Han er styregrossist. Ifølge Brønnøysundregistrene er 58-åringen styreleder og styremedlem i til sammen 16 selskaper. I tillegg har han siden 2005 vært styreleder og styremedlem i 20 selskaper -- verv som han har fratrådt.

Nå er han blant annet styreleder i Kvarøy Fiskeoppdrett, styremedlem i Ellingsen Seafood Holding og i Ellingsen Seafood AS, styreleder i smoltprodusenten Ranfjord Fiskeprodukter og vara til konsernstyret i NRS.

I NRS eier han knappe 5 prosent av aksjene. De har en antatt markedsverdi på rundt 400 millioner kroner.

I tillegg er han styreleder i energiselskapet Nord-Salten Kraft, så det er ikke bare laks det går i.

Han er heimkommunen Steigens desidert rikeste mann, med en formue på nesten 136 millioner kroner, ifølge skattebilaget til Avisa Nordland. Nestemann har knappe 14 millioner i formue, og broren Tarald, som det ikke er riktig like stille rundt, kommer på tredje plass.

I 2015 hadde Martin Sivertsen drøyt 10 millioner kroner i inntekt og det er betydelig mer enn nestemann i rangeringen.

Spennende hele veien
Han er bosatt i bygda Nordfold i Steigen kommune i Nordland, der han vokste opp. Etter noen år som student og deretter som ansatt i kvitfiskbransjen på Værøy, kom han tilbake til Steigen i 1983, der han tok over fiskebruket etter faren.

I 1988 fikk han og broren Tarald laksekonsesjon og de startet Follalaks. Men det var like i forkant av FOS-konkursen. Slutten av 80-tallet ble tøft, med bankkrise og flere laksesykdommer som det da ikke fantes vaksiner mot. Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) startet i 1990 med innfrysing av laks for å holde prisene oppe. Arrangementet brøt sammen i 1991 og FOS havnet i skifteretten.

Follalaks hadde imidlertid fått forskudd på sine leveranser og unngikk konkurs. FOS-boet gjorde imidlertid krav på forskuddsbetalingen og saken gikk til Høyesterett der Follalaks tapte (men med dissens) i 1996. Pengene måtte tilbakebetales, men da var Follalaks over kneika.

Bedriften hadde gode lokaliteter og god drift, både i Steigen og Hamarøy.

Ny smell
Så gikk laksenæringa på en ny smell i de første årene etter årtusenskiftet. Prisene falt dramatisk og var i en trasig periode i snitt nede i 15 kroner kiloet til oppdretter. Follalaks hadde satset ambisiøst i gode år og satt med gjeld. Banken ble nervøs -- og interesserte kjøpere meldte seg.

På det meste var Follalaks verdt kanskje rund en halv milliard kroner.

- Det vil jeg ikke spekulere i. Jeg ser enkelte aviser skreiv det, men vi ville ikke selge. Vi satser på lokalt eierskap og var stolte over det vi hadde fått til. Vi hadde en god organisasjon og folkene våre dreiv godt. Vi merket at mange større aktører skjelte hitover, sier han til IntraFish.

I 2005 solgte han og broren seg ut av selskapet. Da eide de 15 prosent og fikk 21 millioner kroner hver.

- Hvis banken hadde gitt oss henstand i et halvt år til, tror jeg at vi ikke var blitt tvunget til å selge, men det nytter ikke å bli sår og forbanna. Da blir du ødelagt.

Flere utfordringer
Midt i stormen, i 2004, fikk Martin Sivertsen lymfekreft.

- Jeg trodde den skulle la seg reparere raskt, men jeg måtte ta det rolig i en periode, sier han.

Etter ti år kom kreften tilbake. Det ble to år med cellegift og nye stamceller.

- Det var en helveteskur.

Han har nå vært frisk i ett år.

- Jeg måtte bygge meg opp igjen fysisk. I noen måneder, fram til februar i fjor, var jeg på Gran Canaria og trente. Men det er også viktig å bygge seg opp igjen mentalt, ikke tenke onde tanker, ikke stoppe og reversere, men henge i stroppene og tenke framover. Det er jo noen rundt deg også. Det er kanskje tøffere for dem. Man må ta det roligere. Jeg er begynt å tenke annerledes.

Familien
Martin Sivertsen er gift. Han har fire barn.

To av dem jobber i Polar Quality, som er Nord-Norges største frittstående lakseeksportør, med kontor i Bodø. Sønnen Ole K. Kjellbakk er daglig leder og dattera Marit Sivertsen nestkommanderende.

Ny start
Etter Follalaks satset Martin Sivertsen igjen på lakseoppdrett, denne gang i Altafjorden i Finnmark. Det skjedde sammen med en gammel kollega, Helge Gåsø.

Det ble etter hvert starten på børseventyret for NRS, der han som nevnt nå eier rundt 5 prosent.

Roser byråkratiet
Han er Høyre-mann -- men det skulle man ikke alltid tro.

- Vi har et byråkrati som holder næringa i ørene. Du kan si mye om Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. Men de har hjulpet næringa til å drive forsvarlig. Det har vært veldig heldig. Nye pålegg har ført til nye investeringer som igjen har medført bedre drift. Til og med små selskaper må investere. Nå er det lakselus. Tidligere var det andre utfordringer. Når du tror du er i mål, blåser det opp til en ny storm. Det er en evig prosess, men håndterbar.

- Hvordan kan det henge i hop at du som Høyre-mann roser byråkratiet?

- Jo, så lenge man samarbeider og lytter til hverandre, går det greit. Husk at også byråkratene har hatt en bratt læringskurve. Lakseoppdrett er ei ny næring -- den er vel knapt 50 år.

Irritert
Sivertsen sier at noen ganger må man passe seg for ikke å bli smålig. Derfor er det på plass med å rose den som roses bør.

Han klarer likevel ikke å la være å irritere seg over kritikk fra landbrukssida.

- Kravet fra det offentlige er 0,2 lus i snitt per laks hvis man skal få lov til å øke produksjonen. Da måtte man jo kunne kreve at sauebøndene måtte redusere flokkene sine hvis dyrene i snitt oversteg et bestemt antall flått. Nei, man må passe seg for slike sleivspark. Det vil alltid være utfordringer med biologisk produksjon.

Uventete ting kan skje
Norsk lakseproduksjon har stått stille i fire år, uten vekst. Samtidig er kiloprisene sinnsykt gode, kanskje rundt 80 kroner kiloet.

- Ser du skyer i horisonten? Lever vi på en vulkan?

- Det vil som sagt alltid være utfordringer med biologisk produksjon. Og laks er en del av verdensmarkedet, slik som kakao, kaffe, bomull og olje. Uventete ting kan skje, slik vi har opplevd i markeder som Russland og Kina.

- Tror du president Trump kan bli en utfordring for lakseeksporten til USA?

- Tja, det fins jo i dag ingen større imperialister enn amerikanerne. Alt kan skje. Men verden trenger mat til en voksende befolkning. Ingen lakseprodusenter lager budsjetter ut fra at de får vekst til evig tid. Analytikerne advarer og markedene reagerer. Nylig duppet lakseaksjene 10 milliarder kroner på grunn av en falsk alarm. Det er ikke alt vi styrer med. Dette er en syklisk bransje. Det eneste vi kan gjøre er å drive godt og utvikle nye teknologier som gjør oss enda bedre.

Driver under havflata
- Vil næringa vokse inn i himmelen?

- Ingenting vokser inn i himmelen. Vi driver dessuten under havflata slik at veksten kommer nok andre veien. Det er laksenæringa -- mer enn andre næringer -- som nå sørger for lys i husan langs kysten. Og oppdrett gir positive ringvirkninger også for andre bransjer, særlig når det gjelder sysselsetting og kommunal infrastruktur. To steikende gode eksempler er virksomhetene på øyene Skrova og Kvarøy. Laksenæringa gir trygghet for folk i små kystsamfunn. Det klarer ikke dere bodøværinger eller osloensere å ta fra oss. Kysten kan ikke slepes ned til Oslofjorden. Den ligger der den er, konstaterer steigværingen.