Tirsdag arrangerer Norsk Forening for Stålproduksjoner sin årlige «Norsk Offshore Havbruksdag». Rundt 120 konferansedeltakere var samlet i det underjordiske konferansesenteret Felix på Aker Brygge, hvor de fikk både julekaker og faglig påfyll.

Ole Andreas Flagstad fra DNV GL var en av flere foredragsholdere. Han hadde gjennomført et prosjekt, hvor de hadde sett på offshore havbruk i ulike land.

– Hvorfor skal egentlig næringen gå utaskjærs? Det er press på aktørene, men det handler også om å søke muligheter, sa Flagstad.

Han viste til tall fra FN, som oppsummerer verdens totale akvakulturproduksjon til 106 millioner tonn i året. Verdien er 163 milliarder dollar.

– Om vi ser på marint fiskeoppdrett isolert sett er Norge og Kina omtrent like store. Vi to produserer omtrent halvparten av den marine fisken i verden, men om en ser på verdi, blir vår andel forholdsvis stor, sa Flagstad.

Flere utfordringer

DNV–mannen delte inn utfordringen med offshore havbruk i tre kategorier.

– Det er utfordringer for fisken, for de ansatte og for utstyret.

Fisken kan tilpasses gjennom avl, genredigering, vaksiner og så videre.

– Når det gjelder personell, kan det være risikofullt å ha folk på værharde steder hele tiden. Vi kommer nok til å se løsninger med mer overføring av data. Vi snakker om digitalisering, automatisering og fjernstyrte systemer.

Flere arter

Noen av de artene DNV GL hadde identifisert produseres offshore, er cobi og tunfisk – samt laks ulike steder.

- Vi ser at verftet som bygget havmerden til Salmar har meldt at de har fått kontrakt på bygging av tre tilsvarende enheter. Den første er etter sigende allerede bygget, og har hatt fisk i seg i 3–4 måneder allerede.

Han hadde også kommet over et initiativ for lakseproduksjon i Sørkinahavet, hvor overflatetemperaturen er for varm.

– Derfor skal de senke merden til bunnen, hvor vannet er kaldt nok. Så vil de legge inn dykkerklokkeløsninger som skal sørge for tilstrekkelig oksygen. Anlegget er tiltenkt plassert 75 miles ut fra kysten, noe som også kan være politisk motivert for å markere seg i grensen mot Filippinene.

Kontainerskip i Sør–Korea

DNV GL har også merket seg selskapet Polaris Shipping, som ved hjelp av Changhe Marine Industry vil bygge om et kontainerskip til bruk i lakseoppdrett.

– Skipet skal utstyres med utstyr slik at det skal kunne pumpe opp vann fra dyp som har riktig temperatur.

I Panama har selskapene Open Blue og Innova Sea produksjon av cobia i et anlegg som ligger 12–13 kilometer fra kysten.

Tror tunfisk kan bli stort

I Japan har to ulike initiativer nå klart oppdrett av tunfisk, ifølge Flagstad. Det vanlige er at produksjonen av tunfisk skjer ved fangst av småfisk som en avler opp, men disse skal altså ha produsert hele veien fra rogn til ferdigfisk.

– Hvis dette går videre, er det et eventyr som vi være minst like stort som lakseeventyret, mente Flagstad.

I 2017 var volumet med 100 prosent oppdrettet tunfisk på rundt 1.000 tonn.

– I Japan omsettes oppdrettsfisken til 230 kroner kiloen i butikken, noe som er rundt 15 prosent høyere enn villfanget, oppdrettet tunfisk. Det er interessant.

Tross alle de ulike initiativene rundt omkring i verden mener Flagstad at Norge har best forutsetninger.

– Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at Norge er det landet i verden som har best muligheter til å få til vekst i offshore havbruk. Så er det viktig at vi har et godt regelverket som ligger i bunn.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook,Linkedin ogTwitter, ellerabonner på vårt daglige nyhetsbrev.Her finner du ett sett med ordforklaringer for næringen.