Også i fiskerinæringa blir aktørene færre og større, slik det har skjedd innen andre deler av næringslivet både nasjonalt og internasjonalt. Ett eksempel i Norge er dagligvare som nå domineres av fire aktører. Der er blitt mange færre fiskehandlere på hjørnet i de norske byene – men noen står han av. Innen fiskerinæringa har struktureringen skjedd raskest og sterkest innen havbruk.

- Vi organiserer stort sett de minste aktørene innen hver av våre bransjer, sier Håvard Høgstad til IntraFish.

Han er styreleder i Sjømatbedriftene, som tidligere het Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL).

Organiserer mange bransjer

Tirsdag ettermiddag avsluttet organisasjonen landsmøtet sitt i Bodø, med rundt 50 personer i salen på det meste. Tidligere har landsmøtene vært lukket for media.

Forløperen het Norges Ferskfiskomsetnings Landsforening og ble stiftet i 1946. Gjennom sammenslåinger av forskjellige bransjeorganisasjoner så NSL dagens lys i 1995. Og i fjor endret NSL navn til Sjømatbedriftene, samtidig som næringslivsorganisasjonen også etablerte seg som arbeidsgiver-organisasjon.

Absolutt på talefot, her på Sjømatbedriftenes landsmøte: Roy Angelvik (t.v.) fra Fremskrittspartiet er statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene er tidligere arbeidsminister for FrP. Foto: Bent-Are Jensen

Innen havbruk organiserer Sjømatbedriftene lakseprodusenter, slakterier, foredlingsbedrifter og eksportører. I tillegg kommer tradisjonelle fiskekjøpere, ferdigvareprodusenter og foredlere av hvitfisk og pelagisk, fiskehandlere og detaljister.

Tydelighet gjør attraktiv

- Medlemsbedriftene våre innen hvert av disse segmentene har nokså lik størrelse og innretning. Jeg kaller oss for Småbrukarlaget i norsk fiskerinæring. Det gjør oss i stand til å levere tydelige budskap til politikere, forvaltning og samfunnet forøvrig. Som de små bedriftenes talerør er det lettere å forene perspektivet, noe som vi anser som et fortrinn og som vi får positive tilbakemeldinger på. Nettopp det å være tydelig gjør oss attraktive. Og der ligger berettigelsen vår, sier Høgstad.

Årets landsmøte kunne skilte med 135 medlemsbedrifter. Det er 15 flere enn ved forrige landsmøte.

I april i fjor ble Kystalliansen lansert. Det var NSL og Kystrederiene som inngikk et formelt strategisk samarbeid. På årets landsmøte presenterte partene felles prosjekter.

Kystalliansen med felles strategi: Administrerende direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene (t.v.) og administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene. Foto: Bent-Are Jensen

På årsmøtet tirsdag ble en ny kontingentmodell vedtatt. Det skal nå bli mer attraktivt å organisere hele konserner, pluss gründer og oppstartsbedrifter i Sjømatbedriftene. Inntil nå har organisasjonen mer organisert enkeltbedrifter i konsern.

Administrerende direktør Robert Eriksson innrømmer overfor IntraFish at de siste årene har vært «krevende», noe som kommer fram av regnskapene som ble behandlet på landsmøtet.

- Sjømat er ei framtidsnæring. Vi tar nå som organisasjon steg for å styrke oss i arbeidet framover, sier han.

Storebror med høylytt lillebror

Sjømatbedriftene konkurrerer, og samarbeider, med bransjeorganisasjonene Sjømat Norge som er en storebror, og Norsk Industri hvis største medlem er Mowi - som alene produserer hver fjerde norske oppdrettslaks. De to siste er begge medlemmer av NHO som er Norges dominerende hovedsammenslutning for arbeidsgiver- og næringsorganisasjoner. Sjømatbedriftene står utenfor hovedsammenslutningene på arbeidsgiversida i norsk næringsliv.

- Vi må erkjenne at Sjømatbedriftene er en lillebror sammenlignet med Sjømat Norge. Samtidig er det viktig å få fram at Sjømatbedriftene er komfortabel med rollen som lillebror, sa Eriksson i en tale på landsmøtet.

Han poengterte at organisasjonen ikke må være redde for å ta en fight, å gjøre seg gjeldende, og la høre fra seg og gjøre seg synlig i mediesamfunnet.

Ett eksempel: I slutten av april gikk han ut i Dagbladet og ba regjeringen kutte 20 prosent i subsidiene på rødt kjøtt. Han stilte spørsmålet: Hvorfor subsidierer staten kjøtt som staten vil at nordmenn skal spise mindre av?

Administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene. Foto: Bent-Are Jensen

Juridisk assistanse

Til høsten er det en ambisjon å ansette en jurist.

- Medlemmene etterspør juridiske tjenester. Konkurrentene våre tilbyr det. Så vi trenger juridisk kompetanse innomhus, slik at vi bedre kan bistå medlemmene våre, sier Eriksson.

Administrasjonen har nå sju ansatte ved hovedkontoret i Trondheim.

Søkelys og kampsaker

På første dag av årets landsmøte satte Sjømatbedriftene søkelyset på kampen mot en ny særskatt på havbruk, samt på ny teknologiutvikling gjennom utviklingstillatelser. Det er en ordning som myndighetene ikke har rigget for de små aktørene. Samtidig kan eksport av norsk oppdrettsteknologi i framtida bli større enn eksporten av laks, målt i verdi.

Landsmøtet diskuterte også hvordan de små aktørene skal ivareta sine interesser hvis og når et nytt kvotesystem for hvitfisk blir lansert. En ny stortingsmelding er like forestående.

Lavmælt samtale i landsmøtesalen: Sjømatbedriftenes styreleder Håvard Høgstad (t.v.) fra Arnøy Laks og medlem av sentralstyret, Alf-Gøran Knutsen fra Kvarøy Fiskeoppdrett.. Foto: Bent-Are Jensen

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.