Den femårige avtalen går ut neste sommer. I løpet av dette året vil de norske næringsorganisasjonene diskutere og samordne sine synspunkter på hva avtalen bør etterfølges av.

- Lakseavtalen har innført et reguleringsregime som savner sidestykke, sier handels- og næringspolitisk rådgiver Jan Petter Lindsetmo til IntraFish. Han kom til NSL i september etter fem år i Fiskeridepartementet der han jobbet nettopp med lakseavtalen, fôrkvoter, handelspolitikk og handelsavtaler som WTO og EØS.

NSL organiserer oppdrettere, foredlingsbedrifter og eksportører.

Skotske konkurrenter beskyldte midt på 90-tallet norske oppdrettere for å dumpe laks i EU. Alternativet til straffetoll for dumping ble innføring av en femårig lakseavtale sommeren 1997.

- Siden da har næringa befunnet seg i en unntakstilstand, sier Lindsetmo. Han poengterer at han uttaler seg på faglig grunnlag og ikke politisk, siden NSL - og alle andre - driver og diskuterer avtalen nå.

Seks hovedelementer Avtalen består av seks hovedelementer: Minstepris, overvåkningsmekanisme, eksport-tak, markedsføringsavgift, trilateralt samarbeid og konsultasjonsordning.

- Minsteprisen er ikke tungvint bare for norske eksportører. Overvåkning og kontroll binder store midler i EU-Kommisjonen. I Norge blir hvert gram fiskefôr og hvert kilo laks kontrollert. Dagens millimeter-styring kan ikke karakteriseres som en normal handelspolitisk situasjon, sier Lindsetmo.

Avtalen slår fast at norsk lakseeksport til EU ikke kan vokse mer enn maks 10 prosent i året.

- Det har aldri vært noe problem. Minsteprisen har begrenset salget av norsk laks, konstaterer Lindsetmo.

Positiv markedsføring Avtalen innførte ei økning av en markedsføringsavgift fra 0,75 prosent til tre på verdien av norsk lakseeksport. Punktet omtales gjerne som generisk (felles) markedsføring. Over fem år dreier det seg om rundt 850 millioner kroner.

- Dette har fungert positivt. Vi har fått mer midler til å markedsføre laks for i EU og vi antar at det har hatt en positiv effekt på salget av norsk, skotsk og irsk laks.

- Men er det positivt at avtalen har tvunget næringene i de tre land til å samarbeide?

- Den har bidratt til at de har løftet blikket og at den har styrket den felles interesse av økt salg. Tidligere hadde vi ikke felles tiltak.

- Men ifølge avtalen er det jo bare Norge som betaler for denne felles markedsføringa. Det kan da ikke være rimelig?

- Nei, det vil ikke være urimelig at også det to andre partene bidrar med penger i kassen.

Positivt med formalisert samarbeid Avtalen har etablert et formalisert trilateralt samarbeid mellom næringene og myndighetene i de tre land.

- Det er fint at vi har fått et forum til å diskutere i. Det er bedre å sette seg ned rundt et bord enn offentlige gjensidige anklager, handelskonflikter og det som verre er.

Avtalen har innført ei konsultasjonsordning mellom Kommisjonen, norske myndigheter og laksenæringa.

- Det var fint å få et formalisert forum som har gitt oss muligheter til å diskutere nødvendige spørsmål. Ordninga har bidratt til en bedre forståelse mellom partene, sier Lindsetmo.

NSL krever normalisert frihandel med EU