Bare på ett år økte antall sysselsatte i Sjømatnæringen med 13.000. Det går fram en ny rapport utarbeidet av forskningsinstitusjonene Menon Economics, Nofima og Norce på oppdrag fra FHF.

Det er få næringer som er så viktig som sjømatnæringen i Distrikts-Norge. Spesielt i Vest- og Nord-Norge har sjømat størst betydning for verdiskaping og sysselsetting.

De siste 15 årene har det vært en stor vekst og i fjor ble det eksportert sjømat for rekordhøye 120 milliarder kroner, ifølge rapporten. Knapt noen norsk næring har vokst mer enn sjømat de siste 15 årene. Tall fra SSB viser at primæraktivitetene har hatt en vekst i verdiskaping på rundt 250 prosent.

Bare i fjor var økningen på 8 prosent, sammenlignet med 2020. Selv om antall ansatte i sjømatnæringen også har vokst siden 2008, er den mer begrenset med bare 41 prosent. I 2021 økte antall sysselsatte med 4 prosent.

Rapporten viser også at det ble generert netto verdiskaping for 120 milliarder kroner i sjømatnæringen i fjor, inkludert ringvirkninger. Det er en økning på rundt 10 milliarder kroner fra 2020 og på et historisk høyt nivå.

Verdiskapingen i sjømatnæringen la grunnlag for samlede skatteinntekter på 34 milliarder kroner i 2021.

Fem store sjømatfylker

Undersøkelsene i rapporten viser at den kraftigste verdiskapingen i 2021 var i Møre og Romsdal med 13 milliarder kroner, tett fulgt av Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag som alle har en verdiskaping mellom 11 og 12 milliarder kroner. Totalt bidrar selskapene i disse fem fylkene med 60 milliarder kroner i verdiskaping som er rundt 88 prosent av sjømatnæringens samlede verdiskaping.

Ålesund og Frøya størst

Målet etter total verdiskaping er det Ålesund, tett fulgt av Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja som er de største sjømatkommunene i landet i 2021, målt etter verdiskaping.

I Ålesund er det leverandørnæringen, fiskeriene og fiskeindustrien som står for en stor del av verdiskapingen. Kommunen var i fjor den viktigste enkeltkommunen i alle disse hovedgruppene.

I Trøndelag er det Frøya som i 2021 var den største enkeltkommunen innen hovedgruppene akvakultur og salgsaktivitet. Næringslivet i distriktskommunen er sentrert rundt sjømatnæringen og det er ingen hemmelighet at verdiskapingen løftes voldsomt av Kvervas holdingselskap og Kverva industrier. Kommunen får også tilført mye av overskuddet fra konsernet.

At Bergen og Ålesund ligger høyt på listen når det gjelder omsetning og verdiskaping innen sjømatnæringen, skyldes at det er store byer som har hovedkontorfunksjoner mange selskaper og leverandørindustri.

Eksport av sjømat øker

Økning i eksporten av norsk sjømat forklarer det meste av den markante økningen i omsetning og verdiskaping i næringen. I fjor utgjorde sjømat 21 prosent av fastlandseksporten, en økning på 7 prosent siden 2012 da den var på 14 prosent.

I 2021 ble det eksportert 2,7 millioner tonn sjømat til en verdi av 117 milliarder kroner, ifølge handelsstatistikk fra SSB1. Dette var ny bestenotering og rekordhøyt eksportvolum sammen med høye priser, er forklaringen.

Eksportverdien falt i koronaåret 2020 på grunn av redusert etterspørsel, men hentet seg raskt inn igjen i fjor.

Mest til Europa

I 2021 kom to av tre eksportkroner i sjømatnæringen fra Europa. Samtidig vokser eksporten til de oversjøiske markedene i Asia og USA kraftig, og det er i disse markedene vi finner det største vekstpotensialet fremover.

Polen tok i 2021 imot hele 284.610 tonn norsk fisk, fordelt på laks, sild og torsk. Økningen de siste ti årene har vært på 78 prosent. Danmark følger etter med 275.000 tonn, etterfulgt av Frankrike med 134.970 tonn. Spania, Storbritannia, Italia, Sverige og Tyskland tar også imot store mengder norsk sjømat.

Ringvirkninger

Utover verdier som sysselsetting, verdiskaping og skatt i egne bedrifter, skapes det ringvirkninger i gjennom kjøp av varer og tjenester utenfor verdikjeden også.

Menons ringvirkningsmodell har beregnet at sjømatnæringen i fjor sysselsatte 106.000. Målt i årsverk som er antall arbeidsplasser omregnet i antall heltidsstillinger, ser man en samlet sysselsettingseffekt på rundt 90.500 arbeidsplasser. Dette er en betydelig oppgang med 13.000 sysselsatte fra 2020.

53.300 sysselsatte jobber innen sjømat inkludert den spesialiserte leverandørnæringen, mens etterspørselen fra sjømatbedriftene legger grunnlag for om lag 52.600 arbeidsplasser i tilstøtende næringer, såkalt indirekte sysselsetting. Økningen fra 2020 er jevnt fordelt mellom de direkte og indirekte sysselsettingseffektene.

Havbruk øker

Mens det i fiskeindustrileddet er nokså jevnt fordelt mellom fiskeri med rundt 19.000 sysselsatte og akvakultur med rundt 15.500 sysselsatte, er om lag 80 prosent av sysselsettingen i leverandørindustrien og salgsaktiviteten knyttet til akvakultur.

Den samlede sysselsettingen fra akvakultur er estimert til 62.500, tilsvarende 60 prosent av sjømatnæringens samlede sysselsettingseffekter, mens det er estimert 43.600 sysselsatte i fiske og fangst.

I akvakulturnæringen ser vi at det skapes omtrent like mange arbeidsplasser i indirekte virksomhet som i den direkte virksomheten. I fiskeriene er ringvirkningene mye mindre, hvor de indirekte virkningene er under 30 prosent av de direkte.

Fiskeriene høster av ville ressurser, og kjøper dermed mindre av andre innsatsfaktorer enn oppdrett og industrileddet gjør.