– Den praktiske konsekvensen vil bli at man splitter opp selskapene. Det er ingen grunn til å betale 62 prosent skatt hvis du kan slippe unna med 22 prosent skatt. Det er jo noe folk hater, sier Næss til NRK, som omtaler saken.
Han spår at selskap som Mowi og vil selge unna deler av virksomheten.
– Så får du i stedet en haug med mindre selskaper, sier han.
Heftig debatt
Regjeringens forslag til grunnrenteskatt var torsdag kveld tema for NRK debattsending og havbruksnæringa var der representert ved styreleder i Mowi, Ole Erik Lerøy og styreleder og medeier i Nova Sea, Aino Olaisen.
I tillegg møtte Sp-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakkmo, som kraftig irettesatte egen partifelle og statsråd, Trygve Slagsvold Vedum, i debatten. Prestbakkmo er ordfører i Salangen kommune, hvor oppdrettsselskapet Salaks hører til. Hun mener finansdepartementet «tallmagikere» operere med feile tall.
– De små selskapene skjermes ikke. De får trippel beskatning. De får økt produksjonsavgift på de første 5000 tonnene. De får grunnrentebeskatning på de neste tonnene de produserer og de får en enorm økning i formuesskatten, sa Prestbakkmo.
Oppdretter Aino Olaisen var også opptatt av å understreke poenget om at flere enn de største selskapeneblir påvirket av det økte skattetrykket. Hun henvendte seg direkte til finansministeren:
– Trygve, når du sier at det er de 4–5 største selskapene i Norge som må betale dette, så er det positivt feil. Jeg er jo her. Vi er rammet, og vi er et familieeid selskap sa Olaisen.
Nova Sea sendte torsdag ettermiddag ut pressemelding om at selskapet nå setter byggingen av nytt slakteri og settefiskanlegg til 3, 3 milliarder kroner på vent, noe de begrunner med regjeringens forslag til grunnrenteskatt.
– 50 av 85 selskaper berøres
Også styrelederen i Mowi, Ole Eirik Lerøy, pekte i NRK-debatten på at grunnrenteskatten vil treffe bredt dersom den går igjennom:
– Skjæran, sist jeg undersøkte så var vi fortsatt verdens rikeste land. Det du gjør nå er å innføre en tredobling av skattenivået på en av de mest framtidsrettede næringene vi har. Og det er ikke fem enkeltpersoner dere tar knekken på, det er 50 av 85 bedrifter som blir berørt av dette. Det er 97 prosent av den samlede norske lakseproduksjonen som blir berørt av dette. Noen må hjelpe dere med tallene, sa en tydelig engasjert styreleder i verdens største lakseselskap. Han minnet også på at en av storeierne i selskapet, er Folketrygdfondet.
Mange grunner til skattegrepet
Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran var i debatten bred i sin begrunnelse i forhold til hvorfor skattegrepet
– Vi innfører ikke denne skatten fordi vi synes det er artig med skattegrep. Det er fordi at Norge er i den situasjonen vi er i. Vi må håndtere ekstraregninger på flere titalls milliarder. Det handler om at det er krig i verden. Det handler om at vi må styrke forsvaret vårt. Det handler om at vi har en av verdens beste strømstøtteordninger som vi fikk på plass på rekordtid. Det handler om at vi har folk som skal ha sin pensjon, folk som skal ha sin trygd. Og det handler om at vi tar imot flyktninger fra Ukraina. Og da har vi, som Trygve sier, gjort et valg. Vi har sagt at det er vanlige folk sin tur. Istedenfor å sende regninga til folk med lave inntekter og middels inntekter, som den forrige regjeringen gjorde, så gjør ikke vi det. Vi har gjort et verdivalg på det, og det står vi ved, slo Skjæran fast i sin begrunnelse for skattegrepet.
