21. november i fjor vedtok Tromsø kommunestyre følgende: «Tromsø kommune tillater ikke flere oppdrettskonsesjoner og eksisterende konsesjoner forlenges ikke uten at det drives i lukkede anlegg».
– Vi føler vi er blitt lyttet til av politikerne i Tromsø kommune om at det tidligere vedtaket ikke var i tråd med forvaltningspraksis. Vedtaket viser også at de har akseptert og forstått at vi har et Storting som ønsker vekst og at også kommunene med sine arealdisponeringer må legge til rette for dette, sier Marit Bærø, som er regionsjef for havbruk i Sjømat Norge, til Fiskeribladet.
Hun mener vedtaket nå åpner opp for mer vekst i oppdrettsnæringen i Tromsø og viser til at Sjømat Norge har fått gjennomslag for sitt viktigste krav i det første punktet i onsdagens vedtak i kommunestyret i Tromsø: At Tromsø kommune «ønsker en vekst i havbruksnæringen og forutsetter at den skal skje på en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig måte, med særlig oppmerksomhet rundt på næringens klima- og miljøavtrykk.»
Sammen med de borgerlige partiene sikret Arbeiderpartiet i Tromsø onsdag dermed en viktig seier for oppdrettsnæringa, da Tromsø kommune gikk bort fra kravet om lukkede oppdrettsanlegg fra november-vedtaket. Men miljøbevegelsen og Aps samarbeidspartier er langt fra fornøyd.
Ikke lenger krav om lukking
MDG, SV og Rødt samlet seg onsdag kveld om et alternativ til kommuneadministrasjonenes innstilling og et mer spisset forslag med konkrete krav til næringa, men Arbeiderpartiet valgte å bryte med samarbeidspartiene i saken, som dermed ikke fikk flertall for innskjerpende krav.
Ifølge Bendik Hugstmyr Woie, Rødts ordførerkandidat i Tromsø, så var forslaget fra kommuneadministrasjonen utydelig og ullent. Han mener også at Aps vedtaket bryter med programformuleringene som partiet går til kommunevalg på, om at fremtidige oppdrettslokaliteter skal inn i lukkede anlegg.
– Det er nå utydelig hva Arbeiderpartiet er for og hva de er imot. Det må de tydeliggjøre i valgkampen. I programformuleringen er de klar på kravet om lukkede anlegg for havbruksnæringa, men de viser det ikke i praksis, mener Woie.
Naturvernforbundet: Stilles ingen krav
Leder av oppdrettsgruppa i Naturvernforbundet i Troms, Ståle Fremnesvik, mener vedtaket betyr at det ikke lenger stiller noe konkrete krav til oppdrettsnæringen.
– Det betyr at den politiske ledelsen som skal forvalte dette vedtaket kan gjøre akkurat som de vil. Man har revet føttene under det vedtaket som ble gjort i fjor, mener Fremnesvik.
Han mener Ap ikke har tatt til følge de innspill som Naturvernforbundet har kommet med under utarbeidelsen av saken.
Sjømat Norge: Ingen krav til næringen
Marit Bærø i Sjømat Norge er enig i at det i det nye vedtaket ikke lenger stilles konkrete krav til havbruksnæringen.
– Jeg er enig i at det ikke er lagt inn noen konkrete krav i vedtaket. Vi ser på det som veldig positivt at kommunepolitikerne i Tromsø har justert seg fra en veldig bastant og fastlåst posisjon.
Hun understreker at næringen nå har klare forventninger om at nye arealer for oppdrettsnæringen gjøres tilgjengelig i behandlingen av kystsoneplanen som er beregnet å starte til høsten.
– Vi håper selvfølgelig at kommunen vil legge til rette for den veksten de nå har vedtatt, sier Bærø.
Ap er fornøyd
Aps ordførerkandidat i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, er fornøyd med at det justerte vedtaket fikk flertall i kommunestyret og mener at vedtaket ivaretar både miljøverninteresser og havbruksnæringas behov for mer areal.
– Vi sier at man skal velge best mulig miljøvennlig teknologi når nye arealer skal gjøres tilgjengelige og det opprinnelige vedtaket og debatten i seg selv har ført til at vi har fått større oppmerksomhet rundt miljø og bærekraft i havbruksnæringa, mener Wilhelmsen.
Han vil nå sammen med havbruksnæringen se på hvordan det nye vedtaket best kan følges opp i rullering av den nye kystsoneplanen.
