fra uke til uke og usikkerheten for hvordan utviklingen blir fremover er dessverre fortsatt stor, sier hun.
Vil endre regelverket
Rødt-politiker Geir Jørgensen sitter i Stortingets næringskomité. Han poengterer at lakseselskaper stort sett alltid permitterer på vinteren, som følge av tregere tilvekst og mindre slakting.
– Det har vært praksis i mange år at næringen permitterer i januar. Når vi nå ser at ikke like mange som varslet blir permitterte, viser det at permitteringsvarsler ble brukt politisk i kampen mot grunnrenteskatt, sier han.
Jørgensen sendte før jul inn et såkalt dokument 8-forslag til Stortinget for å få endret lovverket rundt permitteringer i laksenæringen.
– Vi mener at havbruksnæringen som annet næringsliv må betale de første 14 dagene av permitteringene selv. Lakseslakteriene kan planlegge sin produksjon på en helt annen måte enn de tradisjonell fiskemottakene hvor disse reglene ble utformet for. De er avhengig av vær og vind, og hvordan fisken beveger seg langs kysten. Slik er det ikke i lakseoppdrett, sier han.
Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) opplyste i høst i et skriftlig svar til SVs Kirsti Bergstø at særreglene med permitteringer i laksenæringen trolig har kostet staten rundt 15 millioner kroner de siste fire årene. Samtidig poengterte hun at anslaget var usikkert.
