Kostnadsveksten næringen står overfor, er ikke særnorsk. Kostnadene i konkurrentland som Chile, Færøyene, Skottland og Canada øker også, viser en ny rapport fra Nofima.

- Drivkreftene bak kostnadsøkningen er de samme i alle landene, men med litt ulik styrke. Chile har hatt en betydelig bedring i de biologiske resultatene, noe som vises igjen i kostnadene. Færøyene har tapt noe terreng etter å ha fått større utfordringer med lus og sykdom. Skottland og Canada har de høyeste kostnadene, men mens økningen har vært moderat i Canada de siste årene, har den vært veldig stor i Skottland, sier forsker Audun Iversen i Nofima.

Produksjonskost på 37,85 kroner i Norge

På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har han sammen med kollega Øystein Hermansen i Nofima, og analytikerne Ragnar Nystøyl, Knut Henrik Rolland og Lars Daniel Garshol i Kontali Analyse utarbeidet rapporten «Konkurranseevne for norsk oppdrettslaks: Kostnader og kostnadsdrivere i konkurrentland».

Mens norske produsenter har en kostnad på 37,85 norske kroner per kg i 2018 (slaktet og pakket laks, eks renter), er chilenske produsenter nå nede på 35,40 norske kroner. Dette er om lag 6,5 prosent lavere enn i Norge. Det er også en markert endring fra forrige analyse, med tall fra 2015, da hadde Chile produksjonskostnad på én krone per kg mer enn Norge.

- Chile har opplevd en betydelig bedring i de biologiske resultatene, noe som vises igjen i kostnadene. Spesielt positiv effekt har man hatt av arbeidet for å redusere sykdom (SRS), sier Øystein Hermansen.

Dyrere på Færøyene enn i Norge

Færøyene hadde et kostnadsnivå 2,5 prosent over nivået i Norge, med 38,8 norske kroner per kg.

- Færøyene har fått svekket sin kostnadsposisjon, og ligger nå litt over Norge i kostnadsnivå. De har gått fra å ha de klart beste biologiske resultatene til å være mer på nivå med Norge - de har hatt utfordringer både med overgang til svært stor smolt og implementering av nye lusebehandlingsmetoder. Det er imidlertid fortsatt et stykke opp til Canada og Skottland som har de høyeste kostnadene, sier Hermansen.

Mens økningen har vært moderat i Canada de siste årene, har den vært veldig stor i Skottland. Canada har kostnader på 41,8 norske kroner per kg - 11 prosent høyere enn Norge. Skottland hadde vesentlig høyere kostnader enn de øvrige, med 48,2 norske kroner per kg, eller 28 prosent over det norske nivået.

Kan få konsekvenser i konkurranse med andre proteiner

Norske lakseprodusenter er altså blant de mest effektive i verden. Men selv om kostnadene for produksjon i Norge øker i mindre grad enn de siste årene, blir det stadig dyrere å oppdrette laks.

- Fra oppdrettsnæringen startet opp for fullt på 1970-tallet og fram til 2005 ble produktiviteten økt og kostnadene redusert nokså jevnt. De senere årene har det imidlertid vært en markert økning i kostnadsnivået, påpeker Iversen.

«Denne økningen har fått mange til å bli bekymret for næringens konkurranseevne i forhold til andre konkurrentland, andre fiskeslag og andre proteinkilder, som kylling og svin», framgår det av den ferske rapporten.

Konklusjonen i rapporten er at det fortsatt er betydelige kostnadsforskjeller mellom Norge og de viktigste konkurrentlandene når det kommer til oppdrett av laks. Utgifter til smolt, fôr, lønn, avskrivinger, skatter og avgifter og «andre kostnader» - hvor helse- og lusekostnader sorterer for de fleste - varierer mye fra land til land.

Ikke lik forklaring på kostnadsøkningene

De to næringsøkonomiforskerne i Nofima slår fast at det er sammensatte forklaringer på kostnadsforskjellene de fem produksjonslandene imellom.

- Høyere kostnader skyldes både litt mindre gunstige naturgitte forhold, høyere dødelighet, mer sykdom, mindre skala og mindre avansert teknologi. Norge har fortsatt blant de beste naturgitte forholdene, god infrastruktur, store anlegg, effektiv teknologi og en godt utviklet servicenæring. Det gjør at norske produsenter er konkurransedyktige, selv med et høyt norsk kostnadsnivå, sier Iversen.

Flere trender påvirker kostnadsutviklingen

En del store trender og drivkrefter påvirker oppdrettsnæringen, og dermed også kostnadsutviklingen i næringen. Disse utviklingstrekkene gjør seg også gjeldende i Norges konkurrentland, men forskerne mener vi må forvente at det skjer i ulik grad:

  • Teknologien er i stadig utvikling. Det investeres i mer solid utstyr, i større skala og i mer avansert utstyr for overvåkning, automatisering og effektivisering.
  • Klimatiske og økologiske faktorer, slik som temperatur, strøm og dybde, kan gi nokså store ulikheter i produksjonen.
  • Biologiske faktorer er viktige for produksjonsresultatet, og både vekst og overlevelse, sykdom og parasitter varierer betydelig mellom landene.
  • Markedsforholdene endrer seg, både på grunn av endringen i holdninger og konsumpreferanser, valuta, handelspolitikk og så videre.
  • Markeder for innsatsfaktorer, som smolt, fôr, utstyr og så videre er i stadig endring, og de er i varierende grad utviklet i de forskjellige konkurrentland.
  • Myndighetskrav, herunder miljø, fiskevelferd, HMS og så videre, gir både operasjonelle og administrative konsekvenser.
  • Konsesjoner og reguleringer, spesielt produksjonsbegrensende virkemidler, påvirker kostnadene samtidig som det legger rammene for fremtidig vekst.

- Denne typen informasjon er viktig for å kunne vurdere hvordan den norske kostnadsveksten påvirker konkurranseforholdet til våre konkurrenter og det er informasjon som vil belyse forutsetningene for fremtidig vekst og utvikling av næringen, sier Iversen.