Det er nye tall i lærlingundersøkelsen for 2018 som viser en slik utvikling. 85 prosent av alle lærlingene i undersøkelsen oppnår fag- eller svennebrev innen fem år. Det er den høyeste gjennomføringen som er målt, heter det i en melding fra undersøkelsen.

Stor økning

Tallene for fiskeri og havbruk viser at siden 2011 har antall søkere som lærlinger i disse to fagfeltene økt fra 110 til 185 i fiskerfaget, og fra 92 til 288 i akvakulturfaget. Samtidig har antall lærlingplasser i fiske økt fra 76 til 153, og fra 77 til 256 i akva.

Hvert år lanserer Utdanningsdirektoratet tall som viser hvordan det har gått med et lærlingkull i løpet av en femårsperiode. Etter to år har omtrent halvparten av lærlingene fullført opplæringen. Ser man på gjennomføringstallene i et femårsperspektiv var det 84,3 prosent av 2012-kullet som fullførte. For 2014-kullet har denne andelen steget til 85,4 prosent, noe som er den høyeste andelen målt.

Foto: Kilde Utdanningsdirektoratet/Grafikk Kay Åge Strøm-Grøtan
Foto: Kilde Utdanningsdirektoratet/Grafikk Kay Åge Strøm-Grøtan

Gode betingelser

God lønn er en sterk motivasjon for å søke lærlingplass i havbruk. Fiskeribladet og IntraFish har tidligere kunnet fortelle at havbrukslærlinger tjener dobbelt så mye som lærlinger i frisørsalonger og barnehager

June Hafsmo i lærling i akvakulturfaget hos Lerøy Midt. Foto: Lerøy

Med en snittlønn på 28.010 kroner måneden er havbrukslærlinger de som får tredje best lærlinglønn i Norge. En av disse var som da ble trukket frem, var June Hafsmo, som er lærling i akvakulturfaget ved Lerøy Midt sin lokaliteten Storskogøya i Hitra kommune.

– Jeg stortrives med jobben, og anbefaler flere å velge denne yrkesveien, sa hun til IntraFish.

Må fortsette

– Budskapet er klinkende klart, de som får læreplass er motiverte og gjennomfører i stor grad. Derfor må vi fortsette innsatsen og sørge for flere nye læreplasser sammen med fylkeskommunene og partene i arbeidslivet, sier kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande i en pressemelding knyttet til undersøkelsen.

Trine Skei Grande (V), kunnskaps- og integreringsminister. Foto: Marte Christensen

– Det er flere grunner til at det skjer et hopp etter to år med læretid. Flere fag har for eksempel lengre læretid enn den vanlige toårsperioden. Etter to år er kun 22 prosent av dem som tar elektrofag ferdig med læretiden, men etter tre år er det 84 prosent som står klare til å gå ut i arbeidslivet med et fagbrev, sier Skei Grande.

Regionale forskjeller

Det er forskjeller mellom fylkene i gjennomføring av læretiden. Fem år etter påbegynt læretid har 91 prosent av lærlingene i Sogn og Fjordane oppnådd fag- eller svennebrev, mens dette gjelder 79 prosent av lærlingene som startet i Finnmark.

Et flertall av elevene får læreplass, men mange står uten. Derfor blir gjennomføring i videregående opplæring og læreplasser et viktig tema i stortingsmeldingen som kommer til våren 2021, sier Skei Grande.

– Samtidig ser vi at 3,4 prosent av lærlingene i undersøkelsen oppgir at de blir mobbet. Vi tar tilbakemeldingene fra lærlingene på alvor, og er opptatt av å sikre gode arbeids- og opplæringsmiljøer for alle, sier Skei Grande.

Les også: