Nye koronatiltak for arbeidstakere fra røde land: Mer enn halvparten av arbeiderne i fiskeindustrien er utlendinger

Tirsdag ettermiddag besøkte fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen et par av bedriftene til Salten Fiskeindustri i Bodø. Bak hvitfisk-selskapet står der laksepenger. Største aksjonær er Salten Aqua med 32 prosent.

Både statsråden og administrerende direktør Sigurd Rydland i Salten Fiskeindustri avkrefter at Ingebrigtsen besøker bedriften for å diskutere spesielle tiltak for å avhjelpe koronasituasjonen.

IntraFish treffer dem på Nordnorsk Klippfisk Kompani, som er ett datterselskapene til Salten Fiskeindustri. Avisa Nordland (AN) meldte tirsdag at den hypermoderne klippfisk-produsenten er hardt rammet av koronapandemien. Markedet for norsk bacalao har fått seg en knekk. Kompaniet kjører kun med én tredel av full kapasitet.

Årsaken er avsetnings- og betalingsproblemer i korona-rammede Brasil, som utgjør 70 prosent av markedet for Bodø-bedriften.

Statsråd benekter gavepakke

AN skriver at Rydland mener at regjeringens støtteordninger er for puslete.

– Det er rent tilfeldig at avisoppslaget står samme dag som jeg besøker bedriften. Jeg var innom Rydland i forrige uke og vi ble ikke ferdigsnakket. Jeg ønsker innspill om hva regjeringen bør gjøre for å stimulere til økt bearbeiding av sjømat i Norge, sier Høyre-statsråden til IntraFish.

Han er bodøværing og næringsdrivende og kjenner godt til lokal forretningsvirksomhet.

– Jeg sier ikke nei takk dersom fiskeriministeren har med seg en hjelpepakke, men jeg forventer ikke at han har det i dag, sier Rydland til IntraFish.

– Har du med deg en gavepakke til Klippfisk Kompaniet?

– Nei, men staten har brukt store midler på å avhjelpe de kortsiktige virkningene av pandemien. staten kan ikke dekke all risiko. Vi har dog definert sjømatnæringa som samfunnskritisk virksomhet, sier Ingebrigtsen.

Mer enn halvparten fra utlandet

Norsk fiskeindustri består av rundt 380 bedrifter langs kysten og innover i fjordene.

Der jobber nesten 15.000 mennesker, men ingen vet eksakt hvor mange. Rundt 6.000 av dem jobber på lakseslakteriene og med foredling av rød fisk.

– Mer enn halvparten av de sysselsatte i sjømat-industrien har utenlandsk statsborgerskap, men de fleste av dem har norsk bostedsadresse. Kanskje et par tusen kommer til Norge for å jobbe i maks tre måneder om gangen, men det er vanskelig å anslå, fordi de er ansatt i bemanningsforetak og kommer følgelig ikke med i Statistisk sentralbyrås statistikk over ansatte i fiskeindustrien, sier Bjørn Inge Bendiksen til IntraFish.

Han er forsker hos Nofima i Tromsø.

Bemanningsbransjen sysselsetter totalt nærmere 90.000 mennesker i Norge. Bare noen prosenter av dem jobber med sjømat.

Eksempel Salten Salmon

Eksempler på tilstanden i norsk fiskeindustri er datterbedriftene til laksekonsernet Salten Aqua som driver i Bodø-regionen.

Salten Salmon er en ny filetfabrikk som ligger i industriområdet Rønvikleira i Bodø by. Den har 39 fast ansatte pluss 12 tilkallingsvikarer.

– Mange av dem har utenlandsk opprinnelse, men de er bosatt i Bodø, sier viseadministrerende direktør Jarle Solemdal i Salten Aqua til IntraFish.

Bedriften har ingen smittede eller medarbeidere i karantene.

– Vi har kjørt et strengt smittehygienisk regime siden koronapandemien kom, og det er det ingen endring på nå.

– Men hva med de nye og strengere tiltakene som regjeringen kunngjorde mandag. Får de følger for dere?

– De nye tiltakene får små konsekvenser for oss, sier han.

– Polakkene en velsignelse for Norge

Salten Salmon holder til i en fabrikkbygning som tidligere huset fiskeforedlingsbedriften MaxMat.

I 2014 fikk MaxMat besøk av Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski og utenriksminister Børge Brende.

Sikorski ønsket å treffe landsmenn som jobbet med norsk laks. De to statsrådene fikk omvisning på fabrikken, tett fulgt av sikkerhetsvakter, ambassadører, embetsmenn og journalister.

Den gang jobbet der 120 personer. 20 av dem var polske.

– Vi er heldige som har dere her, sa statsråd Brende til en gruppe polske arbeidere som fulgte med på viraken.

Krav til regjeringen

Salten N950 er Salten Aqua-konsernets slakteri. Det ligger på Sørarnøy i Gildeskål kommune, rundt en halv time med hurtigbåt fra Bodø.

Slakteriet har 36 fast ansatte. Alle er bosatt i Gildeskål eller Bodø.

Ni personer er leid inn fra Slovakia. De har vært på øya og i Bodø siden slutten av september og skal etter planen bli fram til jul.

Likeledes er seks personer innleid fra Norge. Også de skal være fram til jul.

Slakteriet stenger for utbygging første halvår 2021.

– Underleverandører benytter en del innleid arbeidskraft. Det kan bli kritisk for framdriften av prosjektet, sier Solemdal.

Hans krav til regjeringen er at den ikke strammer for mye til i områder der det er lite smitte.

– Og ikke gjør det umulig med utenlandsk arbeidskraft og for utenlandske leverandører, sier viseadministrerende.

Sju rammet av covid-19

Ett av datterselskapene, Salten Smolt, er rammet av koronasmitte. Salten Smolt er i ferd med å reise et nytt settefiskanlegg like ved siden av det gamle. Første spadetak ble satt i fjor høst og planlagt åpning er i februar-mars 2022.

Nå er sju av i alt 40 bygningsarbeidere satt i karantene og isolert i en brakkerigg. Østeuropeerne jobber for et norsk betongfirma som Salten Smolt har leid inn.

– Vi er nå bekymret for framdriften av prosjektet, sier daglig leder Børge Andreassen hos smolt-produsenten til IntraFish.

Men han presiserer at de smittede har vært i karantene fra de ankom i påvente av prøvesvar på koronatester. De har ikke vært ute blant folk. De får mat og nødvendigheter levet på døra. Og bedriften er i tett dialog med smittevernoverlegen i Bodø.

Salten Smolt har krevd at arbeiderne skulle testes i hjemlandet før de kom til Norge. Bedriften har derved innført strengere regler enn de nasjonale i Norge. Sannsynligvis er det én person som har smittet de seks andre.

Ingen av de 15 ansatte i Salten Smolt er smittet.

Halvparten utlendinger

Salten Fiskeindustri har 12 ansatte på klippfisk-fabrikken, 12 på en annen foredlingsbedrift på Alstad i Bodø, og 15 i Tysfjord som ligger drøyt tre timer med bil nord for Bodø.

Rundt halvparten av de ansatte er utlendinger.

– Er det folk som til stadighet reiser inn og ut av Norge?

– Nei, de er bosatt enten her i Bodø eller i Tysfjord. Uten dem kunne vi ikke drevet, hverken vi eller andre norske fiskeindustribedrifter. Utlendingene gjør oss bedre. Jeg er glad i mangfold. Nettopp det at vi representerer forskjellige kulturer, gjør at vi får til noe bedre sammen, sier Rydland.

Advarte mot avhengighet

På en pressekonferanse mandag sa statsminister Erna Solberg følgende om koronapandemien, ifølge NTB:

– Vi er nå i en spesielt eksepsjonell situasjon; vi kan ikke verne alle, og du bør ikke bare være avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å få jobben gjort. Alle må regne med at koronapandemien, også i norsk næringsliv, gjør at det er vanskeligere å drive på samme måte som tidligere.

– Hva mener du om det?

– Den uttalelsen likner ikke Erna. Sa hun virkelig at vi ikke skal være avhengige av utenlandsk arbeidskraft? Jeg tror ikke det. Men i så fall må hun skynde seg å venne seg til det. I løpet av de siste 20 årene kunne vi ikke vært foruten utenlandsk arbeidskraft i norsk fiskeindustri. Det har ikke vært mulig å rekruttere tilstrekkelig mange nordmenn – og i Tysfjord har det vært helt umulig, sier Rydland.

Lys i tunnelen

Fiskeriministeren lar seg ikke slå ut av covid-19-problemene.

– Historisk vet vi at det kommer noe godt ut av kriser, men akkurat nå vet vi ikke hva. staten avhjelper på situasjonen gjennom spesielle tiltak. Levedyktige bedrifter vil komme seg gjennom. Nystartede bedrifter vil uansett befinne seg i dødens dal inntil de slår gjennom i markedet, sier Ingebrigtsen.

– Jo, vil skal gjennom en lang og trang tunnel, men jeg håper at ikke lyset i andre enden er en laksetrailer, slik som de sier på Senja, ler Rydland med henvisning til utfordringer med lakseveiene i Troms.

Rydland legger til at myndigheter og politikere må bli seg mer bevisste på hvor viktig sjømateksporten er for nasjonen.

– Jo, det er en bevissthet som stadig vokser seg sterkere, særlig nå når vi vet at olja sakte er i ferd med å fases ut. Bærekraftig vekst innen laks og de andre sjømatnæringene vil bli viktigere for Norge framover, sier Ingebrigtsen.

Les også:

Nye koronatiltak, men ved Salmars lakseslakteri på Frøya går driften som normalt

Havets Døgn: Oppdrettsselskapene frir til studentene

– Polakkene en velsignelse for Norge