Mowi opplyser i en pressemelding mandag morgen at de i sitt høringssvar dokumenterer at regjeringens grunnrentemodell ikke er nøytral og dermed vil gå vesentlig utover investeringer og sysselsetting langs kysten.

– Mowi og regjeringen har begge ambisjoner om at den norske havbruksnæringen skal skape enda flere arbeidsplasser og aktivitet langs kysten. Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruksnæringen sparker derimot fullstendig beina under disse planene, uttaler konsernsjef i Mowi, Ivan Vindheim, i meldingen.

Selskapet viser i sitt høringssvar hvordan etablering av en standard sjølokalitet, selve hovedinvesteringen til en oppdretter, går fra å være lønnsom før skatteforslaget til å bli ulønnsom med en grunnrenteskatt på 40 prosent.

Selskapet mener regjeringens grunnrentemodell ikke er investeringsnøytral – som er en av forutsetningene for at en slik skatt skal kunne virke i praksis.

«Det samlede skattetrykket for mange oppdrettere på over 80 % gjør dermed at det ikke er mulig å investere i vekst og skape nye arbeidsplasser i fremtiden», skriver selskapet.

Også DNB, som kom med sitt høringssvar forrige uke, mener at forslaget ikke er nøytral. DNB formulerte det slik i sin uttalelse: «Den foreslåtte innretningen innebærer at grunnrenteskatten ikke er nøytral. Skatteforslaget vil etter vår vurdering innebære lavere avkastning i prosent etter grunnrenteskatt enn før slik skatt. Forslaget vil også redusere tilgangen til kapital til bransjen»

Vil utsette

– Når Mowi ikke lenger kan forsvare økonomisk å etablere et nytt anlegg med det nye skatteforslaget har havbruksnæringen og Norge et problem. Lakseoppdrett er ikke stedbunden, og følgene er at veksten som skulle skjedd i Norge flytter ut – fortrinnsvis til land nær hovedmarkedene siden 97 % av norsk laks blir eksportert. For etterspørselen etter mer laks stopper ikke opp, påpeker Vindheim i meldingen.

Verdens største oppdrettsselskap er kraftfull i sin karakteristikk av regjeringens forslag til grunnrenteskatt og sier forslaget «ikke holder faglig mål og er solgt inn på falske premisser.»

Ifølge Vindheim bærer skatteforslaget preg av hastverksarbeid og har så store mangler, bristende forutsetninger og får så negative konsekvenser, at det eneste forsvarlige er å utsette innføringen.

– Helt siden regjeringens pressekonferanse 28. september har vi regnet på hvordan forslaget vil slå ut for oss og resten av næringen. Selv om foreslått skattemodell tilsynelatende virker etter hensikten i kraft- og petroleumssektoren, er den dessverre ikke anvendbar på havbruksnæringen. Vår verdikjede er vesentlig mer kompleks. I tillegg vil mindre enn 20 % av oppdretters investeringer komme til fradrag, mens 80 % av fortjenesten komme til beskatning, sier Vindheim i meldingen.

Han mener selve skattesatsen på 40 % er vilkårlig satt kun med referanse til kraftsektoren selv om sistnevnte av natur, verdikjede og størrelse på grunnrenten er svært forskjellig fra havbruksnæringen. Skattesatsen gir også etter Mowis estimat vesentlige høyere provenyinntekter enn de 3,65-3,80 milliarder kronene regjeringen viser til.

Mowi skriver i høringsnotatet at dersom foreslått grunnrentemodell mot formodning ikke forkastes, kan ikke grunnrentesats settes høyere enn 15 prosent tilpasset politisk mål om 3,65-3,80 milliarder kroner i ekstra provenyinntekter.

Foreslår utvalg

Mowi sier i meldingen at selskapet ikke tror det er mulig å få en kontantstrømsbasert grunnrentemodell til å fungere etter hensikten i havbruksnæringen «på grunn av næringens høye grad av vertikal integrasjon og iboende asymmetri mellom investeringer og verdikjedemarginer på tvers av skattesoner, i tillegg til ordningen med kjøp av vekst kombinert med bunnfradrag,».

Lakseselskapet er også svært skeptisk til at omkostningene med foreslått grunnrentemodell som en bruker i petroleums- og kraftindustrien, de to andre grunnrentenæringene i Norge, kan forsvares i en næring som er så liten som havbruksnæringen.

Mowi foreslår derfor i høringssvaret at det settes ned et bredt sammensatt utvalg for å se på hele skattleggingen av næringen. I mellomtiden løses regjeringens behov for skatteinntekter gjennom allerede eksisterende grunnrentemodell for havbruksnæringen, eller en eventuell tilpasning av denne.

– Vi håper regjeringen er villig til å ta et steg tilbake, og bidra til at det kan utformes en skattemodell som er tilpasset havbruksnæringen gjennom et bredt tverrpolitisk forlik, sier Vindheim avslutningsvis i meldingen.

Sterkt imot normprisråd

Mowi skriver også i høringsnotatet at de er sterkt imot et byråkratisk og fordyrende normprisråd.

– Alle priser i næringen er transparente og foreligger allerede i dag. De er også lett tilgjengelige på regnskapsbilag. Videre er de gjenstand for revisjon av uavhengige revisorer som ledd i ordinær selskapsbeskatning, står det i notatet.

Mowi mener videre at prinsipper og dokumentasjon for internprising er veletablerte og robuste gjennom mange års praksis inkludert tilsyn og oppfølginger ikke bare fra norske, men ikke minst utenlandske skattemyndigheter.