Oppdretterne kan få skatteregning på 15 milliarder kroner mer enn først anslått for grunnrenteskatten i år

(Saken er oppdatert torsdag ettermiddag med svar fra Finansdepartementet, red.anm)

En setning på side 54 i lakseskatt-forslaget har skapt diskusjoner blant eksperter på sosiale medier. Der står det:

«Det gis ikke fradrag for den nedskrevne delen av driftsmidlene og ikke fradrag for verdien av biomassen.»

Denne setningen kan i ytterste forstand bety at oppdretterne må ut med en mye høyere skatteregning enn først antatt neste år.

Økonomiprofessor Bård Misund peker på at staten kan få inn opptil 15 milliarder kroner ekstra i grunnrenteskatt for 2023 fra oppdrettsnæringen.

Dette kommer i tillegg til det som er på usikkert grunnlag anslått til å være 3,5 milliarder kroner i proveny, ifølge Finansdepartementet.

Sjømat Norge har anslått at skatten kan bli 8,4 milliarder kroner.

Totalt kan altså grunnrenten da bli på 23,4 milliarder kroner for 2023.

– Det bør komme en avklaring. Børsnoterte selskaper må jo rapportere lønnsomhet etter skatt per første kvartal i mai, sier Misund til Intrafish.

Får ikke trekke fra kostnader til fisk

Dette fordi det i lovforslaget om grunnrente på havbruk står at det ikke gis fradrag for verdien av fisk i sjø før 1. januar 2023.

Det vil si at man ikke kan trekke fra kostnader man har hatt på den fisken som står i merdene ved utgangen av 2022 på grunnrenteskatten.

– Det står litt kryptisk i en bisetning i lovforslaget på side 54 at det kan ikke oppdretterne gjøre, sier Misund til Intrafish.

Ved utgangen av 2022 sto det 882.603 tonn laks og regnbueørret igjen i merdene i Norge, ifølge biomassestatistikk fra Fiskeridirektoratet.

Hvis man setter en produksjonskostnad på 50 kroner per kilo og ganger dette opp med mengden fisk, altså biomasse, får man 44,1 milliarder kroner i påløpte kostnader.

– Dette er kostnader som oppdretterne har betalt, eller som påløp i 2022 eller tidligere, for å få frem fisken. Det kan være kostnader til smolt og fiskefôr, sier professor Misund til Intrafish.

Disse kostnadene kan man trekke fra mot 22 prosent selskapsskatt i 2022. Det store spørsmålet er om verdien på biomassen også kan trekkes fra grunnrenten.

– Kommer til å bli mye finansakrobatikk

Les mer

Kan være utilsiktet

– Man skal fôre fisken opp til slaktevekt og selge fisken i 2023 og 2024. Og den inntekten blir skattlagt med både selskapsskatt og grunnrenteskatt, 57 prosent totalt, sier Misund.

Han presiserer:

– Hvis det stemmer at fradraget på investeringer i fisk i sjø per 31.12 2022 kun går til fradrag mot selskapsskatten på 22 prosent, mens inntekten skattlegges 57 prosent. Da behandler ikke skattesystemet inntekter og kostnader symmetrisk og skatteregningen kan bli ganske høy.

– Hvis man ikke får lov til å trekke fra de 44 milliardene mot grunnrenteskatten, kan man ta 44 milliarder og gange det med skattesatsen på 35 prosent. Da får man 15 milliarder kroner i ekstra skatt.

Misund sier at både han og professorkollega Ragnar Tveterås, samt Alsaker Fjordbruk, pekte på denne problemstillingen i høringssvaret.

Misund tar forbehold om at denne formuleringen i proposisjonen er feil, eller at det ikke en tilsiktet konsekvens av lovforslaget.

– Ville ikke vært i tråd med et symmetrisk skattesystem

Intrafish ba onsdag om en avklaring og kommentar til ordlyden i proposisjonen fra Finansdepartementet.

Torsdag ettermiddag skriver Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) i en epost at i selskapsskatten er det åpnet for at laksekostnader kan fradragsføres umiddelbart i stedet for at kostnadene fradragsføres året inntektene opptjenes. Det er lagt opp den samme tidfestingen i grunnrenteskatten, der selskapene får fradrag for settefisk og fôrkostnader i det året kostnaden påløper.

– Forslaget til grunnrenteskatt er utformet slik at staten tar en symmetrisk (lik) andel av kostnader som inntekter. Å gi fradrag for laksekostnader også for fjoråret, ville innebære at det for skatteåret 2023 både gis løpende fradrag for laksekostnader i 2022 og 2023, mens bare inntekter for 2023 blir beskattet. I praksis betyr det at en gir fradrag for 2 års kostnader, men bare 1 års inntekt. Det ville ikke vært i tråd med et symmetrisk skattesystem, skriver Grimstad.

Intrafish har spurt om i hvilken grad Finansdepartementet har tatt høyde for om dette vil påvirke inntektene fra grunnrenteskatten i 2023, men har ikke fått svar på dette.

– Svært urimelig

Advokat Grunde Bruland i Wikborg Rein sier at de også har merket seg den ordlyden i proposisjonen.

– Og det fremstår som svært urimelig at man i realiteten skal bli grunnrentebeskattet for verdistigning som har skjedd før årsskiftet, mens man ikke får fradrag for kostnadene eller inngangsverdien. Hvorvidt det er gjennomtenkt eller ikke må vi jo grave oss mer ned i. Men det er et åpenbart et punkt for oppfølging, sier Bruland.

– Og så skal også de aktuelle lovbestemmelsene først vedtas i Stortinget, inkludert eventuelle overgangsbestemmelser. Det er fullt mulig å rette på denne type ting i stortingsbehandlingen.

– Hvilke konsekvenser kan dette få?

– Særlig for 2023 blir det svært urimelig. Med manglende overgangsbestemmelser, får jo hele forslaget en ganske høy karakter av tilbakevirkende kraft. Hvis det blir stående, må man inn og vurdere hvilke konsekvenser en slik tilbakevirkning har for lovligheten av denne konkrete delen av forslaget. Det blir interessant å se Justisdepartementets vurdering av grunnlovsspørsmålet når den blir offentlig.

– Lukter det rettssaker?

– Det er det for tidlig å si noe om, men vi vil anta det blir grundig vurdert fremover.

– Ordlyden i lovforslaget er veldig klar

Advokat og partner i PwC, Kjetil Raknerud leser også ordlyden i proposisjonen dit hen at dette vil kunne utløse en høy skatteregning for oppretterne.

– Man kan få slike effekter når man justerer skattesatser opp eller ned, som med selskapsskatten, men det er vanligvis små justeringer som gjør at effekten ikke blir betydelig, sier Raknerud til Intrafish.

– Her er det en litt annen situasjon, det blir innført en helt ny skatt og beløpets størrelse er mye høyere. Det er litt annerledes enn å justere på satser, fortsetter han.

– Vanskelig å lese på en annen måte

– Jeg håper det er en feil jeg også, men jeg synes den ordlyden i lovforslaget er veldig klar. Det er vanskelig å lese det på en annen måte enn at man vil få denne effekten.

– Skatten for 2023 som betales i 2024 vil da bli betydelig høyere, sier Raknerud.

Denne effekten vil gjelde så lenge man har fisk fra 2022 og tidligere som skal slaktes fremover. Kostnader til fisk som settes ut etter 1. januar 2023 vil man få fradrag for.

– Jeg skal ikke spekulere i hva Finansdepartementet har tenkt, men i og med at det står så tydelig, fremstår det som det er en villet effekt. I innledningen i avsnittet er man inne på fradrag for historiske investeringer. De har bestemt seg for at det ikke gis fradrag for historiske investeringer, og gir det heller ikke for biomasse, påpeker advokaten.