– Sjømatmarkedet i 2022 var svært sterkt. Samtidig erfarte vi, som andre industrier, press på kostnader, uttaler konsernsjef Henning Beltestad i børsmeldingen tirsdag morgen.
– Det som for øvrig har preget året er forslaget om grunnrenteskatt, der vi allerede ser sterkt negative effekter på spesielt investeringer langs Kyst-Norge. Dette er svært uheldig for Norge som havbruksnasjon, for næringen, og alle som jobber i den, fortsetter Beltestad.
Selskapet fikk et driftsresultat før verdijustering i fjerde kvartal på 800 millioner kroner mot 902 millioner kroner tilsvarende kvartal året før. Nedgangen skyldes lavere resultat innen villfangst grunnet lavere fangstvolum, samt lavere marginer i foredling, salg og distribusjon enn samme periode i fjor, skriver selskapet i sin oppdatering til markedet.
- Børsnotert lakse- og ørretprodusent med hovedkontor i Bergen og produksjon i store deler av Norge.
- Er blant verdens største lakseprodusenter.
- Eier også rederiet Lerøy Havfisk (tidligere Aker Seafoods), Norges største torsketrålrederi med ti fartøy og flere foredlingsanlegg på land.
- Hovedeiere er familien Møgster fra Austevoll via selskapet Austevoll Seafood.
Ifølge estimater innhentet av Infront var det ventet et operasjonelt driftsresultat på 913 millioner kroner i perioden, mens omsetningen var ventet til 7,3 milliarder kroner.
Omsetningen for 2022 endte på rekordhøye 26, 6 milliarder kroner.
– Dette reflekterer et år med høye priser, drevet av sterk etterspørsel etter sjømat, skriver selskapet.
Driftsresultatet før verdijustering for 2022 ble 3,195 milliarder kroner sammenlignet med 2,518 milliarder i 2021.
Styret har foreslått et utbytte på 2,50 kroner per aksje basert på resultatet for 2022. Generalforsamlingen vil behandle forslaget i mai 2023.
Har allerede avslørt volum
Allerede 10. januar opplyste Lerøy visse nøkkeltall fra driften i fjerde kvartal. I en børsmelding opplyste konsernet at det slaktet 53.000 tonn laks og ørret i kvartalet, noe som førte slaktevolum på 174.600 tonn for hele 2022.
Tallene inkluderer ikke volumet fra Scottish Seafarms, et lakseselskap som Lerøy eier 50/50 med Salmar.
I tillegg fisket Lerøy Havfisk 13.100 tonn villfisk i kvartalet, eller 71.700 tonn totalt for 2022. Av dette var 23.700 tonn torsk.
I tirsdagens melding peker Lerøy på utfordringer innen havbruk:
– Innen havbruk har krevende biologiske forhold i Lerøy Midt og Lerøy Sjøtroll påvirket tilvekst negativt, og slaktet volum for 2023 nå estimeres til 193.500 tonn, målt i sløyd vekt (GWT). Vi har iverksatt en rekke tiltak gjennom hele verdikjeden i havbruk som gradvis vil gi positive effekter, uttaler Beltestad.
Skatt til besvær
Lerøy Seafood Group-aksjen har steget rundt 15 prosent seneste måned, men er ned 29 prosent om en ser på det siste året. Som mange andre lakseaksjer, falt aksjen tungt i slutten av september, da forslaget om en grunnrenteskatt på 40 prosent i norsk lakseoppdrett kom.
Skatten skal gjelde fra 1. januar, men er ennå ikke vedtatt. Det er ventet at regjeringen vil fremme sin proposisjon til Stortinget i løpet av mars, og at Stortinget vil vedta skatten i løpet av våren. Som omtrent alle næringsdrivende, har Lerøy tatt til kraftig motmæle mot skatten.
– Etter vår forståelse vil gjennomføring av forslaget slik det foreligger ha vidtrekkende og ødeleggende konsekvenser for videreutviklingen av norsk havbruksnæring. Dette skyldes en kombinasjon av at forslaget bygger på flere sentrale misforståelser om elementære bransjeforhold, samt at prosessen bryter med lange tradisjoner for åpenhet og forutsigbarhet som vil svekke tilliten til det regulatoriske klimaet for næringsliv i Norge for øvrig, skrev selskapet i sitt høringssvar i januar.
