I fredagens kvartalsrapport fra Lerøy kom det frem at selskapet vurderer å bygge tre postsmolt-moduler på RAS-teknologi på Årskog i Fitjar, hvor den tredje modulen også kan benyttes til å produsere laks til full slaktevekt.
– Først og fremst så er dette en videreføring av det postsmoltanlegget som vi har og vi strekker fisken enda litt høyere, og vil produsere en større postsmolt. Det er klart at vi tror på det at kombinasjonen av postsmolt og det vi gjør i sjø er fremtiden. Derfor har vi investert mye og ønsker å dra den enda litt lengre, sier konsernsjef i Lerøy, Henning Beltestad til IntraFish.
I 2019 fullførte selskapet byggingen av settefiskanlegget Kjærelva i Fitjar. Det leverer 6 millioner smolt på 160 gram og 6 millioner smolt på 500 gram per år.
Lerøy skriver at de har utviklet et postsmolt-modul på RAS-teknologi, som produserer rundt 2.000 tonn biomasse.
I en lærefase
De nye planene består av modul 1 som skal produsere 6 millioner smolt på 160 – 500 gram, modul 2 og 3 skal totalt produsere 6 millioner smolt fra 500 til 1.200 gram
Den tredje modulen kan altså også benyttes til å produsere laks til full slaktevekt.
Selskapet er nå i sluttforhandlingene om utbygging av mer settefiskkapasitet i Fitjar kommune i Sunnhordland.
– Vi driver med landbasert vi i alle regioner. Dette er ikke først og fremst for at vi skal produsere matfisk på land. Vi er i en lærefase - vi driver med utvikling i et evighetsperspektiv, så får vi ser hvor langt vi tar det. Vi skal lære ut av det vi gjør underveis, og hvordan ting utvikler seg. Vi har en veldig god organisasjon på dette og motiverte folk med god kompetanse – og ønsker å videreutvikle den, sier Beltestad.
Lerøy-aksjen er opp nesten 10 prosent etter at kvartalstallene ble presentert fredag.
Investeringer på rundt 1 milliard
Slik kan Lerøy stå klare dersom en større landbasert satsing skulle komme i fremtiden.
– Hva som skjer om fem år vet man ikke. Vi ser hvor raskt ting endrer. Vi vil lære underveis. Vi får se. Uansett er vi glade for å gjøre denne investeringen og har veldig stor tro på det.
Men per nå er troen på sjø størst.
– Det er først og fremst fordi vi har mest tro på å drive en kombinasjon; først litt større fisk på land og deretter produksjon i sjø. Vi tror at det å drive produksjon i sjø er fremtiden.
Totale investeringer for de tre modulene vil bli rundt 1 milliard kroner. Det kan potensielt øke produksjonen til Lerøy Sjøtroll med 8.000 – 10.000 tonn per år.
En beslutning vil bli tatt snart. Byggingen kan være ferdig i løpet av 2023.
– Bra tall
Lerøy Seafood Group fikk operasjonelt driftsresultat på 441 millioner kroner i fjerde kvartal. I laksevirksomheten tjente de 6,1 kroner per kilo.
Beltestad er tålelig fornøyd med fjerde kvartal, tross lave laksepriser.
– Jeg synes det er bra tall. De tilbakemeldingen som kommer er at presentasjonen er bra. Vi er rimelig fornøyde. Selvsagt er det mye som kunne være bedre. Vi må bare leve med de rammevilkårene vi har og gjøre det beste ut av det. Vi kan ikke skylde på ting. Jeg synes dette er en god presentasjon av de ansatte.
Driftsresultat (EBIT) per kilo for Lerøy Midt var på 3,4 kroner, Lerøy Sjøtroll endte på 4,5 kroner og Lerøy Aurora på 11,10 kroner.
– Aurora har hatt et bra kvartal, vi har fått kostnadene betydelig ned. Smoltanlegget i Laksefjord er ferdigstilt, det er positivt. Vi har hatt en lang utfordrende periode på Sjøtroll med høye kostnader, men vi begynner å få det til der også, sa Beltestad under presentasjonen.
Han legger til at i Midt var inntjeningen svak og under det de hadde forventet.
– Det går på prioriteringer og hvilken fisk vi lar stå, vi valgte å ta opp mindre fisk.
– Skraper bunnen
Når det gjelder markedsutsiktene for 2021 sier Beltestad til IntraFish at han tror bunnen er nådd.
– Jeg føler at det ikke kan bli så mye verre enn det vi har nå – når alt er nedstengt og det er store volum som går ut hver eneste uke. Det er klart at når ting åpner seg litt mer opp, blir fisken mer tilgjengelig for alle og etterspørselen går opp. Da vil går prisene litt opp også, det er det vi forventer.
Han er klar på at det vil kreve hard jobbing.
– Vi skal gjøre vårt, så får vi se. Vi føler at vi har skrapt bunn og at vi er der nå. Vi vil alle tilbake på jobb og få lov til å gå på restauranter og spise sjømat. Jeg er vel ikke den eneste som håper og tror at det vil gå den veien.
Onsdag denne uken meldte Mowi at de også vurderer alle typer lønnsomme investeringer i laks, også landbasert produksjon.
