Over 3,5 millioner kroner kom inn til Fiskeridirektoratet gjennom overtredelsesgebyr som ble delt ut til sjømatnæringen i 2022 fra direktoratet. Det viser årsrapporten for 2022 som kom fra direktoratet torsdag.
Dette er gebyrer som eksempelvis kan deles ut ved en rømmingshendelse i oppdrett, eller andre overtredelser av Akvakulturloven. Ifølge årsrapporten delte Fiskeridirektoratet ut 31 slike overtredelsesgebyrer i 2022.
Nedgang i sum
Med litt over 3,5 millioner kroner inn i 2022 er det en kraftig nedgang fra de over 9 millioner kronene de fikk inn i 2020.
«Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon, og er følgelig ikke straff etter norsk rett. Det regnes imidlertid som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).» heter det på Fiskeridirektoratets nettsider.
– 2022 ble et aktivt år på mange vis. 2023 blir nok ikke mindre spennende når vi fortsetter å utvikle oss for å levere enda bedre forvaltning, skriver fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen i årsrapporten som tar for seg hele virksomheten direktoratet har vært innom gjennom året.
«I 2022 ga Fiskeridirektoratet 98 skriftlige veiledninger, det ble levert 8 anmeldelser og ilagt 31 overtredelsesgebyr. (...) Antall reaksjoner indikerer at vår kontrollaktivitet først og fremst er forebyggende i sin form», heter det i rapporten.
Fikk en halv million
En av de som fikk overtredelsesgebyr i 2022 var Øyfisk, da de ble ilagt et gebyr på 5G, tilsvarende 506.755 kroner. Da etter at de hadde overskred maksimalt tillatt selskapsbiomasse, som Intrafish omtalte i oktober.
Andre instanser, som Mattilsynet og arbeidstilsynet har også mulighetene til å dele ut slike gebyrer til næringen. De er ikke inkludert i oppsummeringen fra Fiskeridirektoratet.
Salg og lønnsomhet
Ellers viser årsrapporten fra direktoratet en nedgang i mengden solgt laks og regnbueørret fra oppdrett sammenliknet med året før. Samtidig har eksportverdien for laks og regnbueørret vært rekordhøy. Det skyldes høge priser på laksen i året som gikk.
– Lønnsomheten i matfiskproduksjonen av laks og regnbueørret har historisk sett variert mye, som følge av svingninger i markedsprisene på laks og regnbueørret. Driftsmarginen hadde en positiv utvikling i 2021 etter flere år med nedadgående utvikling. Årsaken til økningen var høye salgspriser på laks og regnbueørret. Kostnader per kilo er fortsatt økende, skriver direktoratet i sin oppsummering om lønnsomhet.
Rapporten viser også en økning i antall tildelte oppdrettstillatelser fra 2021 til 2022.
– Andelen tillatelser i drift er høy for laks og regnbueørret, mens andelen er betydelig lavere for andre arter. De siste årene har vi imidlertid sett en økning i andelen i drift for andre arter, skriver direktoratet.
Les også
- Leverandørselskap får bot etter brannen på «Siljo Master»
- Høylandet kommune får overtredelsesgebyr i forbindelse med vann til settefiskanlegg eid av Mowi
- Oppdrettsselskapet Øyfisk får en halv million kroner i overtredelsesgebyr
- Mowi har klaget på to gigantgebyrer fra NVE – avviser det største blankt