– Medlemmene har en veldig høy forventning i år. Vi har ikke vært rammet av korona på samme vis som veldig mange andre næringer, og vi ser også at overskuddsfordelingen er ganske skeiv. Forventningen til oppgjøret er at vi får en sterkere minstelønn og at grunnlønnen går opp betydelig. Det er også det vi kjemper for lokalt, sier tillitsvalgt for de ansatte på sjøsiden i Nova Sea, Jon Arne Nygård.
Hovedoppgjøret for havbruksoverenskomsten nærmer seg. 21. september starter forhandlingene mellom Sjømat Norge og Fellesforbundet.
– Vi er en næring som til stadighet viser til vekst. Det er en katastrofe hvis vi kommer tomhendt ut av sentralforhandlingene med de forutsetningene vi har i havbruk i dag. Selv om det skal gi rom for lokale forhandlinger er vi avhengig av en «boost» sentralt, sier Nygård videre.
– Gir rom for høyere tillegg
Forbundssekretær i Fellesforbundet, Kine Asper Vistnes leder bransjerådet som skal i forhandlinger med Sjømat Norge.
– Gjennom flere oppgjør har sikkerhet særlig i forbindelse med arbeidstid vært viktig for medlemmene i havbruk, det blir det også i dette oppgjøret. Noe av poenget med en tariffavtale er at den utvikles for den enkelte bransje i takt med teknologiutvikling og samfunn samtidig som den skal bidra til et godt og trygt arbeidsliv, sier Vistnes.
Vistnes mener det er rom for ekstra tillegg i bransjen.
– Havbruksbransjen har i all hovedsak vært mindre berørt enn andre bransjer av koronapandemien. Rammen gir et anslag på gjennomsnitt, noe som innebærer at det etter de sentrale forhandlingene, skal det forhandles lokalt med utgangspunkt i den enkelte bedrift. Dermed vil det bli variasjoner i de lokale tilleggene i alle bransjene vi organiserer. I havbruk har mange bedrifter gått veldig godt og gir rom for høyere lokale tillegg enn andre bransjer.
– Kan ikke gjemme seg bak tall
Nova Sea-tillitsvalgt Nygård sier at man uansett ikke kan sprenge rammen i sentralforhandlingene, og derfor settes forventningene lokalt mye høyere.
– Arbeidsgiver har ikke anledning til å gjemme seg bak tall. Jeg vet ikke om noe oppdrettsselskap som kan gjemme seg bak tall. Man kan bare se på status på utbyttefordeling og lønn til medlemmene, og her er det stor forskjell. Selskapene kan ikke komme unna med å si at de har dårlig økonomi.
– I år er det flere havbruksselskaper som velger å holde igjen utbytte, har dette noe å si for deres krav?
– Når bedriftene velger å holde tilbake utbytte på grunn av en usikker fremtid, er det et kalkulert trekk av bedriftene. Til syvende og sist er dette penger som ligger igjen i selskapet, noe som vi som forhandler er fullt klar over. Det er slik i dag at kapitalen skal deles på dem som skaper kapitalen. Det er de ansatte som gjør krav på sin del av verdiskapingen, uavhengig av utbytte til aksjonærer, sier Nygård.
Den tillitsvalgte mener at lønn som utgiftspost ikke er stor for havbruk.
– I frontfagene går gjerne 80 prosent av utgiftene til lønn og 20 prosent går til eierskapet. I havbruk kan man snu om hele statistikken. Her går kanskje 70 prosent til eierskapet og 30 prosent til de ansatte, sier han.
Ønsker bedre arbeidstidsordninger
De ansatte går inn i forhandlingene med et veldig dårlig utgangspunkt, påpeker Nygård.
– NHO har sagt nulloppgjør. Det anser jeg veldig på kanten i henhold til tariffavtalen. Det setter føringer for arbeidsgiversiden, de vil kanskje holde igjen mye av lønnen etter usikkerheten vi finner oss i. Men det er kriteriene om økonomi, fremtidsutsikter, produktivitet og konkurranseevne som alene skal sette forutsetningene i den enkle bedrift. Vi vil ha vår del av veksten og ikke minst komme oss opp samme nivå som andre aktører.
For de ansatte er arbeidstider et viktig punkt i årets forhandlinger.
– Vi er i en bransje som baserer seg veldig mye på ytterkanten av lovverket med arbeidstidsordninger og slikt, og det er også noe av det vi ønsker og forhandle på lokalt. For å få bedre vilkår med arbeidstid. Der er det stadig rom for forbedringer overalt.
Han håper forhandlingene lokalt vil starte raskt etter de sentrale forhandlingene.
– Det er ikke lenge igjen til neste oppgjør i mai/juni neste år. Vi må få fortgang i forhandlingene og få et lønnshopp. Vi har ventet lenge på grunn av koronasituasjonen.
Ledelsen i Nova Sea har ingen kommentarer til årets lønnsoppgjør.
– Vi ønsker ikke å kommentere forventninger til lønnsoppgjøret på forhånd. Vi tar det i møtet når forhandlingene starter, sier kommunikasjonssjef Anette Davidsen til IntraFish.
Ønsker betalt lunsj
Ola Frantzen er tillitsvalgt i Gratang Laks, også de har større forventninger enn det som har kommet så langt.
– Vi er en næring som ikke har vært like hardt rammet som f.eks. frontfagene eller byggenæringen.
For Frantzen er arbeidstidsordninger og betalt lunsj viktige saker.
– Arbeidstidene er ikke helt gunstige slik som det er i dag. Det er ikke skikkelig tilrettelagt for hvordan næringen fungerer. Spesielt i forbindelse med avlusing og større operasjoner. Betalt lunsj er medlemmene våre veldig opptatt av, men jeg tror ikke det skal opp i årets hovedforhandling.
Han sier forventningene ligger i det lokale oppgjøret.
– Det er ikke urealistisk å håpe at det lokale tillegget vil kunne bli godt over det sentrale i mange bedrifter.
– Skyhøye forventninger
– Forventningene er skyhøye som vanlige, sier tillitsvalgt ved Lerøy Auroro Tor-Ivar Ingebrigtsen, før han legger til: De var kanskje litt høyere før vi gikk inn i en periode med beinhard korona, det må vi være ærlig på. Næringen har vel kanskje ikke vært den som har vært rammet hardest av korona, men det har innvirkninger det også – på resultat og prisoppnåelse på laksen.
Ingebrigtsen mener likevel at de ansatte bør få en større del av kaken enn i dag.
– Det har gått veldig bra i næringen og selv etter korona vil ting normalisere seg. Forventningene er vel der at resultatene skal bli gode fremover også, og da bør det dryppe litt på de ansatte. Jeg tror ikke de sentrale forhandlingene for havbruksoverenskomsten kommer til å være så høye, så mye må gjøres lokalt. Gitt rammen i frontfagene.
– Konstruktive samtaler
– Vi forventer å ha gode og konstruktive samtaler med våre motparter, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, til IntraFish.
Sjømat Norge har tre hovedforhandlinger i høst. Det er innen havbruk, fiske og fiskefôr og fiskemel.
– Nå er frontfaget gjennomført, som legger rammen for de kommende oppgjørene. Det vil sikkert være en del særegne problemstillinger som vi må drøfte. Men først skal vi avvente og få innspill fra forhandlingsmotparten og ha drøftinger og samtaler internt. Så får vi se hva som blir resultatet.
– Mange i havbruk forventer et høyere oppgjør ettersom næringen ikke har vært rammet av korona i like stor grad om andre. Hva tenker dere om det?
– Jeg kommenterer ikke hva som blir forhandlingsposisjon i media, sier Ystmark.
Les også:
Fiskeriministeren ber toppledere i sjømat vise moderasjon i lønningene – flere kan få lønnsfrys
Flere må vente opp til et år på lønn etter konkursen
Oversikt: Så mye tjener de best betalte sjømattoppene i verden
