Mattilsynet er bekymret for bruken av termisk avlusing – ingenting tyder på redusert bruk

Tilsynet mener det er på høy tid at oppdretterne velger seg behandlingsmetoder mot lakselus som er mer skånsom for fisken og krever færre behandlinger.

Direktør i avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet, Elisabeth Wilmann.
Direktør i avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet, Elisabeth Wilmann.Foto: Anders H. Furuset

– For mange oppdrettslaks har dårlig velferd og dør. Dette kan ikke fortsette, og det er både oppdrettere og vi i Mattilsynet enige om. Vi vet at behandling mot lakselus er en av hovedårsaken til dagens problemer, skriver direktør i avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet, Elisabeth Wilmann, i en epost til IntraFish.

– Ser du tendenser til at oppdrettsnæringen gjør seg klar for en utfasing av termisk avlusning? 

– Nei, jeg ser dessverre ikke det. Det er nok heller slik at metoden brukes mer enn tidligere. I 2019 var termisk behandling den mest benyttede avlusningsmetoden. Det er ingenting som tyder på at bruken er redusert i 2020, slår Wilmann fast.

Hun holdt et innlegg om termisk avlusing under Tekmar-konferansen tidligere i desember og det var nettopp dette som var hovedessensen i direktørens innlegg ved konferansen.

– På sikt må driften av oppdrettsanlegg være basert på forebygging, og mindre på håndtering og behandling av fisken. Samtidig vet vi at oppdretterne ikke kan unngå noe behandling. Derfor må behandlingsmetodene være velferdsmessig forsvarlig, og de må bare brukes når man vet at fisken vil tåle det.

Hun legger til at problemet i dag er at det brukes avlusningsmetoder som ikke er velferdsmessig forsvarlige, og ofte på fisk som ikke er i stand til å tåle behandlingen.

– Vi ser også at mange av metodene er utviklet uten å følge løpet som er lagt opp for å sikre og dokumentere at de ivaretar fiskevelferden.

Høydødelighet innen termisk avlusing, selv i prøvestadiet

Derfor understreket Wilmann i innlegget sitt at de som utvikle nye avlusningsmetoder har ansvaret for å dokumentere hvilke velferdskonsekvenser metoden har for fisken, slik at oppdrettere og fiskehelsepersonell kan vurdere om metoden er fiskevelferdsmessig forsvarlig.

De må da søke om tillatelse etter forsøksdyrregelverket for forsøk og utprøving som er nødvendig for utviklingen. Testerne må også starte i liten skala.

– Dokumentasjonen må være på plass før metoden tas i bruk. I tillegg må utvikler hele tiden sørge for forbedringer etter at metoden er tatt i bruk. Oppdrettere og fiskehelsepersonell som bruker metodene må kreve dokumentasjon, slik at de kan være sikre på at metoden fungerer og i hvilke situasjoner, sier Wilmann.

Hun mener at da termisk behandling av laks ble utviklet gikk man for fort til utprøving i fullskala og optimalisering.

– Utprøvingen ble ikke behandlet etter forsøksdyrregelverket selv om det var risiko for betydelig belastning for fisken. Dersom det hadde vært søkt om tillatelse etter forsøksdyrforskriften kunne eventuell manglende dokumentasjon vært fanget opp og utprøving stoppet til dokumentasjonsgrunnlaget var på plass, skriver hun i epost til IntraFish.

Økte temperaturen til over 34 grader i enkelte tilfeller

Hun forklarer at det under utprøving og bruk av behandlingsmetoden ofte ble observert høy dødelighet.

– Likevel fortsatte oppdrettsnæringen å bruke termisk avlusing. I en del tilfeller økte de også temperaturen til over 34 grader, uten at dette var en del av den dokumentasjonen som forelå. Mattilsynet valgte derfor å få undersøkt metoden på bakgrunn av mange bekymringer fra fiskehelsetjenesten, næringen og våre egne inspektører.

– Hva hadde skjedd om termisk avlusning hadde blitt utviklet på riktig måte?

– Gitt det vi vet i dag om at høy vanntemperatur fører til at fisken føler betydelig smerte, ville sannsynligvis videre utprøving blitt stoppet etter innledende forsøk.

– Hva hadde vært de riktige kanalene å gå gjennom for innføring av termisk avlusning? 

– De som skal utvikle metoder må følge løpet som er lagt for å sikre at fiskevelferden ivaretas og dokumenteres. Ved utvikling av metoder som er belastende for fisken, må det søkes om tillatelse etter forsøksdyrforskriften før oppstart. Det gjelder også ved små belastninger. Mer eller mindre all utvikling av ikke-medikamentelle metoder faller inn under dette regelverket. Får man tillatelse, må utviklingen skje i faser og starte i det små før man går videre i utprøvingen.

Jobbes med å dokumentere mindre dødelighetsrisiko

Wilmann ser ikke at oppdrettsnæringen slutter med termisk behandling, men hun er klar over at næringen nå jobber med å dokumentere hvordan metoden kan brukes med mindre risiko for dødelighet. Dette er erfaringer de har sagt de vil presentere for Mattilsynet, og som det skal holdes møte om i januar.

– Å overleve er imidlertid ikke et tilstrekkelig mål for god velferd. At fiskens velferd påvirkes negativt ved eksponering for varmt vann er dokumentert gjennom forsøk Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har utført på oppdrag for Mattilsynet.

Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for behandlingsformen? Kommer termisk avlusning til å utfases? 

– Vi mener det ikke er velferdsmessig forsvarlig å bruke termisk avlusning når vannet er over 28 grader. Derfor har vi informert næringen om at metoden med bruk av varmere vann enn 28 grader må fases ut, dersom det ikke er mulig å bruke metoden på en forsvarlig måte. Det vil være klokt av næringen å legge vekt på å utvikle andre metoder fremfor å videreutvikle en metode vi vet gir dårlig velferd for fisken.

Forstår at det er utfordrende for oppdrettsnæringen

Wilmann forklarer at næringen og Mattilsynet har et felles mål om at fisken skal ha det så bra som mulig. Derfor må metodene som brukes til behandling av fisken ta hensyn til fiskens velferd.

– Det viktigste nå er at oppdretterne kommer over i et spor med bedre forebygging for å sikre lav lusepåvirkning. Gode brakkleggingsrutiner og god struktur gjennom et godt samarbeid mellom aktørene er viktige forebyggende tiltak. God internkontroll vil sikre dette.

Hun mener at å legge vekt på velferden for fisken fremfor høy biomasse også vil kunne gi mindre lus, færre behandlinger og lavere dødelighet. Behandling mot lus må skje med metoder som er dokumentert velferdsmessige forsvarlige, ifølge Wilmann.

– Metoder som ikke er dokumentert velferdsmessig forsvarlig må enten gjennomgås på ny og dokumenteres, eller fases ut. Nye metoder som utvikles må følge regelverket for utvikling og bruk av metoder for avlusing slik at metoder som utvikles sikrer at fiskevelferden ivaretas.

Men Mattilsynet forstår samtidig at dette er krevende for oppdrettsnæringen. Mattilsynet vil både følge opp og ha dialog med næringen om hvordan de sammen kan jobbe for at oppdrettsnæringen kan komme over i et bedre spor med forebygging sammen med utvikling og bruk av metoder som gir bedre velferd og lavere dødelighet, skriver Wilmann.

(Vilkår)
Publisert 8. December 2020, kl. 09.39Oppdatert 8. December 2020, kl. 20.34
MattilsynetTermisk avlusingAvlusingElisabeth WilmannDødelighet