– Det dreier som om investeringer på over 3,3 milliarder, fordelt på settefiskanlegg og nytt slakteri. Investeringene ville medført i overkant av 100 nye kompetansearbeidsplasser og store ringvirkninger i distriktene, uttaler administrerende direktør i selskapet, Tom Eirik Aasjord, i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Åsjord peker der på at slik forslaget fra finansdepartementet er utformet, vil selskapets finansielle handlingsrom som skapes fra sjøproduksjon, skattlegges med 62 prosent.
- Effektiv sats på 40 prosent.
- Gjeld produksjon av laks, aure og regnbogeaure.
- Et botnfrådrag på 4 000–5 000 tonn sikrar at berre de største aktørane vil betale grunnrenteskatten, hevdar regjeringa.
- Verknadstidspunkt frå 1. januar 2023.
- Skatteinntektene rekna til 3,65-3,8 milliardar kroner årleg.
- Skatteinntektene fordelast likt mellom staten og kommunesektoren.
- Forslaget var på høyring med frist 4. januar 2023.
– Dette vil igjen svekke vår evne til å håndtere nye investeringer betydelig. Spesielt vil dette ramme investeringer på land, ettersom skattemessige fradrag kun vil gjelde investeringer i selve sjøproduksjonen. Det er ikke i sjøproduksjonen vi har de største investeringene fremover, uttaler Aasjord videre i meldingen.
Det var i februar i år at det ble kjent at oppdrettsselskapet ville bygge nytt slakteri på Lovund, med en prislapp på 1 milliard kroner. I tillegg kommer altså nytt settefiskanlegg.
Skjedde på få minutter
Han mener næringas rammebetingelser i løpet av minutter i går ble totalt snudd på hodet.
– Oppdrettsnæringen har gjennom de siste to årene hatt en eksplosiv økning i sine produksjonskostnader. Våre kunder i Europa, og i verden for øvrig, står midt i en ekstrem situasjon med høy inflasjon, hvor fremtidig kjøpekraft er truet. Parallelt med dette innfører Finansdepartementet en produksjonsavgift fra 2021, gjør store skjerpelser i formuesbeskatningen og innfører en grunnrente på 40 prosent, som gir en marginalskatt på 62 prosent, fyrer Aasjord av i meldingen.
Stor usikkerhet
Styreleder og eier i Nova Sea, Aino Olaisen, reagerer også sterkt på regjeringens forslag:
– Summen av alt dette medfører en usikkerhet som blir for stor for at Nova Sea kan gå videre med vekstplanene for konsernet slik situasjonen foreligger nå, uttaler hun i pressemeldingen.
Hun legger til at selskapet har forståelse for at de skal betale mer i skatt for bruk av areal og hav, og at Norge har behov for større inntekter.
– Det som imidlertid er særdeles viktig for oss er at innretningen på skattleggingen ikke setter arbeidsplasser og lokalsamfunn i fare, uttaler Olaisen, som mener endringen i rammevilkår vil svekke norsk havbruksnærings konkurransekraft ute i markedene de opererer i.
- Lakseprodusenten er verdens 13. største, og Norges sjette største, ifølge Kontali Analyse
- I 2020 slaktet Nova Sea nesten 43.000 tonn (hog) laks
- Konsernet driver 37 konsesjoner fordelt på rundt 33 lokaliteter
- Slakteri og hovedkontor ligger på lakseøya og tettstedet Lovund som har drøyt 500 fastboende innbyggere
- All aktivitet skjer på Helgeland, som er en region i Nordland
- Lokale investorer har kontroll over selskapet, mens Mowi direkte og indirekte eier 48,7 prosent av selskapet
Les også
- Reagerer på grunnlaget for lakseskatten: – Ingen vil tørre å gå inn i kontrakter i fremtiden om dette får stå
- Mens lakseaksjene stupte, var Skjæran på tur – sjømatnæringen er ikke tjent med denne statsråden
- – Ap har tidligere vært delt i saken, og landet på at man ikke ville ha grunnrente. Nå er tiden for å tenke nytt