Mener sjømat må inn med morsmelka

Det mener biolog og forfatter av boken, «Velkommen av havet».

– Det er så vidt jeg vet ikke gjort noe forskning på hvilken betydning en positiv sjømatopplevelse hos barn har for sjømatkonsumet senere i livet. Men jeg tror det har en effekt, sier forfatter Kari Helene Bachke Andresen.

Lokal sjømat

– Poenget er at barna skal få en glede ved å lære mer om de lokale marine artene, hvorfor de lever der de gjør, og hvordan det kan lages god og spennende mat av dem, fortsetter hun.

Andresen er utdannet biolog og har en allsidig bakgrunn med erfaringer fra sjømatnæringen, tverrfaglig forskning og forvaltning.

Hun sier at hun er opptatt av å spre glede, engasjement og kunnskap om marine råvarer, natur, miljø og historie

Fokuset er på lokale marine råvarer.

– Det å spise sjømat er bare er en del av opplegget. Vel så viktig er det å få kunnskap om hvilke arter som er i nærområdet, samt at de unge lærer fra profesjonelle fiskere om fangst og får bistand av profesjonelle kokker til tilberedning av sjømat, sier hun.

Velkommen av havet

– Det blir viktig å få til gode møter mellom skoleelever, lærere, lokale ressurspersoner og næringsaktører og kokker. Vi har med oss dyktige kokker som har stor tradisjonskunnskap, men som gjerne tilbereder sjømaten på en «ny måte», sier hun.

Andresen ga for syv år siden ut boka, «Velkommen av havet». Boka har undertittelen «mer enn en kokebok», og det er på mange måter dette hun prøver å formidle til de unge.

På Andresens hjemmeside er boka beskrevet slik:

«Boka følger sju marine råvarer fra Trøndelag, fra artenes oppvekstområder, via fiskerne til kokkene Lars Erik Vesterdal, Bjørnar Buserud og Eivind Austad ved Rica Nidelven Hotel som har laget mer enn 30 retter med tilhørende oppskrifter.»

Sjømatkonsumet vil øke

Lakseoppdrett er også med som en naturlig del av undervisningsopplegget i de områdene det faller naturlig.

– De unge blir kjent med nye ting, de får noe å undre seg over, de får gode smaksopplevelser og skjønner at sjømat er tilgjengelig og godt, sier hun.

Andresen mener at forholdet de unge får til sjømat blir mye sterkere når de får være med på hele prosessen fram til måltidene enn om de kun skulle samles for å spise rett-i-gryta-sjømat. Fokus i undervisningen er at artene vi har rundt oss i nærområdet er del av vår naturarv, og at bruken av disse er del av vår kulturarv, sier hun.

Undervisningsopplegg

Etter at boka kom ut, tok flere skoler kontakt med Andersen. De mente innholdet kunne være aktuelt for deres skoler. Dette gjaldt blant annet grunnskoler langs kysten og restaurant- og matfag på videregående skoler. Det gjorde også at Den kulturelle skolesekken i Trøndelag tok kontakt. Dermed ble det utviklet tilbud for flere skoletyper, sier hun.

Forfatteren har laget flere formidlingsprosjekter med sjømat som et rettet mot barn og unge. Et av undervisningsoppleggene er altså retter mot elever i grunnskoler på kysten. Her lærer elevene om hvilke sjømatressurser som finnes i nærmiljøet, hvordan de skal «høste» sjømaten og hvordan de skal tilberede sjømaten til delikate retter.

Ambassadører for næringa

– Ja det blir noe annet når måltidet knyttes med gode opplevelser i tillegg. Da får de et sterkere forhold til maten de spiser.

– Hva tenker du om barn og unges forhold til sjømat i dag. Det står jo ikke så bra til?

– Med mer fokus på lokal mat, miljø, helse og sunn mat, tror jeg det vil snu. Og i tillegg er det jo mye spennende sjømat som skulle falle de unge i smak bare de får positive opplevelser om at de bor midt oppe i matfatet og at gode ambassadører for næringen og dyktige kokker bidrar, sier Andresen.

Hun sier at det handler om å tørre å smake på mat som ikke kommer fra kjøle- og frysedisken, og få vite at slike smaker har de rett utenfor huset sitt.

På årssamlingen til Sjømat Norge Havbruk Midt nylig, snakket Kari Helene Bachke Andresen til forsamlingen om barn og sjømat. Tittelen på innledningen var: «Hva skjer når barn får lære om sjømat?»

Mer sjømat på skolene

Kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge, sier at det er ingen barn som er født med et «antifiskgen».

Haram mener det er de voksne som har skylden for at barna spiser lite sjømat ved at de ikke i stor nok grad blir introdusert til det havet har å by på.

– Jeg tror også mye kan gjøres i grunnskolen. Til nå er det landbruket som har «eid» skolene. Det Tine og Gilde har gjort av framstøt for sine produkter på skolene har hatt god effekt for dem, sier Haram.

Haram mener at sjømatnæringen i større grad burde ha henvendt seg til barn i grunnskolen. Vi har heller ikke hatt relevante nok sjømatprodukter for barn. Men det mener jeg at sjømatnæringen har nå, sier han.

Fiskesprell

Haram sier at det er en sammenheng med hva du spiser som barn og hva du spiser som voksen.

Fungerende leder for kostholdsprogrammet Fiskesprell i Norges Sjømatråd, Anna Reibo Jentoft, sier at når de unge får smaken på sjømat, blir de større sjømatkonsumenter som voksne enn om de ikke hadde blitt eksponert til sjømat som barn.

-Det er vanskelig å endre kostholdsvanene hos voksne. Derfor er det viktig å gi alle barn gode sjømatopplevelser, sier hun.

Jentoft sier at det finnes veldig mye god og spennende sjømat barn og unge liker.

– Men fredagstacoen står sterkt hos familiefolk?

– Ja, og det kan man gjerne prøve å lage med fisk, som for eksempel laks eller kveite. Sjømat passer også godt i pasta eller på pizza – og sushi og mange andre retter som faller i smak hos de unge, sier hun.

Kurser barnehageansatte

Kostholdsprogrammet Fiskesprell har som mål å øke sjømatkonsumet blant barn og unge i barnehage og skole.

Det er seks institusjoner som står bak Fiskesprell: Sjømatrådet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Havforskningsinstituttet og fiskesalgslagene.

Fiskesprell kom i gang i 2007.

Et av hovedtiltakene til Fiskesprell er å arrangere «sjømatkurs» med barnehageansatte og SFO-ansatte.

Årlig kurses nærmere 3000 voksne som jobber med barn. Målet med kurset er å inspirere og motivere dem til å sette fisk på menyen, og gjerne også inkludere barna i matlagingen. I tillegg gis det råvarestøtte til rundt 70.000 elever i grunnskolen hvert år, som skal gå til innkjøp av fisk i mat og helsefaget.

– Barnehage og skole er gode arenaer for å kunne nå alle, også de som får lite eller ingen sjømat hjemme, sier Jentoft

Jentoft sier at de barnehagene som har deltatt på kurs har mer sjømat på menyen enn før kurset.