De aller fleste ser idiotien i påstanden, unntaket er redaksjonen i NRK Brennpunkt. De brukte samme argumentasjon i programmet ”Fiskeoppdrett tømmer havet” 17. mars i år. Vinklingen normalt oppegående personer ville ta, er at oksehalesuppe er en meget fornuftig utnyttelse av et biprodukt med få andre anvendelser.

Verdens fiskerier lander årlig ca 100 millioner tonn fisk. En plass mellom 50 og 60 % av dette er innvoller, skinn, hoder, blod og bein som ikke i vesentlig grad er egnet som menneskemat. En langt bedre anvendelse enn å dumpe avfallet på fyllinger eller i sjø, er å bruke det til å lage fiskemel og fiskeolje. På verdensbasis dumpes det fortsatt en plass mellom 20 og 30 millioner tonn bifangst og biprodukter. Dette tilsvarer den mengde fisk og fiskeprodukter det lages mel og olje av i dag.

Fiskemel og fiskeolje produseres, som vist i programmet, også av pelagiske fisk som i liten grad brukes som menneskeføde. Dette fordi det mangler et marked, fisken ikke har en etterspurt kvalitet eller at den er tilstede i kvantum som gjør det vanskelig på produsere menneskemat. I Norge tillates det ikke å bruke sild eller makrell til fiskemel.

Verdens produksjon av fiskemel og fiskeolje har vært på samme nivå de siste 20-30 år, ca 5-6 millioner tonn fiskemel og ca 1 million tonn fiskeolje. Tidligere har fiskemel gått til oppfôring av fjørfe og svin, mens fiskeolje ble hydrolysert og gikk til margarin og såpe. Fisk utnytter fôret dobbelt så godt som svin og fjørfe. Vi får derfor dobbelt så mye mat igjen ved å fôre fiskemelet til laks sammenlignet med svin og fjørfe. Hydrolysering av marint fett ødela sunt fett med høye nivåer av omega-3 fettsyrer. I laksen blir fettet tatt vare på og omdannet til spiselig vare.

Netto forbruk av marint protein for å produsere 1 kg laks er ca 220 g og gir ca 120 g spiselig lakseprotein. Det betyr rett nok at vi i dag bruker mer fiskeprotein enn vi får igjen i oppdrettslaksen, men det er ikke proteiner vi tar ut av munnen på sultne mennesker. Det er proteiner som enten ville ha endt opp på fyllinger eller endt i dårligere anvendelser enn laksefôr.

Dersom vi høster marine ressurser på en fornuftig og god måte, kan vi hente ut både sunn mat og gode fôrressurser i store mengder med små varige økologiske påvirkninger. Det er skuffende at statskanalen NRK mangler både kompetanse og vilje til å gi en sakelig framstilling. I alle sektorer finnes det useriøse og ansvarsløse aktører. Trøsten i denne sammenheng er at programmet måtte til Island for å finne skurkene, og at forprodusenten EWOS umiddelbart krevde en omlegging av praksis og rutiner ved de islandske fabrikkene. NRK burde være i stand til å ha to tanker i hodet samtidig!

Da hadde de sett at lakseoppdrett faktisk bidrar til å skaffe folk sunn mat og at det legges stor innsats i å forvalte fiskeriressursene på en god måte.

Det er en alvorlig feilinformasjon å framstille høsting av marine ressurser og akvakultur som generell miljøkriminalitet uten å sammenligne med alternative produkter. Det hersker ingen tvil om at vegetarianere forbruker mindre naturressurser enn oss som går på blandet diett. Det hersker heller ingen tvil om at fisk, enten villfanget eller oppdrettet, kommer meget gunstig ut i sammenligning med landbrukets kjøttproduksjon. Det gjelder både når det går på ressursforbruk og ikke minst når det gjelder varige påvirkninger på økosystemene.

Professor Ole Torrissen

Pro-dekan ved Fakultetet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø

OtO@hibo.no

Nyheter

Oksehalesuppe –- en ressursmessig katastrofe